Alle vil ha opera!

Ennå er det bare tidlig ettermiddag inne på Kunsthøgskolen i Oslo, men allerede er de sterkeste følelser i sving i skolens største sal. Det er Rodolfo som nettopp har møtt Mimi i operaen La Bohemé av Giacomo Puccini — og livet skal aldri bli det samme igjen for noen av dem eller vennene deres

Linnéa Edander og Simon Grønås i rollene som Mimis venninne Musetta og Rodolfo som spiller og synger det hele ut for oss, som glødende, unge mennesker på et loft i 1890-tallets Paris. 

Edander og Grønås er masterstudenter på Operahøgskolen, som er en del av KHiO, og der har de fått godt selskap. Siden 2021 har antallet søkere til masterprogrammet ved høgskolen doblet seg. Den gang var det fire søkere per studieplass. Nå er det ti. Også søkningen til årsstudiet som tilbys, øker jevnt og trutt. Sammen med praktisk-pedagogisk utdanning i scenekunst, og et nyopprettet program for regiutdanning utgjør det en helhetlig operautdannelse der 30 studenter har plass.

Vinn-vinn

Operahøgskolens dekan Anna Einarsson tror mange og allsidige samarbeidsprosjekter er en av nøklene til å forstå økningen. 

— Vi har hatt en bevisst strategi om å synliggjøre oss gjennom å samarbeide med en rekke ulike aktører, som Oslo-Filharmonien, Kringkastingsorkestret og andre orkestre. Slik du ser her, sier hun og ser ut over de rundt 40 musikerne som ledsager sangerne vi møter på prøven. 

Einarsson nevner også en rekke andre samarbeid som har slått heldig ut for både dem og kunstfeltet: Dirigentløftet, Sparebankstiftelsen, Talent Norge, flere samarbeid som involverer barn og unge og en rekke internasjonale partnere. 

— Det er en vinn-vinn-situasjon, dette. Vår virksomhet har også en praktisk og økonomisk side, som vi må være bevisst på. Dette er en veldig dyr kunstform. Bare jagerpiloter har en dyrere utdanning enn operasangere, sier Einarsson.

Komplett pakke

— Men du — her snakker vi altså om en over 400 år gammel kunstform, kjerneverkene er 100—300 år gamle, det er dyrt, varer lenge og foregår stort sett på et språk mange av oss ikke kan. Hvor i all verden ligger attraksjonen? 

Anna Einarsson ler hjertelig og lar seg ikke finte ut. 

— Mye handler om den menneskelige stemmen. Kraften i den, uten mikrofonhjelp, er ikke noe du skal undervurdere. Husk at dette er sangere som er trent i å kunne synge over et orkester på 100 medlemmer.

Opera er en komplett pakke, mener Einarsson.

— Når du blir møtt av et fullt orkester, kor, solister i en full sceneproduksjon, da er det umulig å stå imot. Det treffer deg, fordi det er så store følelser i sving. Det er en komplett kunstform, fordi den også tar opp i seg så mange andre kunstformer.

Operaen i Bjørvika er også en viktig årsak til at kunstform har fått et kraftig oppsving i Norge, sier hun.

— Det er et helt fantastisk hus som har bidratt mye. Men også vi med våre 43.000 kvadratmeter er og har vært en viktig aktør for å få opp interessen for opera. Vi er nå Nord-Europas største kunsthøgskole, og vårt mål er å være en av Europas topp ti operautdanninger. Med våre lærerkrefter, samarbeidspartnere og fasiliteter mener jeg at dette er helt realistisk, sier Anna Einarsson.

Emosjonelt rikt

Opera er ikke bare dyrt, det er også veldig farlig. Den svenske legen og operaentusiasten Eddie Persson har undersøkt de 150 mest spilte operaene i verden, og funnet mye spennende statistikk som han i 2014 publiserte i boka Opera: död, dårar och doktorer. Blant godbitene kan det nevnes at dødsraten for sopraner er 44 prosent og tenorer 33 prosent. Vel å merke som rollefigurer.

Likevel har ikke faget skremt Linnéa Edander og Simon Grønås — sopran og tenor — heller tvert imot.

— Det finnes ingenting som slår det å jobbe med opera, sier Linnéa Edander.

— Det er en unik mulighet til å jobbe på scenen og mot publikum, med en kunstform som er så rik på emosjoner. Men det er en jobb som krever mye av deg. Vi har veldig lange dager. Det er likevel et privilegium, sier svenske Edander.

— Men du kommer også fra landet som har fostret Jenny Lind, Birgit Nilsson og Jussi Björling. Burde du ikke tatt operautdanningen der hjemme?

— Jeg kan med hånda på hjertet si at dette er den beste operautdanningen i hele Norden. Både hva gjelder kvaliteten på utdanningen, og de mange muligheter vi får til ulike samarbeid med tilstøtende kunstretninger. Så har vi også så fantastiske lokaler. De utenlandske gjestene som er innom her, er veldig imponert over det de får oppleve.

Klassisk dannelse

Simon Grønås er utdannet musikklærer og pedagog, og hadde begynt å jobbe på kulturskole da han bestemte seg for å gå operaveien. Han minner om at opera er mer enn bare noe for de største scenene, som de i Bjørvika.

— Opera finnes på så mange ulike nivåer. Norge er en liten opera-nasjon i utgangspunktet, men husk også at vi har seks-sju aktive distriktsoperaer. Og det finnes barne- og ungdomsoperaprosjekt, og mange sangere som er initiativtaker til masse gode kulturopplevelser for folk, i alle ulike former. 

Grønås mener et viktig aspekt med kunstutdanning i Norge ligger i noe så godt, gammeldags som dannelse.

— Den klassiske dannelsesbiten har forsvunnet litt i den norske universitetssektoren, med mindre du holder på med humanistiske fag. Men den skal du ikke undervurdere verdien av. Du lærer så mye av deg selv av å være på scenen og med hverandre, og det er kvaliteter som til sjuende og sist er viktige elementer i et fritt demokrati, sier Simon Grønås.

Beintøft yrke

Operastudentene har tilgang til fagkrefter som står midt i karriereløpet under sin utdanning. Aktive kunstnere som kommer inn som rådgivere, for å dele av sine kunnskaper og erfaringer.

En av disse er Operaens musikksjef Edward Gardner, som også er en internasjonalt svært anerkjent dirigent. Gjennom sin deltakelse i Dirigentløftet var han til stede da Khrono besøkte Operahøgskolen, for å rettlede de unge dirigentene som fikk prøve seg med orkester og sangere.

— Hvor krevende er egentlig operakunsten — for sangere?

— Jeg vil si den er ufattelig krevende. Tenk at vi i vår tid med alle tekniske hjelpemidler tilgjengelig i musikk, fremdeles utdanner mennesker til å synge over de største orkestrene. Den kraften, samtidig som de skal gjøre det vakkert, og med troverdig og overbevisende skuespill. Det er noe helt spesielt. 

Det er et beintøft yrke, sier Gardner.

— Mange faller fra underveis. Og de som når helt til topps, lever ikke noe lett liv. Du bekymrer deg konstant for stemmen — instrumentet ditt — du må alltid ta vare på kroppen, du er sliten etter endeløse prøver med folk som meg. Det er et tøft liv.

— Hvorfor trenger verden opera?

Gardner trekker pusten.

— La meg si det slik: 70 prosent av tida er ikke opera stor kunst. Det er så mange bevegelige elementer i sving. Det dramatiske, det visuelle, det musikalske, det vokale. Å få alt dette til å smelte sammen er utrolig vanskelig. Men når det gjør det, når alt sammen i de resterende 30 prosent av tilfellene kommer sammen og alt klaffer …, sier Gardner og ser meg rett inn i øynene.

— Det er det vakreste du kan tenke deg.

Endringslogg. 13. oktober, kl. 10.55. Rollenavn på  Linnéa Edander ble endret fra Mimi til Musetta.