Anklager universiteter og høgskoler for brudd på opphavsretten og ulovlige retningslinjer

Klagene gjelder akademikeres opphavsrett til sitt undervisningsmaterialer ved følgende institusjoner:

• KTH (Kungliga Tekniska Högskolan)
• Sveriges landbruksuniversitet
• Høgskolen i Skövde
• Gymnastikk- og idrettshøgskolen i Sverige

Universitetsläraren har fått innsyn den ene klagen mot Gymnastikk- og idrettshøgskolen som er sendt til Justisombudsmannen, som tilsvarer sivilombudsmannen i Norge. 

Universitetslærerforbundet i Sverige mener idrettshøgskolen bryter grunnloven og opphavsrettsloven ved å begrense universitetslæreres og forskeres opphavsrett i sine retningslinjer. De mener loven gir lærerne eierskap over materialet, med krav om samtykke for videre bruk.

Bestrider retningslinjer

Høgskolens retningslinjer gir lærestedet rett til å bruke lærernes undervisningsmateriale til undervisningsformål, foreta nødvendige endringer og oppdateringer i materialet, samt gjøre materialet tilgjengelig både i trykt og elektronisk form.

I Sverige har det vært en mangeårig debatt om universitetslæreres rett til sitt eget undervisningsmateriale, kjent som lærerunntaket. Dette prinsippet innebærer at lærestedet ikke har rett til å bruke undervisningsmaterialet uten lærerens godkjenning. 

Arbeidsgiverne argumenter imidlertid for at loven som gjelder i resten av arbeidsmarkedet også må gjelde for universitetsansatte. Det vil si at arbeidsgiveren har bruksrett til verk som en ansatt skaper, som en del av sine arbeidsoppgaver eller etter instruksjoner.

Debatt ● Olav Torvund

— Studenter kan ha grunner til ikke å ville offentliggjøre sine masteroppgaver. 

Unntak for lærere

Lærerunntaket er en utbredt praksis i Sverige, som gir universitets- og høgskolelærere eierskap til sine egne verk, inkludert undervisningsmateriale og forskning, selv om det er produsert som en del av deres arbeid.

Det står i sterk kontrast til det som gjelder i andre deler av arbeidsmarkedet, hvor arbeidsgiveren ofte har bruksrett til verk skapt som en del av arbeidsoppgavene.

Digital undervisning og opptak av forelesninger har ført til økte diskusjoner om hvem som eier og kan bruke innholdet. Stadig flere universiteter og høgskoler i Sverige har de siste årene innført retningslinjer som gir bruksrett til undervisningsmaterialet.

vederlagsordning

Kanskje kan du ha rett på inntil 30.000 kroner

Norsk veileder for digitale læringsressurser

Universitets- og høgskolerådet i Norge ferdigstilte i 2023 en veileder for intern deling av digitale læringsressurser som omfatter alle former for materiale som er utviklet for undervisningsformål, som opptak av undervisning, presentasjoner, disposisjoner, skriftlig undervisningsmateriale, instruksjonsvideoer, digitalt undervisningsopplegg, bilder, grafer og lydfiler.

Det står det blant annet: 

«Materiale som er frembrakt av ansatte kan som hovedregel deles i forbindelse med den konkrete undervisningssituasjonen. Bruk utover dette forutsetter derimot normalt samtykke. (...) deling åpent på internett, forutsetter derimot normalt samtykke fra rettighetshaver.»

I 2023 opprettet Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) en individuell vederlagsordning som skal gjøre det enklere for forfattere å søke om kompensasjon for bruk av deres åndsverk.

— Veldig mange akademikere har rett på kompensasjon, har generalsekretær i NFFO Arne Vestbø tidligere sagt til Khrono. Organisasjonen jobber opp mot universitets- og høgskolesektoren for å gjøre akademikere bevisst på at de kan ha rett på inntil 30.000 kroner.

Forskningsetisk utvalg

Utvalg: Hessen har ikke brutt forsknings­etiske regler