Arbeidsgivers fagforening?

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Guro Lind forsøker å svare på min kritikk av Forskerforbundets uttalelser etter årets lønnsoppgjør ved å hevde at jeg påstår at «alt er politikk», og at dette er et rent «filosofisk spørsmål». Men jeg hevder ikke det. Jeg hevder i tråd med Store norske leksikon at aktiviteter som «bidrar til felles handling og fordeling av verdier i grupper» er politikk. Dermed er Forskerforbundets ønskede lønnspolitikk like mye og lite politikk som statens, og NTLs for den del. Det er dermed en fullstendig meningsløs kritikk av staten Lind kommer med i etterkant av forhandlingene. Selvsagt vil en ny regjering føre en annen arbeidsgiverpolitikk, i tråd med de programmene partiene den utgår fra og har gått til valg på. Slik fungerer faktisk et demokrati. Om Lind er uenig i denne politikken, er løsningen å stemme på noen andre, ikke å avkreve brudd på valgløfter og politisk grunnlag i etterkant av forhandlinger hun ikke er fornøyd med.

DEBATT ● Guro Lind

Utdanning må lønne seg — også i staten

Det oppsiktsvekkende i denne saken er ikke at en ny rødgrønn regjering fører en politikk for økt sosial utjevning — en politikk med bred støtte i befolkningen, også mistenker jeg blant mange av Forskerforbundet medlemmer. Det oppsiktsvekkende er at vi nå har en fagforening som er mot utjevning og å løfte hele laget, og som tar på seg arbeidsgiverhatten og først og fremst tenker på konkurransesituasjonen opp mot privat sektor. Det er nemlig der jeg og NTL skiller lag med Forskerforbundet.

Vi er nemlig ikke mot at folk skal få uttelling for utdanning, kompetanse og ansvar — også lønnsmessig, og at alle skal ha en lønnsutvikling over tid. Men vi er ikke for en politikk for økte forskjeller, hvor folk med lang utdanning innenfor f.eks. teknologiske eller økonomiske fag skal ha en helt annen lønnsutvikling enn våre medlemmer med lang utdanning innenfor samfunnsvitenskap eller humaniora, bare fordi de står i en annen konkurransesituasjon. Men dette er altså konsekvensen av Forskerforbundets nye ståsted. Til gunst for noen av deres medlemmer, men tydelig ugunst for andre.

Debatt ● Ronny Kjelsberg

Hva er politikk i lønnsdannelsen i staten?

Og dette unnlater Lind, ganske så behendig, å svare på. Kanskje hun skjønner at det ikke nødvendigvis er så populært blant alle hennes medlemmer at Forskerforbundets lønnspolitikk nå er til forveksling lik Teknas og Akademikernes? Særlig med tanke på at nettopp «synet på lønnspolitikk, arbeidsvilkår og offentlig sektor» var den oppgitte årsaken til at Forskerforbundet meldte seg ut av Akademikerne i 2005?

Ikke vet jeg, men jeg mistenker at jeg ikke er den eneste som begynner å stusse på Linds lønnspolitiske uttalelser i offentligheten.