Siste fra forsiden:
- Siste
- Mest lest
styringsmeldingen
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Høgskolen i Innlandet styres i dag gjennom 9 lovpålagte oppgaveområder, 7 mål, 21 delmål og 66 forskjellige resultatindikatorer. Nå ønsker regjeringen å gjøre noe med mengden delmål og indikatorer utdanningsinstitusjonene må forholde seg til. Blir det en realitet, og Stortinget også stiller seg bak, så har statsråden lyttet til ønsker og råd fra ledere ved landets universiteter og høgskoler.
Regjeringen vil også innføre individuelle utviklingsavtaler for utdanningsinstitusjonene, og overordnede sektormål.
Dette kommer fram i den ferske styringsmeldingen som gikk gjennom Kongen i statsråd i dag, fredag.
Her legger regjeringen opp til at de nasjonale målene for sektoren skal være overordnede og dekke bredden av hva som forventes av resultater. Men på institusjonsnivå vil det være utviklingsavtalene som er viktige. Disse vil få mer plass i styringssystemet, men uten at det knyttes finansiering direkte til måloppnåelsen til hver institusjon.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim sier i en pressemelding at systemet i dag tar for lite hensyn til at det for eksempel er stor forskjell mellom Samisk høgskole og NTNU, både når det gjelder oppdrag og størrelse.
— Vi vil gi mer tillit og styre smartere og mer målrettet: mer i det store og mindre i det små, sier Asheim.
Mange tok til orde for mindre styring fra departementet i en høringsrunde.
«Det tunge mål- og resultatstyringselementet i dagens styringsmodell bør vendes mer mot styring som understøtter enkeltinstitusjonenes formål, roller og utviklingsbane. Ikke alt som teller kan telles, og ikke alt som telles teller», skrev Universitetet i Oslo.
Universitetet i Stavanger mente at myndighetenes styring av universitets- og høyskolesektoren samlet sett bør bli noe mindre enn i dag.
«Slå ring om autonomien ved norske universitet og sikt mot styring basert på tillit. Dersom denne tilliten er høy og stabil, så kan en spare seg for ressurskrevende prosesser for rapportering, kontroll og oppfølging», het det i innspillet.
Og Universitetet i Sørøst-Norge skrev at omfanget og detaljeringsgraden i styringen av universitetene og høyskolene må ned.
«En bedre balanse mellom legitim statlig styring og institusjonell autonomi kan bidra til mangfold. Institusjonene må ha stor grad av autonomi når det gjelder forvaltingen av egen virksomhet for å utvikle sin profil», het det fra USN.
I den ferske meldingen heter det at institusjonsvise utviklingsmål vil vise ønsket tilstand eller resultat på områder som institusjonen har en reell mulighet til å påvirke gjennom sine aktiviteter og virkemidler. Innretningen av målene kan variere noe fra institusjon til institusjon, avhengig av egenarten og utviklingsbehovet for hver enkelt institusjon, heter det.
Også rammeplanene for profesjonsutdanningene ønsker regjeringen å gjøre noe med. Regjeringen vil at utdanningsinstitusjonene skal få større frihet og mer ansvar for å utvikle disse, blant annet i samarbeid med regionale partnere i arbeidslivet.
– Det er viktig at for eksempel lærere som tar sin utdanning i Agder, har like god og relevant utdanning som en som tar utdanningen sin i Tromsø. Men vi mener dagens rammeplaner er for detaljerte og at utdanningsinstitusjonene derfor bør gis noe mer fleksibilitet til å utvikle disse utdanningene i samspill med arbeidslivet og med blikk på regionale behov, sier Asheim.
Etter jul har det vært to klare forventninger til styringsmeldingen fra regjeringen.
Den ene forventningen handler om gradsforskriften og her er det ønsker på tvers i sektoren.
I tillegg har Stortingets flertall gjennom partiene Ap, Frp og Senterpartiet klare forventninger til at det skal legges fram endringer i finansieringssystemet koblet til vektlegging av arbeidsrelevans.
Som Khrono har skrevet, blir det ingen endring i finansieringen nå. Statsråd Asheim vil ha en ny utredning, noe Frps Roy Steffensen reagerer sterkt på.
Når det gjelder gradsforskriften, blir det her en endring: Flere vil kunne utdanne psykologer, jurister og prester, men for medisin vil det bli en egen prosess.
30. september 2019 varslet daværende statsråd for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø, at hun skulle i gang med å lage en ny melding om styringspolitikk for kunnskapssektoren i Norge.
I 2023 er det 20 år siden kvalitetsreformen, og Nybø påpekte at den omfattende strukturreformen har endret universitets- og høgskolesektoren betraktelig siden reformen ble innført.
Dessuten er det innført en rekke nye krav og styringsverktøy for departementets styring med universiteter og høgskoler. Det er nye utviklingsavtaler, tildelingsbrev, måltall og nasjonale styringsparametre og en rekke andre krav og styringsgrep. Derfor ønsket regjeringen å se overordnet på hele styringen av sektoren.
— Det vil også være nyttig for Stortinget å diskutere hva Stortinget skal bestemme, hva regjeringen skal styre over og hva styrene selv skal kunne avgjøre. Derfor er det på tide å løfte blikket å se overordnet på hele styringen, mente hun.
I arbeidet med styringsmeldingen ba Kunnskapsdepartementet om innspill fra «fem vise»; tidligere NTNU-rektor Gunnar Bovim, rektor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger, viserektor Åse Gornitzka ved Universitetet i Oslo, førsteamanuensis Jonas Stein ved UiT Norges arktiske universitet og Lise Iversen Kulbrandstad, professor ved Høgskolen i Innlandet og styreleder i Nokut.
De leverte sine innspill med frist 15. februar i fjor kom med tydelig kritikk av dagens styringsordning, og pekte blant annet på overstyring og direktoratisering.
Det var også en innspillsrunde med frist i juni fjor vår som var åpen for alle.
Der kom det blant annet fram at 13 av 14 universiteter og høgskoler oppfatter direktoratenes rolle i kunnskapssektoren som et brysomt mellomledd mellom seg og Kunnskapsdepartementet.
Opprydding i direktoratene ble kjent allerede i starten av februar, som et svar på kritikken som kom om rolleblanding og uklar oppgavefordeling.
Det ble da varslet en større omorganisering av flere forvaltningsorganer under Kunnskapsdepartementet, med ett stort direktorat, såkalt tjenesteleveranseorgan, og et mindre Nokut.
Mens universitetene var samstemte i kritikken av uklar oppgavefordeling og rolleblanding blant direktoratene, var det ulike innspill om en lang rekke temaer, blant annet om mål- og resultatstyringen, rapporteringsmengden og finansieringsystemet.
Som en del av arbeidet med styringsmeldingen fikk Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) i oppdrag å evaluere utviklingsavtalene.
Disse avtalene kom inn som et nytt styringsverktøy fra 2016. Formålet med avtalene er blant annet å løfte institusjonene på områder der de ikke presterer som forventet, og dyrke ulike profiler og satsingsområder.
Ifølge evalueringen har avtalenes potensiale som et styringsverktøy så langt ikke blitt realisert, og avtalene har ikke funnet sin plass som verktøy ved styringen av universiteter og høgskoler.
Nifu-forskerne anbefalte derfor å avklare forholdet mellom utviklingsavtalene og andre styringsverktøy og generelt rydde i antall styringslag og verktøy.
Kunnskapsdepartementet selv har i forkant trukket fram følgende hovedtemaer for meldingen:
Meldingen behandles i Stortinget før sommeren.
Saken er oppdatert 19.mars klokken 13.07
Nylige artikler
Likestillingskampen virker. Men vi er ikke i mål
Når vi sparer penger på sensur, betaler studentene prisen
10 av 21 rektorer er kvinner
90 millionar til forsking på kvinnehelse
UiO-dekanene har sovet i timen
Mest leste artikler
Trond Mohn snakker ut:«Vi nordmenn er et helvetes folk. Vi er ikke rause»
Betalte ut over 34 millioner i styrehonorarer i 2025
Ho fekk «strafferunde» på avhandlinga si: Det var tungt
Ein av fem stipendiatar kjem aldri til disputas
Anbefaler studentene å reise hjem fra Jordan. Denne gjengen har bestemt seg