kjeldekritikkens dag

Åtvarar mot svartmåling. — Det kan hende at ein overdriv

Det er opplagt at ein må ta ein del ting med ei klype salt, seier førstebibliotekar Johannes Servan. Men det er ikkje nødvendigvis amerikanske tilstandar i Noreg likevel.

Førstebibliotekarane Johannes Servan og Pål Steiner har booka UiB sitt største auditorium til årets kjeldekritiske dag.
Hilde Kristin Strand
Hilde Kristin Strand Tekst:
Publisert

Verda kan verka temmeleg bekmørk for tida: Det er krig i Europa, krig i Midtausten, ein amerikansk president med ein omtrentleg omgang med fakta og høgrepopulistiske parti på frammarsj.

Med alt dette i mente, er det opplagt at ein må ta ting med ei klype salt, meiner Johannes Servan.

Han er førstebibliotekar ved Universitetsbiblioteket ved Universitetet i Bergen (UiB), og ein av dei som arrangerer Kjeldekritikkens dag på UiB 13. mars. 

Eitt tema er om det faktisk er så heilsvart: «Mange opplever økende uro knyttet til politisk polarisering, radikalisering og utviklingen i ytre høyre. Men hvor godt er denne frykten forankret i kunnskap? Hvor går grensen mellom nødvendig årvåkenhet og unødig alarmisme», heiter det om arrangementet.

Underdriv det som går bra

— Det er lett å ha ei kritisk grunninnstilling, og det er krevjande å stola på noko i det heile, seier Servan.

— Men det kan henda at ein overdriv. Både journalistar og akademia er kjappe med å peika på det som er problematisk, noko som kan gjera at folk trur at ting er verre enn dei er. Ein underdriv det som går bra — det er ikkje dei prosjekta me søkjer om forskingsmidlar til, seier han.

Pål Steiner, også han førstebibliotekar, peikar på at det ein høyrer om frå USA, er lett å importera til Noreg.

— Men har ein faktisk sensur av bøker i norske bibliotek, slik ein høyrer om frå USA, spør han.

— Kva med tradwife-debatten?

— Ja, kva med den? Det er neppe ei reell problemstilling i Noreg, men det vert løfta fram likevel, seier Steiner.

— Men meir enn tradwife kan det handla om synkande fødselstal og om at det er hektisk for småbarnsforeldre. Og den debatten har ein i Noreg, seier Servan.

Slagside

Men kva skjer dersom ein berre får med seg éi side av ein debatt, eller berre høyrer og les det som støttar opp under det ein sjølv meiner frå før? Førstebibliotekar Servan nyttar seg sjølv som døme:

— Eg høyrer mykje podkast. Når eg ser på kva eg får opp forslag om å lytta til, til dømes gjennom Spotify, får eg opp mykje at det eg plar høyra på. Men innimellom får eg opp det ein kan kalla høgrevridde podkastar, fordi det er det som generelt er mykje lytta til. Min første tanke er å velja desse vekk, men bør eg det, spør han.

Han svarar sjølv: 

— Ei sterk slagside den eine eller den andre vegen kan trua tankefridomen. Samtidig kan fordommar vera uttrykk for god dømmekraft, som til dømes skepsis mot ekstreme posisjoner som truar demokrati og den akademiske fridommen.

Kom frå Sverige

Kjeldekritikkens dag vart arrangert i Noreg for første gong i fjor, men i Sverige har ein hatt ein eigen dag for kjeldekritikk heilt sidan 2017. I år er det arrangement fleire stader i Noreg.

Den nasjonale markeringa skjer på Deichman Bjørvika, som eit samarbeid mellom biblioteket og faktisk.no.

Faktisk.no har også laga eit eige opplegg for norske skuleklassar. I år er mellom anna krig og sosiale medium tema — kan ein stola på dei krigsbileta ein får opp gjennom desse plattformene?

— Det er lett å tenka at kjeldekritikk er noko ein driv med i masteroppgåver. Men det handlar om dei brillene ein ser verda gjennom. Kven kan ein stola på når det gjeld informasjonen som kjem, spurde Sølve Kuraas Karlsen, leiar for Tenk, som er faktisk.no si skulesatsing, då Khrono snakka med han i fjor.

Let seg riva med

Pål Steiner er oppteken av at det når ein skal undervisa unge studentar, er viktig at ein har noko kunnskap om kva som rører seg mellom anna i podkastuniverset. 

— Dersom ein er kritisk til noko, er algoritmane styrt slik at ein får inn mindre av dette. Då misser ein meiningsmangfaldet, seier han.

I fjor var kjeldekritikkens dag i Bergen heilt fullteikna. I år har arrangørane booka eit større lokale.

— Kven ønskjer de at skal koma?

— Det kjem mange lærarar, og forskarar som jobbar med kontroversielle tema. Men me håpar også at mange studentar vil koma, seier Steiner.

Han viser til undersøkingar som viser at det er dei yngste og dei eldste som er dårlegast når det kjem til kjeldekritikk, og at dei yngste mediebrukarane lett kan lata seg riva med.

— Kjeldekritikk er ein levande kompetanse. Den må halda tritt med stadige endringar i samfunnet, seier Servan.

universitetsbiblioteket nyheter kildekritikk usa universitetet i bergen
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Skal drøfta høgare løn med direktøren

    Hilde Kristin Strand

    Som Khrono har skrive har høgskuledirektør Jan Olav Baarøy ved Høgskulen i Volda sagt ja til å ikkje få dekka heimreise gjennom ein pendlaravtale, men i staden få høgare løn. Høgskulestyret vedtok 12. mars å gi rektor fullmakt til å forhandla fram ein justert arbeidsavtale.

    Baarøy pedlar frå Førde, og hadde krav på å få dekka ei heimreise i veka. Prisen for eit arbeidsår er rekna ut til å vera omlag 85.000 kroner, kom det fram i saka høgskulestyret handsama bak lukka dører.

    Jan Olav Baarøy bur i Volda i vekene og i Førde med familien i helgene.

  • Forskings­fartøy i hamn på Sri Lanka

    Njord V. Svendsen

    Det norske forskingsfartøyet «Dr. Fridtjof Nansen» kom natt til torsdag til hamn i Colombo på Sri Lanka. Skipet la for vel ei veke sidan frå kai i Muskat i Oman, etter at det ikkje lenger blei vurdert som trygt å operere i området etter krigsutbrotet i Midt-Austen.

    «Dr. Fridtjof Nansen» skulle etter planen på forskingstokt i farvatna utanfor Oman då det vart avgjort at tryggleiksrisikoen gjorde det nødvendig å segle ut av området. Det var då 20 norske om bord. Kvar skipet skulle segle var lenge uklart.

    «Dr. Fridtjof Nansen» måtte avbryte forskingstokt i Midtausten etter krigsutbrotet.

    – Vi tok denne avgjerda utifrå ei totalvurdering av sikkerheitssituasjonen i området, og i samråd med Norad, FAO og Utanriksdepartementet. Det er på noverande tidspunkt ikkje mogleg å seia når skipet kan ta opp igjen den planlagde tokt-aktivitet i Oman, seier rederisjef Inge André Utåker.

    Alle som er på «Dr. Fridtjof Nansen» blir ivaretatt om bord og ved ankomst Colombo. Havforskingsinstituttet samarbeider med, mellom anna, Sjømannskyrkja for å sikre god oppfølgjing. Det vil også vera eit tilbod på plass ved behov etter heimkomst til Noreg, ifølgje Havforskingsinstituttet.

    Det blir no planlagt for at forskingsfartøyet vil kunne starte opp vitskapeleg arbeid i området rundt Sri Lanka så snart som mogleg etter dette.

    Dr. Fridtjof Nansen er utleigd, via FN-organisasjonen FAO, til omanske styresmakter, for å kartleggja fiskeriressursane langs kysten av Oman.

    Forskingsfartøyet er eigd av Norad og blir drifta av Havforskingsinstituttet. Primært blir Dr. Fridtjof Nansen nytta i «Nansen-programmet», eit samarbeid mellom HI, Norad og FAO.

  • Kan miste retten til å drive fagskole

    Joar Hystad

    Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut) varsler at Din Kompetanse Fagskole kan miste retten til å drive fagskole.

    Skolen, som har over 2000 studenter, risikerer også et krav på 27 millioner kroner, skriver NRK.

    Nokut mener offentlige tilskudd ikke er brukt til studentenes beste, slik loven krever, og at fagskolen har brukt millionbeløp på ulovlige bonuser og skyhøy lederlønn.

    Styret til fagskolen sier de tar varselet på største alvor. Et endelig vedtak i saken ventes i slutten av april, skriver NRK.

    Din Kompetanse Fagskole AS har frist til 27. mars 2026 til å komme med sine merknader til varselet og Nokuts foreløpige vurderinger.

    Nokut, som holder til i dette bygget, er ikke fornøyde med hvordan fagskolen Din Kompetanse drives.

  • Disse to får Fridtjof Nansens belønning

    Joar Hystad

    Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning tildeles Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.

    Det skriver Det Norske Videnskaps-Akademi i en pressemelding.

    Belønningene for yngre forskere tildeles Siddharth Sareen og Michael Christian Kampffmeyer.

    I komiteens innstilling for hovedprisen står det blant annet følgende:

    — Walhovd og Fjell har bygd et verdensledende internasjonalt forskningsmiljø. Lifespan Changes in Brain and Cognition (LCBC) hadde i 2025 rundt 30 årsverk, i all hovedsak finansiert av eksterne midler. De har inntatt en tydelig internasjonal lederrolle ved å initiere og drive frem store grensesprengende forskningskonsortier.

    Om Siddharth Sareen skriver komiteen blant annet at han «er en fremragende og kreativ formidler som gjennom ulike virkemidler sikrere at forskningsbasert kunnskap når ut til et bredt publikum».

    Om Michael Christian Kampffmeyer skriver komiteen blant annet at han «er en ung forsker innen maskinlæring og kunstig intelligens (KI) som har etablert en ledende internasjonal posisjon».

    Du kan lese mer om Fridtjof Nansens belønning og årets prisvinnere her.

    Kristine B. Walhovd og Anders M. Fjell.

  • Jusstudent vant klimapris

    Joar Hystad

    Klimafestivalen Varmere Våtere Villere går av stabelen i Bergen denne uken, og mandag skulle Varmere Våtere Villere-prisen deles ut for fjerde gang.

    I år gikk prisen til jusstudent ved Universitetet i Oslo (UiO), Gina Gylver, som er en av initiativtakerne til Den grønne studentbevegelse.

    Varmere Våtere Villere-prisen hedrer personer som beriker den offentlige samtalen om klimakrisen, og om hvordan vi kan løse den, skriver Varmere Våtere Villere i en artikkel om årets prisutdeling.

    — Gina Gylver har det siste året vært en tydelig stemme for den gryende grønne studentbevegelsen. På kort tid har initiativet samlet studenter i blant annet Oslo, Bergen, Trondheim, Ås og Svalbard rundt et felles budskap om klimaansvar og akademias rolle i omstillingen, skriver juryen i sin begrunnelse.

    — Gylver er en viktig og utholdende stemme i det offentlige ordskiftet. Hun er ikke redd for å ta plass i krevende debatter – og gjør det med en kombinasjon av kunnskap, tydelighet og personlig engasjement som inspirerer mange, står det videre.

    Les hele begrunnelsen her.

    Les Khrono sitt store juleintervju med Gina Gylver her.

    Tidligere vinnere av prisen er Dag O. Hessen, biolog, forfatter og professor ved Universitetet i Oslo (2025), Mads Nyborg Støstad og Bård Tufte Johansen fra NRK (2024), samt Anja Bakken Riise, forfatter og tidligere leder i Framtiden i våre hender (2023).

    Gina Gylver.

  • Sverige skal styrke vernet om forsking

    Njord V. Svendsen

    Sverige startar eit arbeid for å finne ut korleis forsking og innovasjon betre kan vernast i ein krevjande geopolitisk situasjon, melder den svenske regjeringa i ei pressemelding.

    «Teknologiutviklinga har i dag tydelege tryggingspolitiske dimensjonar. Regjeringa har derfor vedteke at ei særskilt utgreiing skal sjå nærare på korleis opplysningar som gjelder slik forsking og innovasjon kan vernast», heiter det.

    – Sveriges langsiktige konkurransekraft bygger på sterk forsking, innovasjon og internasjonalt samarbeid. Difor er arbeidet med å styrke tryggleiken avgjerande for både næringslivet og forskarsamfunnet. Med denne utgreeing tar regjeringa eit viktig steg i rett retning, seier Lotta Edholm, minister for vidaregåande utdanning, høgare utdanning og forsking.

    – Sverige er eit leiande innovasjonsland som utviklar og tar i bruk ny teknologi for å styrke konkurransekrafta og skape nye jobbar. Det er slik vi aukar velstanden vår, sikrar velferda og bygger tryggleiken vår. Det skal vi ikkje la nokon ta frå oss. Denne utgreiinga er eit nødvendig steg for å sikre dette, seier energi- og næringsminister Ebba Busch.

    Regjeringa vil også sjå på tryggleik knytt til kommersialisering. Utgreiinga skal vere klar om eit år.

    Lotta Edholm står i mørk dress med grønt skjerf foran en grå bakgrunn.
    Statsråd Lotta Edholm.

  • Stenger universitet for å spare energi

    Njord V. Svendsen

    Universiteta i Bangladesh framskundar ferien i samband med Id-al-Fitr. Grunnen er energikrise som følgje av krigen i Midt-Austen.

    Måndag opplyste styresmaktene i landet at alle offentlege og private universitet stenger, melder Reuters. Det er fleire dagar før den islamske høgtida Id-al-Fitr og den planlagde ferien.

    – Bangladesh vil stenge alle universitet frå måndag, og dermed framskunde Eid al-Fitr-ferien som del av krisetiltak for å spare straum og drivstoff, midt i ei forverra energikrise knytt til konflikten i Midtausten.

    Styresmaktene opplyste at avgjerda gjeld alle offentlege og private universitet i landet. Tiltaket skal ikkje berre redusere straumforbruket, men òg lette trafikkpresset, som fører til sløsing med drivstoff.

    Ifølgje styresmaktene brukar universitata store mengder straum til studentbustader klasserom, laboratorium og aircondition. Ei tidleg stenging vil dermed lette presset på kraftsystemet i landet.

    Som eit ledd i sparetiltaka har regjeringa også bede andre utdanningsinstitusjonar om å stenge og spare energi i høgtids-perioden.

    Bangladesh importerer 95 prosent av energien. Fredag innførte landet avgrensingar på sal av drivstoff etter at folk gjekk til panikkjøp og hamstring, ifølgje Reuters.

  • Nord med nytt ph.d.-program

    Njord V. Svendsen

    Styret ved Nord universitet har vedtatt å etablere et nytt ph.d.-program med helsevitenskapelig profil. Dette blir universitetets femte ph.d.-program. Programmet skal legges til Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH). Det melder Nord i en pressemelding.

    Tre personer står på en havnepromenade med båter og høyhus bak dem
    Nords prorektor for forskning og utvikling, Ketil Eiane, dekan Gøril Ursin og konstituert rektor Levi Gårseth‑Nesbakk (t.h.)

    – Fakultet for sykepleie og helsevitenskap har et sterkt fagmiljø, veiledningskompetanse, relevant forskningsinfrastruktur og etablerte masterprogram, som gir et solid grunnlag for oppstart, sier Gøril Ursin, dekan ved Fakultet for sykepleie og helsevitenskap (FSH).

    Programmet forventes å kunne starte opp i løpet av 2027 eller tidlig i 2028.

    Nord-styret bestemte også på siste møte at universitetet skal utrede muligheten for å utvikle et bachelor- og masterprogram innen samfunnssikkerhet, som på sikt kan legge grunnlaget for et fremtidig ph.d.-program på dette området.

  • Siste
  • Mest lest

Nylige artikler

Mest leste artikler

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Powered by Labrador CMS