Debatt ● Ellen Berggreen og Elin Synnøve Hadler-Olsen
Bedre vilkår for tannlegeutdanningen krever forståelse av sektoransvar
«Unødvendige skyts og nye misforståelser». Berggreen og Hadler-Olsen svarer Kvalheim, Bårdsen, Rønold og Virtej i debatten om fremtidens tannhelse og tannlegeutdanning.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Om forfatterne av «Kritikken bommer» hadde lest vår støtte og bekymring for at tannlegestudenter ikke har pasienter og at utdanningen trenger gode vilkår med større velvilje, hadde de kanskje landet denne debatten bedre. De valgte heller å komme med unødvendige skyts og fremmer nye misforståelser.
Vi fremhevet i vårt svar at de odontologiske lærestedene ville slippe å betale for praksisplasser i offentlig tannhelsetjenesten dersom forslag fra Tannhelseutvalget ble realisert.
De tre utdanningsinstitusjonene har i dag praksisplasser i tjenesten av ulikt omfang, og kostnader knyttet til dem er i dag betydelige. Om disse bortfaller, vil det gi bedre økonomi til lærestedene. Siden Helse- og omsorgsdepartementet har sektoransvar for helsetjenestene, er det gjennom oppdrag og tilskudd til tannhelsetjenestene at det er realistisk å få støtte inn mot utdanning av tannhelsepersonell.
Dersom man ønsker direkte økte bevilgninger til lærestedene, er det Kunnskapsdepartementet man må adressere behovene til.
Forfatterne skriver at i odontologi må undervisning, forskning og klinikk være tett integrert for å sikre faglig styrke og relevans, og at å splitte forskning og undervisning fra klinisk trening vil svekke kvalitet og utvikling.
I de fleste studier anser man praksis utenfor universitetet som viktig for å motivere studenter og forberede dem på arbeidshverdagen de skal ut i. Samarbeid om praksis kan også fremme implementering av ny kunnskap i tjenestene og gi utdanningene innsikt i tjenesten, som er viktig for relevante studieplaner.
I Tromsø har en mer enn 20 års erfaring med en modell med mye ekstern praksis i tannlegeutdanningen. Kandidatundersøkelser viser at disse tannlegene er ettertraktet i arbeidsmarkedet, de synes at utdanningen de har fått er svært relevant, og de skårer høyt på tilfredshet med studiet — det fungerer. Samsvar mellom teori og praktisk trening kan fremmes gjennom dialog og gode kliniske retningslinjer.
Forfatterne skriver feilaktig at det ikke foregår forskning i den offentlige tannhelsetjenesten. Det skjer, men i langt mindre omfang enn i spesialisthelsetjenesten.
Tannhelse er dessverre et forskningssvakt fagområde i Norge og det er langt fra alt som er forskningsbasert i klinisk praksis. Tannhelseutvalget har derfor foreslått å styrke praksisnær forskning på oral helse og tannhelsetjenester (forslag 18) samt å gi kommunal sektor et medvirkningsansvar til forskning i tannhelsetjenesten (forslag 22), noe som kan bidra til å løfte hele det odontologiske fagmiljøet.
I svaret reises det tvil om Berggreen kunne representere både lærestedene og kompetansesenteret i Tannhelseutvalget. I alle offentlige fagutvalg er man personlig utnevnt og representerer ingen organisasjoner. Dette er et viktig prinsipp da det er egen kompetanse og erfaring man tar med inn i utvalget, uten bindinger.
Beskyldninger om rolleblanding og interessekonflikter er bare trist å lese og senker debattnivået fra utdanningsstedene til et lavmål.
Lærestedene og tjenestene har en felles interesse i at det utdannes dyktige fagfolk, og det å ha god kjennskap til både utdanningen og utøvende tjeneste burde sees som en klar styrke.
Utdanningsinstitusjonene peker på at unge voksne og pasienter som nå får hjelp i TOO (tannhelsetilbud for personer med odontofobi og tortur- og overgrepserfaring) tidligere var en del av deres pasientgrunnlag, og de ønskes tilbake som pasienter i utdanningsklinikkene. TOO-pasienter gjennomgår et psykologveiledet opplegg i fylkeskommunal regi for å bli i stand til å motta tannbehandling.
For begge pasientgrupper har mange fylker avtaler med private tannleger for å kunne gi alle et tilbud. Det er selvsagt også mulig for utdanningsinstitusjonene å inngå avtaler med den offentlige tannhelsetjenesten om å få tilført pasienter, noe vi også foreslo i vårt svar.
Tomme behandlingsstoler ved studentklinikkene er alarmerende. Dette kan og må løses slik at vi sikrer gode tannhelsearbeidere til utøvende tjeneste. Dialog mellom den offentlig tannhelsetjeneste og utdanningsinstitusjonene bør derfor starte raskt.
Lave priser for behandling ved klinikkene vil være gunstig for pasienttilgang, men fordrer bedre økonomiske vilkår for klinikkdrift. Utdanningsinstitusjonene bør også synliggjøre de økonomiske sidene av sin drift slik at det blir tilgjengelig for beslutningstakere.
Vi setter punktum her og håper på snarlige løsninger for pasienttilgang ved utdanningsklinikkene. Vi håper også at alle som vil kan få delta i offentlige debatter uten å bli utsatt for personangrep.
