Debatt ● Eirik Bjorheim Abrahamsen og Jon Tømmerås Selvik
Begrunnelser uten krav til studentinvolvering gir liten læring
Dagens praksis innebærer at studentene kan be om begrunnelse på karakter uten at det stilles noen krav til dem. Vi mener at en slik praksis er uheldig og bør endres da den er til hinder for læring, for både studenter og faglærer.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Alle studenter har rett til å be om begrunnelse etter de har mottatt karakter i et emne, uavhengig av hvorfor de ønsker denne. Til tross for denne rettigheten, er det mange studenter som ikke ber om noe begrunnelse.
Enkelte finner dette problematisk. Og tiltak har blitt iverksatt for å gjøre prosessen enklere for studentene. Tidligere måtte studentene sende inn skriftlig søknad for å få begrunnelse.
De siste årene har studentene imidlertid kunnet be om begrunnelse kun ved hjelp av et enkelt tastetrykk. Et resultat av endringen er at antall begrunnelser har økt betraktelig.
I et tidligere innlegg poengterte vi at begrunnelse på eksamenskarakter og eventuell innføring av krav om å gi begrunnelse ved karaktersetting til alle ikke nødvendigvis bidrar til økt læring. Et argument er at økt tidsbruk på å utarbeide begrunnelser kan gå på bekostning av faglærerens kapasitet til å gjennomføre andre læringsfremmende aktiviteter.
Hvis læringen fra andre aktiviteter er høyere enn det studentene får gjennom begrunnelser, så vil begrunnelsene i praksis bidra til å redusere den samlede læringen. Slike ringvirkninger er særlig tydelige i dagens krevende situasjon, med strammere budsjetter og færre timer på arbeidsplanen til gjennomføring av emner.
Man kan også stille spørsmål om hvor mye læring begrunnelsene faktisk bidrar til. Vi mener at utbyttet fra dagens ordning er marginalt, spesielt på grunn av at prosessen i seg selv er ensidig.
Studentene ber om begrunnelse fra sensorene uten at det er noe som helst krav til aktiv deltakelse fra studentens side.
Innen universitetspedagogikk er det bred enighet om at aktiv studentdeltakelse er avgjørende for læring. Dette understrekes også av studentene selv. Når aktivisering av studentene er essensielt for læring, så bør dette også gjenspeiles i praksisen rundt begrunnelser.
Det stilles i dag krav til faglærerne om at sensorveiledning skal utarbeides sammen med eksamensoppgavene. Denne skal gjøres tilgjengelig for studentene etter eksamen.
Det er da hensiktsmessig fra et læringsperspektiv at studenter som ønsker begrunnelse for karakter, vurderer egen besvarelse sett i lys av tilgjengelig sensorveiledning.
Sensorveiledningen har en viktig rolle, og studentens tilbakemeldinger om eventuelle svakheter i denne vil være viktig å fange opp for faglærers læring.
I dagens ordning får man ingen indikasjon om hva studentene ønsker i begrunnelsen, eller om de opplever noe form for avvik.
En ordning der studentene argumenterer for hvorfor de ønsker en begrunnelse vil også kunne gi mer målrettede begrunnelser. Vi mener at studentene bør gis mulighet til å stille målrettede spørsmål hvor de opplever at det er et avvik mellom egenvurderingen og sensorveiledningen, slik at faglærer kan ta tak i disse avvikene.
Vi støtter forslaget til Anne Dahl og Gary Love ved NTNU, som mener at studenten må skrive et begrunnet krav om begrunnelse, med referanse til sensurveiledningen, som viser hvorfor hen ikke forstår karakteren som er satt.
I dagens ordning får man ingen indikasjon om hva studentene ønsker i begrunnelsen, eller om de opplever noe form for avvik. Et krav om argumentasjon vil kunne bidra til begrunnelser tilpasset studentens behov, og til å styrke sensorveiledninger over tid.
En slik ordning vil også kunne redusere antall forespørsler hvor studentene ikke har tatt seg tid til å gjøre noe form for egenvurdering. Mange studenter vil gjennom egen refleksjon og vurdering innse at karakteren de har fått er rettferdig, men kan være interessert i hvilken poengsum de har fått.
Flere studenter er motivert av strategiske hensyn, og ber om begrunnelse utelukkende for å vurdere om det kan lønne seg å klage og ikke fordi de ønsker å lære.
Den ordningen vi har i dag er rigget for at studenter skal vurdere å klage på karakteren basert på tilbakemeldingene de får fra begrunnelsen. Dette uavhengig av om de i utgangspunktet er enig i karakteren de har fått.
En slik praksis svekker rettferdigheten overfor andre studenter da den i praksis kun gir studenter med høy poengsum innen hver karakterkategori en ny sjanse.
Praksisen som vi ser i dag der det ikke stilles noen krav til studentene legger opp til at man får et høyt antall forespørsler om begrunnelse. Når faglærere må håndtere mange henvendelser, reduseres muligheten for å gi grundige og læringsfremmende tilbakemeldinger, gitt de stramme arbeidsplanene som ansatte i universitets- og høgskolesektoren nå har.
Dermed risikerer man at de studentene som faktisk ønsker begrunnelse for å lære, får mindre utbytte fordi dagens ordning i praksis åpner opp for mange strategisk motiverte forespørsler.
