Blokkjeder: Et mulig vern mot falsk forskning

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Falsk forskning og såkalte papirmøller har blitt en økende utfordring for akademia. Også annen forskningsforfalskning vokser, Khrono skriver i 21.5.2025 om video-KI svindel fra forskningen til May-Britt Moser. I artikkelen sier kommunikasjonsleder Rita Elmkvist-Nilsen ved Kavliinstituttet at «Jeg tror dette ikke er en krig vi vinner med våpen». 

Men det finnes en teknologisk løsning som akademia bør diskutere: blokkjeder.

Et eksempel fra bank kan illustrere problemet: Du identifiserer deg (viser hvem du er) med personnummer, du autentiserer (beviser) at det er deg med BankID og banken verifiserer (godkjenner) informasjonen mot sine systemer. 

Svindel

Nobelprisvinner misbrukt i avansert KI-svindel

I forskningssystemet har vi i praksis kun det første trinnet, altså identifisering via ORCID. Det betyr at et useriøst forlag eller en papirmølle lett kan bruke din ORCID og oppgi deg som medforfatter uten at du vet dette. De kan produsere massevis av artikler uten at det får konsekvenser. 

Uansett hvor etterrettelige de seriøse aktørene er, har man ingen verktøy til å stoppe de useriøse aktørene. Vi har gjennomarbeidede kvalitetssikringssystemer ovenfor våre studenter, men har vi glemt oss selv?

Hva så med blokkjeder?

En blokkjede er en sekvensiell offentlig digital logg som automatisk registrerer viktige hendelser i dataene på en verifisert måte. Hver gang en hendelse skjer, som for eksempel innsending av et manus, fagfellevurdering eller publisering, blir hendelsen om dette registrert i en blokk med et tidsstempel. 

publisering

Forskere misbrukt i falsk studie om barn med kreft

Denne loggen kan sammenlignes med kvitteringene i nettbanken, hver hendelse etterlates på en uforanderlig måte, og kan kontrolleres i ettertid. På kvitteringen ser du ikke nødvendigvis detaljer om hva som har skjedd, men du kan kontrollere den totale summen. 

På samme måte kan blokkjeden gi oversikt over hendelsenes eksistens uten å avsløre sensitive detaljer, og dermed ivareta både anonymitet og kravene i GDPR.

Hvordan hindrer dette papirmøller? Papirmøller produserer artikler i høyt tempo, med uklare forfatterskap og tvilsomt datagrunnlag. I motsetning til anerkjente tidsskrifter kan de ikke vise hva som skjedde underveis: hvem som var forfattere, hvordan innholdet ble vurdert, og hvilke endringer som ble gjort. 

Debatt ● Tove Godskesen

Navnet mitt på en artikkel jeg aldri skrev — med data som aldri fantes

Med blokkjeder registreres og verifiseres hele denne prosessen, fra første innsending til publisering, på en måte som ikke kan skjules eller endres i ettertid uten å etterlate spor. I offentlige blokkjeder lagres historikken om dataene på tusenvis av steder i sanntid. Den samme teknologien kan brukes på alle typer digitale data, inkludert videoer.

I blokkjeder kan forfatterskap verifiseres med en digital signatur, litt på samme måte som man signerer en lånesøknad med BankID. For eksempel: Kari, forsker ved et universitet, sender inn en artikkel. Sammen med manuskriptet legger hun ved en (kryptografisk) signatur som er knyttet til hennes private nøkkel i blokkjeden. Bare hun har tilgang til denne nøkkelen. 

I et slikt system kan Kari ikke føres opp som medforfatter uten selv å signere, noe som hindrer at navn brukes uten samtykke, slik det ofte skjer i papirmøller. 

forskningsfusk

Disse landene trekker størst andel av sine publiserte artikler

Hvis noen senere hevder at Kari har vært medforfatter, kan man kontrollere signaturene mot offentlige nøkler. Mangler signaturen, mangler også godkjenningen. I en åpen blokkjede vil alle slike signaturer være etterprøvbare, og det blir tydelig hvem som faktisk har bidratt eller ikke. 

Dette gjør det også vanskelig å konstruere forfatterskap eller forskning uten spor. Det er med andre ord manglende historikk som skaper grunnlaget for mistanke.

Hvorfor har ikke denne teknologien blitt tatt i bruk allerede? Svaret er at de anerkjente forlagene ikke har et økonomisk insentiv til å investere i teknologien, heller tvert imot. De har institusjonell tillit gjennom sine merkenavn. 

Forskningsetikk

Anklager forlagene for etikkvasking

Dessuten definerer de sine oppgaver som redaksjonell vurdering, ikke identitetskontroll. Og hadde det vært lett å innføre blokkjeder, hadde det vært gjort allerede. 

Derfor må offentlige aktører inn og løse denne fellesproblematikken på vegne av bransjen.

Blokkjeder alene erstatter ikke faglig kvalitet, skjønn eller etisk ansvar. Men teknologien kan gjøre det langt vanskeligere å manipulere forskning eller bygge karrierer på svakt dokumentert innhold. Den gir også forskningsinstitusjoner og allmennheten et verktøy for å vurdere kvalitet, og gir forskere beskyttelse for egne bidrag. 

På samme måte som BankID har skapt trygghet i digitale transaksjoner, kan blokkjeder skape tillit til vitenskap.

publisering

Han avslører forskningsfusk: — Skremmende omfang