Campusbokhandel

Bokhandelen på Universitetet i Bergen skal  konkurranse­­utsettes 

Hvorvidt det blir blått, rødt eller noe helt annet er det store spørsmålet når Universitetet i Bergen konkurranseutsetter campusbokhandelen.

Akademika ved Universitetet i Bergen holder stadig åpent, men om det er de røde Akademika-skiltene, de blå Norli-skiltene eller noe helt annet som kommer til å stå her i fremtiden, er foreløpig uvisst.
Publisert

Akademika vant i Tromsø, Norli i Oslo. Nå står slaget om å få drive campusbokhandel i Bergen for tur. Det bekrefter Universitetet i Bergen overfor Khrono.

— Vi kunngjør konkurranse om drift av bokhandel denne uken. Tilbudsfrist blir i slutten av august, skriver universitetsdirektør Tore Tungodden i en tekstmelding til Khrono.

Tungodden presiserer at den nye avtalen ikke vil være en fristasjonsavtale, noe som betyr at det vil kreves husleie fra bokhandelen fremover, og viser til innkjøpssjef Kjetil Skog for ytterligere kommentarer.

— Hvorfor landet dere på å konkurranseutsette?

— Det er ikke noen spesiell grunn annet enn at vi synes det er fornuftig å ha en vanlig konkurranse i markedet, svarer Skog.

— Da Akademika tok over, ble det vurdert at de skulle ha fristasjon, nå lander dere på det motsatte. Noe må jo ha endret seg?

— Det var en situasjon da de tok over bokhandlene fra samskipnaden, og så har verden endret seg og vi har gjort en annen vurdering.

— Hvordan har verden endret seg?

— Det er ikke noe annet enn at vi går ut med andre betingelser i markedet. Det er ikke noen spesiell grunn til det.

Må betale husleie

Uansett om det fortsatt blir Akademika ved UiB eller om andre aktører kommer inn, så er en ting sikkert: Når ny kontrakt for bokhandel på campus signeres, vil husleie være en del av kontrakten.

Akademika har nemlig hatt fristasjonsavtale, som betyr at de har disponert lokalene uten å betale husleie. Ordningen er ment for aktører som tilbyr studentrettede tiltak som øker studentvelferden, og henger for bokhandlenes del igjen fra den tiden da samskipnadene eide dem.

— Det blir en ekstrautgift for bokhandelen. Dere er ikke bekymret for at det vil gå ut over tilbudet til studentene?

— Nei, vi er ikke bekymret for at det vil gi et dårligere tilbud til studenter og ansatte. Vi får se når tilbudene kommer inn, men vi tenker at dette skal bli bra, sier Skog.

Når en ny avtale vil være klar, ønsker ikke universitetet å tidfeste før de har sett tilbudene ved fristens utløp. De har heller ingen endelig dato for når en ny avtale skal gjelde fra.

— Vi har en avtale med Akademika som skal sørge for en fornuftig overgang der både de og en eventuell ny aktør får god tid dersom konkurransen ender med et bytte av bokhandel, sier Skog.

Krevende år

Kampen om plassen på de største universitetene kommer etter noen tunge år for Akademika-kjeden. To uker før de vant konkurransen om å selge pensum i Tromsø i mars i år, ble det klart at de måtte flytte ut av Norges Handelshøyskole etter 20 år

Og i 2024 byttet Universitetet i Oslo ut Akademika med Norli Akademiske, i det Akademika i ettertid omtalte som en «uryddig prosess».

I tillegg til konkurranseutsetting kjemper bokhandlerkjeden også mot en stadig tiltakende trend med mindre og mindre bokkjøp. Tall fra Forleggerforeningen viser at norske studenter i snitt kjøper 1,9 nye norske pensumbøker i året, ned fra 2,7 tilbake i 2016. Den samme foreningen kunne også vise til en nedgang i omsetningen av norsk pensumlitteratur på 31 prosent fra 2021 til 2023, og ytterligere 31 prosent i løpet av de første syv månedene av 2024.

Dette er noe som også blir tydelig i Akademikas regnskap. Fra 2022 til 2023 gikk omsetningen fra boksalg ned med nesten ti prosent

Konsekvensen av dette har vært at Akademika har kuttet åtte butikker, enten gjennom salg, nedleggelse eller sammenslåing med andre Akademika-butikker, samt en «betydelig reduksjon i antall ansatte».

I løpet av året skal også NTNU ta en avgjørelse rundt hvorvidt de skal konkurranseutsette driften av bokhandelen på campus.

Powered by Labrador CMS