OsloMet-styret skal behandle varslingssak mot rektor Rice
Omvarslet rektor. Universitetsstyret skal behandle saken bak lukkede dører, dokumentene er unntatt offentlighet og rektors underordnede på OsloMet er erklært inhabile i en varslingssak mot rektor Curt Rice.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Styreleder ved OsloMet og medieprofessor ved Universitetet i Oslo, Trine Syvertsen, håndterer selv, sammen med advokater fra Storeng, Beck og Due Lund, styresak 23/19 på universitetsstyrets dagsorden for møtet i morgen, 8.mai: «Oppfølging av rapport om varsel om kritikkverdige forhold».
Khrono har bedt om innsyn i varslingsrapporten, men har ennå ikke fått avklart om rapporten vil bli offentlig, fordi det er universitetsstyret i sitt møte i morgen onsdag, som skal avgjøre om og hvordan den eventuelt skal offentliggjøres.
Grunnen er ifølge styreleder Trine Syvertsen at varslingssaken blant annet omhandler rektor ved OsloMet, Curt Rice, og hans håndtering av en varslingssak og bekymringsmelding.
Mener han ikke har gjort noe kritikkverdig
Etter det Khrono erfarer skal saken blant annet handle om rektors håndtering av en sak tilsvarende den Khrono skrev om i januar, der en ansatt tok med seg flere studenter på hyttetur og serverte vodka-shots og badet badstu, blant annet.
Rektor Curt Rice mener selv at han ikke har gjort noe kritikkverdig.
Jeg kan ikke gå inn på innholdet i saken før styret har tatt stilling til oppfølgingen av varslingsrapporten.
— Saken handler om en rapport om varsling om kritikkverdige forhold. Har du gjort noe kritikkverdig?
— Det er nettopp det som styret må ta stilling til og jeg forholder meg selvsagt til deres konklusjon og eventuelt ønsker om endringer fremover. Selv ser jeg områder der jeg kunne ønske at jeg hadde handlet annerledes. Saken har likevel gitt meg grunnlag for å påstå at jeg ikke har handlet kritikkverdig i min håndtering av den tidligere varslingssaken og bekymringsmelding, sier Rice.
Styreleder Syvertsen vil verken bekrefte eller avkrefte konklusjonen i varslingsrapporten.
— Jeg kan ikke gå inn på innholdet i saken før styret har tatt stilling til oppfølgingen av varslingsrapporten, sier hun.
- Les også: OsloMet-ansatt sluttet etter hyttetur med vodkashots, badstubading og tafsing på studenter
Saken merket med «utsatt offentlighet»
Ifølge universitetsstyrets oversikt over sakspapirene er saken merket med «utsatt offentlighet» på grunn av interne saksforberedelse (offentleglova §14), som er grunnen til at innholdet i rapporten så langt er hemmeligstemplet.
Som følge av varslingen mot rektor mener de eksterne advokatene at også rektors underordnede er inhabile i saken.
— Rektors inhabilitet medfører at også underordnede vil være inhabile til å treffe avgjørelse i innsynssaker. Anbefalingen jeg har mottatt er at krav om innsyn i sakens dokumenter derfor må behandles av styret, idet jeg som styreleder ikke har fått selvstendig myndighet til å avgjøre krav om innsyn. Hvorvidt dette er en hensiktsmessig ordning er ett av flere forhold som må vurderes nærmere i kjølvannet av denne saken, skriver styreleder Syvertsen i en e-post til Khrono.
Innsynsekspert: — Tøv at rektors underordnede er inhabile
Tidligere leder i Norsk redaktørforening og forfatter av en rekke bøker om journalistikk og offentlighet, Nils E. Øy, er forundret over habilitetsvurderingene ved OsloMet i denne saken.
Et offentlig organ skal alltid være rede til å behandle enhver innsynssak, og denne ordningen kan ikke settes ut av funksjon på grunn av en inhabilitetssak som ikke har noe med innsyn å gjøre.
— Dette var veldig spesielt og jeg har ikke vært borte i noe lignende før. Anførselen om at rektor er inhabil, er grei nok i saken om varsling, og det synes relevant at det får betydning for rektors behandling av innsynssaken også, sier Øy til Khrono og legger til:
— Men at rektors inhabilitet i varslingssaken skal gjøre alle rektors underordnede inhabile i innsynssaken må være tøv, etter mitt skjønn. Et offentlig organ skal alltid være rede til å behandle enhver innsynssak, og denne ordningen kan ikke settes ut av funksjon på grunn av en inhabilitetssak som ikke har noe med innsyn å gjøre, mener Øy.
Jusprofessor ved Universitetet i Bergen, Jan Fridthjof Bernt er uenig med Øy når det gjelder habilitetsvurderingene.
— Det riktig at når tilsatt rektor er inhabil, er også alle underordnede inhabile. (Forvaltningsloven § 6, tredje avsnitt). Det gjelder bare det å treffe avgjørelse i saken, noe som betyr at bare styret kan gjøre det. Og «avgjørelse» må her antagelig også forstås slik at det omfatter det å avgi innstilling til styret, som jo er en form for «sluttført saksbehandling». Styret må da ta ansvar for å sørge for en forsvarlig saksforberedelse før det behandler saken, sier Bernt, som mener at dette er ivaretatt med en egen varslingsnemnd ledet av ekstern advokat. Nemnda er ikke en del av OsloMets egen administrasjon, og dermed ikke underlagt rektor.
— Men det betyr at at innstillingen fra denne heller ikke kan anses som et «dokument som organet har utarbeidd for si eiga interne saksførebuing», slik det må være for at det skal kunne unntas fra innsyn etter regelen i Offentleglova § 14.
Bernt mener også at styret selv må ta stilling til sladding, men at dette må skje på grunnlag av en kompetent faglig vurdering fra advokat eller annen jurist. I denne sammenheng vil det i praksis etter alt å dømme bare være spørsmål om sladding av opplysninger som er taushetspliktbelagt som «personlige forhold» etter Forvaltningsloven § 13, sier Bernt.
Her er det et poeng at opplysninger eller påstander om klanderverdig forhold fra rektors side i tjenesten, ikke går inn under slik taushetsplikt, bare opplysninger om hans personlige - private - forhold.
— Her er det et poeng at opplysninger eller påstander om klanderverdig forhold fra rektor side i tjenesten, ikke går inn under slik taushetsplikt, bare opplysninger om hans personlige — private — forhold. Dette ble slått fast i Moxnes-dommen i Oslo tingrett for et år eller to siden.
Også medlem i varslingsnemnda er inhabil
Varslingsnemnda ved OsloMet består av tre medlemmer, advokat Lill Egeland fra advokatselskapet Simonsen Vogt Wig, Stig Holen fra Høgskolen i Innlandet og hovedverneombud ved OsloMet, Marthe Eikum Tang. Sekretær for nemnda er direktør for rektors stabsenhet for internrevisjon, Tore Dæhlin.
Hovedverneombud Marthe Eikum-Tang er medlem i varslingsnemnda på OsloMet, men hun har ikke deltatt i behandlingene av varslingssaken mot rektor Rice.
— Hvorfor har ikke du vært med i behandlingen?
— Jeg har vært inne som vitne i saken, og er derfor inhabil i håndteringen av varslingen, forklarer Eikum-Tang, som ikke ønsker å kommentere saken ytterligere.
Det har ikke lykkes Khrono få kontakt med Tore Dæhlin og advokat Egeland i nemnda.
Curt Rice: — En lærerik prosess
Rektor Curt Rice bekrefter overfor Khrono at det skal behandles en varslingssak mot ham.
— Dette har vært en lærerik prosess. Og jeg er fornøyd med at ansatte føler at de kan varsle også når det gjelder rektor. Det ligger gode forslag til læring i denne saken, sier Rice.
— Hva kan du/dere lære av saken?
— Dette finner jeg ikke naturlig å kommentere i forkant av styrets behandling.
— I varslingssaker skal man være opptatt av varsleren og verne om varslerne. Har du snakket med varsleren?
— Jeg er inhabil i saken. Det er da styret som har ansvaret for å følge opp varsleren, sier Rice til Khrono.
Khrono har ikke lyktes å komme i kontakt med varsleren.
Saken om varslingsrapporten mot Curt Rice står som første punkt på dagsorden ved OsloMets styremøte i morgen, onsdag. Saken er lukket, men Khrono vil streame de åpne delene av møtet.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
NTNUs styreleder kreftsyk
NTNU-styreleder Remi Eriksen har blitt diagnostisert med kreft, og trer derfor midlertidig til side både fra styreledervervet og fra jobben som konsernsjef i Det Norske Veritas (DNV).
Det skriver Universitetsavisa tirsdag.
I en pressemelding fra DNV opplyses det at Eriksen ble diagnostisert i forrige uke, og at han er optimistisk og håper å komme seg helt.Universitetsavisa viser til en melding på NTNUs intranett der universitetet skriver at det foreløpig ikke er avklart hvem som tar over rollen som styreleder mens Eriksen er til kreftbehandling.
NTNUs styreleder Remi Eriksen, her avbildet sammen med rektor Tor Grande under et tidligere styremøte, trer til side som styreleder mens han får kreftbehandling. Espen Halvorsen Bjørgan Går ut av politikken og tilbake til akademia
Byrådsleder i Bergen, Christine Meyer (H), tar ikke gjenvalg.
Hun vil tilbake til sin stilling som professor ved Norges handelshøyskole (NHH) etter kommunevalget i 2027. Til Bergens Tidende (BT) sier Meyer at hun alltid har sett for seg å bruke de siste årene av arbeidslivet på NHH. Meyer er straks 62 år gammel og har vært byrådsleder siden 2023.
Meyer har permisjon fra stillingen som professor i strategi og ledelse ved NHH. Hun ble professor i 2007, og fullførte doktorgraden i 1996.
Den siste tiden er det fremmet flere mistillitsforslag mot byrådet i bystyret, blant annet rettet mot Meyer.
– Jeg kan med hånden på hjertet si at disse sakene ikke har hatt noen innvirkning på min beslutning, sier Meyer til BT.
Christine Meyer (til venstre) sammen med ordfører Marit Warncke, som heller ikke tar gjenvalg. Høyre Norge gir 16 millioner til forskning med Ukraina
Totalt gir regjeringen 67 millioner kroner til forskningssamarbeid med ukrainske forskere, og har nå gitt de første elleve forskningsprosjektene til sammen 16 millioner kroner.
— Når krigen tar slutt, vil forskning være avgjørende for å bygge opp landet. Norge er en nær støttespiller til Ukraina, også innen forskningen, og nå knytter vi norske og ukrainske forskningsmiljøer enda tettere sammen, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding.
Hun mener internasjonalt samarbeid er avgjørende for ukrainske forskere og forskningsmiljøer.
Norges forskningsråd har samarbeidet tett med det ukrainske forskningsrådet om utlysningen, som var åpen for alle temaer. Det kom inn mange gode søknader, skriver regjeringen i pressemeldingen sin.
— Gjennom satsingen bidrar vi til å opprettholde og videreutvikle ukrainsk forskning, og legge grunnlaget for internasjonalt samarbeid som vil være avgjørende for Ukrainas fremtid. Det er svært viktig for oss å samarbeide med Ukraina og bidra til å styrke forskningen i en uhyre vanskelig tid, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit.
Blant prosjektene er et samarbeid mellom Universitetet i Stavanger og Lviv Polytechnic National University, som skal samarbeide om å utvikle bærekraftige natriumbatterier ved hjelp av avansert nanoteknolog.
Universitetet i Bergen og ukrainske forskere skal samarbeide om å styrke sikkerheten i kunstig intelligens og kryptografi.
Sigrun Aasland sier forskning vil være avgjørende for å bygge opp igjen Ukraina etter krigen. Nå knytter norske og ukrainske forskningsmiljøer seg enda tettere sammen. Ole Martin Wold Ny leder og nye styremedlemmer i Cicero
Ciceros valgkomité har utnevnt Hanne Rønneberg til ny styreleder etter at Jens Ulltveit-Moes periode tok slutt i 2025.
Rønneberg har sittet i styret siden 2016 og ble nestleder i 2020.
Samtidig er Henrik Urdal utnevnt til ny nestleder, mens Kjetil Houg og Helge Jordheim er nye styremedlemmer.
– Urdal og Jordheim bidrar med verdifull kunnskap fra norsk forskningssektor, og Houg styrker Ciceros erfaring med privat sektor og finanssektoren. Jeg er glad for at de har akseptert nominasjonen, sier Kristin Halvorsen, direktør i Cicero i en pressemelding.
Jordheim er professor ved Universitetet i Oslo, og leder av Senter for global bærekraft.
– Jeg er glad og stolt over å bli med i Cicero sitt styre, sier Jordheim.
Urdal er forsker I og direktør ved Institutt for fredsforskning (Prio). Houg er administrerende direktør i Folketrygdfondet.
Fra venstre: Hanne Rønneberg, Helge Jordheim, Henrik Urdal, og Kjetil Houg. Veidekke, Ola Sæter, Prio, Folketrygdfondet Går saman om KI-hjelp til lærarar
Eit nytt Gemini-senter skal leiast av Noregs størst lærarutdanning, som er ved NTNU. Institutt for lærarutdanning (ILU) samarbeider med KI-ekspertar på SINTEF og Universitetet i Oslo (UiO), og skal mellom anna utvikle ei verktøykasse for bruk av KI som lærarar og lærarstudentar kan nytte seg av.
— Vi vil ha ei praktisk tilnærming. Forskarane på SINTEF og UiO kan generativ KI svært godt. Saman med erfarne folk på lærarutdanninga forsøker vi å lage ei bruk mellom forsking og utvikling, lærarstudentane og elevane, seier leiar for senteret Karina Rose Mahan.
Senteret har fått namnet Alducation, og det er først gong ei lærarutdanning står i spissen for eit slikt senter, ifølgje Mahan. I løpet av dei fire komande åra skal det arrangerast seminar, webinar og konferansar for forskarar og lærarar.
Karina Rose Mahan (til høgre) er leiar av AIducation og førsteamanuensis ved lærerutdanningen ILU). Her saman med Han Han, postdoktor og leiar for språk og teknologi ved ILU. Monika Nyhagen/NTNU Mahan seier det nye senteret også er ei slags krisehjelp.
— Sidan generative KI-verktøy som ChatGPT kom, har lærarane nærast kome i ei krise. Ting har skjedd veldig fort, det finst få retningslinjer og mykje fusk. Vi håper å bidra med kompetanse og innsikt om korleis ein kan bruke KI – og også når ein ikkje bør bruke det, seier Mahan.
Det finst i dag 51 ulike Gemini-senter som har som oppgåve å bygge arenaer og fagmiljø på tvers av fag, faggrupper ved NTNU, SINTEF, Universitetet i Oslo, St. Olavs Hospital og NTNU Samfunnsforskning AS.
Studenter vinner pris for boligdesign under bro
To studenter mottar Doga-merket Nykommer etter sin bacheloroppgave om studentboliger.
I sin bacheloroppgave foreslår studentene Hesam Booryaei og Daaneel Rahman på Bergen arkitekthøgskole at studenter kan bo under en bro, nærmere bestemt Puddefjordsbroen.
– Vi har selv kjent på hvordan det er å være student i en by der det er kamp om boliger, og vi ønsket å utfordre etablerte oppfatninger om hvilke rom i byen som har verdi, sier Booryaei i en pressemelding.
Design- og arkitektur Norge (Doga) deler hvert år ut Doga-merket Nykommer, som skal hedre og synliggjøre de beste prosjektene fra studenter og nyetablerte innen design og arkitektur. Tre prosjekter har i år fått utmerkelsen.
– Å motta DOGA-merket Nykommer betyr enormt mye for oss både personlig og faglig. Utmerkelsen gir oss sterkere stemmer som arkitekter, og motiverer oss til å fortsette å jobbe med prosjekter som skaper reell verdi for mennesker og samfunn, sier Rahman.
Hvert år skriver mediene om press på leiemarkedet for studenter, og det er lange køer på studentboliger hver sommer. Arkitektstudentene Booryaei og Rahman viser et alternativ i Puddefjordsbroen, et område som forbindes med støy, skygge og utrygghet. Det er samtidig et sentralt sted i Bergen, så de spør: Går det an å bygge boliger i dette restarealet?
– Vi håper prosjektet kan inspirere både kommuner, studentsamskipnader og arkitektmiljøer til å se nye muligheter på steder som ellers blir ignorert, sier Booryaei.
Daaneel Rahman og Hesam Booryaei vil bygge studentboliger under Puddefjordsbroen i Bergen. Det vinner de pris for. Illustrasjon: Rahman/Booryaei Seks får pris for fremragende undervisning
Olav Thon Stiftelsen deler ut seks priser for fremragende undervisning i høyere utdanning, melder stiftelsen i en pressemelding.
Hver prisvinner mottar en halv million kroner, medalje og diplom. Se listen over prisvinnerne nederst i saken.
I tillegg gir Olav Thon Stiftelsen støtte til nordisk forskningssamarbeid i medisin. Tre nordiske forskningsprosjekter får 16 millioner kroner over fire år, for å forske blant annet på Parkinson og Alzheimer.
Utdelingen av undervisningsprisene er 5. mars, i Universitetsaulaen til Universitetet i Oslo (UiO). To av prisvinnerne er forskere ved UiO, og rektor Ragnhild Hennum gratulerer.
– Forskning og utdanning er vår kjernevirksomhet og fremste bidrag til samfunnet. Jeg er veldig stolt av det imponerende arbeidet som blir lagt ned av vinnerne – og øvrige undervisere og forskere på UiO – hver eneste dag, sier Hennum på universitetets nettside.
Disse vinner pris for fremragende undervisning:
- Professor Jostein Bakke, geovitenskap, Universitetet i Bergen
- Dosent Morten Brekke, matematikk/naturvitenskap, Universitetet i Agder
- Professor Lars Herfindal, farmasi, Universitetet i Bergen
- Professor Karina Bakkeløkken Hjelmervik, matematikk, Universitetet i Sørøst-Norge
- Førsteamanuensis Marit Valla, medisin, NTNU, Trondheim
- Professor Odd Martin Vallersnes, medisin, Universitetet i Oslo
Kongens heder til professor emeritus ved UiA
Professor emeritus Per Kjetil Farstad ved Universitetet i Agder har fått Kongens fortjenstmedalje for sitt bidrag til musikklivet i Norge og internasjonalt gjennom nær 50 år.
Farstad er musiker og pedagog, og har gjennom sin karriere vært en av de fremste utøverne i Norge innen lutt og klassisk gitar, skriver UiA på sine nettsider.
Han har vært dekan ved Fakultet for kunstfag ved UiA og har doktorgrad fra Universitetet i Gøteborg og en æresdoktorgrad fra Westfälische Wilhelms-Universität Münster.
Farstad var også en drivkraft i arbeidet med å opprette de rytmiske musikkstudiene ved Agder musikkonservatorium, senere Universitetet i Agder. Han var prosjektleder for rytmisk musikk fra 1984 til 1994 og spilte en sentral rolle i prosessen med å etablere bachelor- og masterstudier på området.
Fredag mottok professor emeritus Per Kjetil Farstad både medalje og diplom av statsforvalter Gina Lund (t.v.) på vegne av Kongen, og varaordføreren i Kristiansand Charlotte Beckmann Finnestad. UiA
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!