La ikke universitetsstyrene ødelegge for god studentutveksling
Utveksling. Skal alle studentene ut for å «oppleve en annen kultur og et annet språk», frykter jeg at kvaliteten på mange av oppholdene blir skuffende dårlig, skriver BI-professor, Dag Morten Dalen.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Universitetsrektorene vurderer om studentutveksling skal bli obligatorisk. Når tålmodigheten settes på prøve, er sikkert snarveier i form av et styrevedtak fristende, men her frykter jeg at snarveien leder oss på villspor.
At store bedrifter sier at de aller helst vil at studentene skal ha vært ute, slik at de får vist at de klarer seg uten mor og far, holder ikke som begrunnelse for obligatorisk utveksling.
Med langt over 200.000 studenter driver ikke Norge med høyere utdanning for en liten elite. Skal alle studentene ut for å «oppleve en annen kultur og et annet språk», frykter jeg at kvaliteten på mange av oppholdene blir skuffende dårlig.
Alle kan ikke dra til utenlandske «toppskoler», og antall partneruniversiteter som skal ta imot norsk ungdom blir så stort at det blir krevende å følge opp kvaliteten fra Norge. Med mindre studentenes evne til å takle dårlige faglige opplegg og liten kontakt med lokale studenter er et sentralt læringsmål i norske bachelor- og masterprogrammer, blir læringsutbyttet dårligere. UiB-rektoren sier at det viktigste med utveksling er at studentene får «oppleve en annen kultur og et annet språk».
Det er et så upresist mål at det meste vil passere som «gode» partnerinstitusjoner, og studentene ender opp med å bruke lånte penger på et semester utenlands med en høyst usikker akademisk avkastning – selv om mange nok vil mene at det var en fin tur.
Fremfor modige styrevedtak om obligatorisk utveksling, må fagmiljøene, aller helst i dialog med næringslivet og arbeidsgivere forøvrig, bestemme seg for hva som er gode læringsmål for programmene. Da vil det sikkert dukke opp læringsmål som er vanskelig å realisere uten at studentene oppholder seg ved et utenlandsk universitet – enten fordi det må utfylles med fag som ikke kan gis her hjemme eller fordi studentene må lære andre om kulturer og tilegne seg interkulturelle ferdigheter.
At store bedrifter sier at de aller helst vil at studentene skal ha vært ute, slik at de får vist at de klarer seg uten mor og far, holder ikke som begrunnelse for obligatorisk utveksling. Det kan være et velegnet seleksjonskriterium for bedriften som skal ansette unge kandidater fra en lang liste med søkere, men er ikke i seg selv en begrunnelse for hva universitetene skal kreve av studieaktiviteter.
På Handelshøyskolen BI har vi allerede et studietilbud som krever utenlandsopphold. Det er et mastertilbud (QTEM) som gis i samarbeid med en rekke handelshøyskoler fra ulike verdensdeler, og som helt fra starten av har krevd at studentene gjennomfører studiet i tre ulike land. Det er krevende for studentene og det er et kostbart nettverk for partnerskolene, men ressursbruken rettferdiggjøres av ambisiøse læringsmål.
Mange norske studenter skal ut for å lære, og vi må gi dem en begrunnelse og et tilbud som holder mål. Begrunnelsen blir lettere og lettere å gi for hvert år som går, så derfor er det gode grunner til å forvente en vekst i antall utvekslingsstudenter. Styrene bør be rektorene om gode begrunnelser for dagens og fremtidens nivå – heller det enn å vedta at alle skal ut på en ukjent reise.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Ny dekan ved VID
VID vitenskapelige høgskole har ansatt professor Mika Vähäkangas fra Åbo Akademi i Finland som ny dekan ved Fakultet for teologi og samfunnsvitenskap. Vähäkangas tiltrer stillingen i september.
– Jeg er svært glad for denne ansettelsen. Professor Mika Vähäkangas bringer med seg et imponerende internasjonalt nettverk og lang ledererfaring fra sentrale finske og svenske universitetsmiljøer. Han vil derfor gi viktige impulser til fakultetet og til VIDs videre utvikling som universitet, sier rektor ved VID, Bård Mæland i en presssemelding.
Vähäkangas har bred erfaring innen forskning, utdanning og akademisk ledelse, med faglig vekt på global kristendom og Afrikastudier. Han kommer fra stillingen som forskningssjef ved Polin instituttet for teologisk forskning ved Åbo Akademi, hvor han har bygget opp instituttet de siste fem årene. Han leder også et større europeisk forskningssamarbeid finansiert gjennom HERA/CHANSE.
Student skal styre 850 millioner kroner
Student Jakob Selfors valgt som ny styreleder i Sit. Nå skal 24-åringen lede styret i en organisasjon med over 300 ansatte og 850 millioner i omsetning. Det melder Sit i en pressemelding.
Sit er studentsamskipnaden for studenter i Trondheim, Ålesund og Gjøvik.
Selfors kommer fra Mo i Rana og studerer ved psykologiutdanningen ved NTNU Dragvoll i Trondheim. Han har tidligere vært leder for Velferdstinget i Gjøvik, Ålesund og Trondheim. Han overtar vervet etter Monja Lien Jakobsen, som har vært styreleder de siste tre årene.
– Sit har en samfunnsrolle som betyr mye for meg. Vi skal ta vare på de som er mest sårbare og muliggjøre at alle skal kunne studere. Sit er en ideell organisasjon uten press om å skape profitt. Alle pengene skal tilbake til studentvelferd. Det gjør at vi kan tenke helhetlig om studentlivet, sier Selfors.
Fire fagskoler får tilsyn
Fire fagskoler er plukket ut til å delta i første runde av et tilsyn, der formålet er å undersøke om de har kvalitetsarbeid som oppfyller kravene i regelverket, melder Nokut.
Et tilfredsstillende kvalitetsarbeid er et av vilkårene for å få institusjonsakkreditering.
De fire er:
- Fagskolen Viken
- Fagskolen Innlandet
- Fagskulen Vestland
- Norges grønne fagskole – Vea
– Tilsyn med kvalitetsarbeidet er et viktig virkemiddel både for å sikre og bidra til å utvikle utdanningskvaliteten. I tillegg til at dette er et krav for institusjonsakkreditering, har vi fått flere tilbakemeldinger fra fagskolene om at de ønsker mer tilsyn fra Nokut, sier Gry Ulvedalen, direktør for høyere yrkesfaglig utdanning i Nokut.
Federici får nytt åremål som lærerdekan
Styret ved OsloMet ansatte fredag 8. mai Roger André Federici i et nytt åremål som dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier. Åremålet varer fire år fra 1. august 2026.
Federici har hatt stillingen som dekan siden august 2022, og kom den gang fra stillingen som forskningsleder for området «studier av grunnopplæringen» ved Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), melder OsloMet.
Federici er professor i pedagogikk fra NTNU, og har allmennlærerutdanning fra daværende Høgskolen i Telemark. Han har også studert endringsledelse ved Handelshøyskolen BI.
– Jeg føler meg heldig som får være en del av dette laget i fire nye år, og ser frem til å fortsette arbeidet sammen med gode, kompetente kolleger og engasjerte studenter, sier Federici på OsloMets ansattesider.
Roger André Federici er ansatt som dekan for fire nye år ved OsloMet. OsloMet Professor får kongens fortjenstmedalje
Professor emeritus Anna Luise Kirkengen, Oslo, er utnevnt til St. Olavs Orden - Ridder av 1. klasse, melder Kongehuset på sine nettsider.
Kirkengen har jobbet som professor i allmennmedisin ved NTNU og Uit Norges arktiske universitet. Hun er også tidligere forsker ved Akershus universitetssykehus.
Kirkengen mottok utmerkelsen for sitt bidrag til å fremme kunnskap om sammenhengene mellom seksuelle krenkelser og sykdom.
Ifølge Universitetsavisa vil medaljen bli overrakt ved et arrangement i Legenes hus, Oslo, onsdag 13. mai klokken 15.00.
UiA-leder inn i Forskningsrådets styre
Gøril Hannås, viserektor ved Universitetet i Agder (UiA), er utnevnt til styremedlem i Forskningsrådet.
– Utnevnelsen er en tillitserklæring. Jeg ser fram til å bidra i styret og videreutviklingen av Norges rolle i internasjonal forskning og innovasjon, sier Hannås på UiA sin nettside.
Hun er viserektor for samfunnskontakt og nyskapning ved UiA. Hun fikk brev fra Kunnskapsdepartementet om utnevnelsen denne uken, og den varer til 30. juni 2027 i første omgang.
Hannås er førsteamanuensis i logistikk, og dette er hennes andre periode som viserektor ved UiA.
Gøril Hannås, viserektor for samfunnskontakt og nyskaping ved Universitetet i Agder, ser fram til å være styremedlem i Forskningsrådet. UiA Seks vil bli lærerdekan på OsloMet
Seks søkere har meldt seg til stillingen som dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI) ved OsloMet.
En av dem er dagens dekan ved fakultetet, Roger André Federici. Styret ved OsloMet skal foreta ansettelsen på styremøtet 8. mai.
Søkerlisten:
- Gloria Anzjøn, 57 år, Oslo, lektor med opprykk (fleksible vikaroppdrag)
- Roger André Federici, 44 år, Oslo, dekan OsloMet
- Heidi Harju-luukkainen, 48 år, Helsinki, Vice Director of Kokkola University Consortium
- Elina Jacobsen, 37 år, Trondheim, rektor Sonans Privatgymnas
- Amir Nadem leyli, 33 år, Oslo, stipendiat
- Siham Ouazzif, 47 år, Oslo, lærervikar, Rosenhof VO
Dekan Roger André Federici søker ny periode som dekan. Sonja Balci Antall søkere med utenlandsk utdannelse går opp
I år er det 4,4 prosent flere søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn som har søkt opptak til høyere utdanning enn i fjor.
Direktorat for høyere utdanning (HK-dir) har laget en rapport om årets søkertall. Der kommer det fram at 5035 søkere i denne kategorien har søkt høyere utdanning i årets opptak.
Aller flest i denne gruppen har utdanningsbakgrunn fra Ukraina, hele 696 søkere. Dette er i følge rapporten en merkbar økning. Å ha utenlandsk utdanningsbakgrunn er ikke det samme som å ha utenlandsk statsborgerskap.
I fjor var det samme tallet 4822, men andelen søkere med utenlandsk utdanningsbakgrunn er uendret fra i fjor på 3,3 prosent. Det er fordi det er flere søkere totalt.
Etter Ukraina er det fleste med syrisk utdanningsbakgrunn, med 374 søkere, og Polen, med 219 søkere. Tett bak er Tyrkia, med 197, og USA, med 194 søkere.
Flere med utenlandsk utdanningsbakgrunn søker høyere utdanning i Norge. Illustrasjonsfoto fra semesterstart. Ketil Blom Haugstulen
- Siste
- Mest lest





Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!