journalistikk 

Dagbladet vant etikksak. Journalistikken var ikke søknads­pliktig forskning 

En forskningsetisk komite mente Dagbladets undersøkelser var søknadspliktig forskning. Men nå har Helsetilsynet gitt Dagbladet medhold. 

23. oktober 2021 publiserte Dagbladet den første saken i serien, den handlet om langrennstalentet Sissel Bjerkenås som nesten slanket seg til døde
Jørgen Svarstad
Tekst: Jørgen Svarstad
Publisert Sist oppdatert

Statens helsetilsyn avslutter tilsynssaken om Dagbladets graveprosjekt «En syk skinasjon», skriver avisen selv. 

Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin og helsefag (NEM) fikk i 2022  artikkelserien «En syk skinasjon» i Dagbladet på bordet. I serien som ble publisert over tre måneder i 2021 og 2022, brukte Dagbladet «nye journalistiske metoder», som avisa selv skrev.

Metodene fikk flere til å spørre om reportasjeserien om spiseforstyrrelser i langrennssporten egentlig burde regnes som forskning.

«Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar», skrev Dagbladet i sin omtale av serien.

Hadde ikke søkt om godkjenning

Men verken Dagbladet eller forskningsmiljøene de fikk hjelp av, hadde forhåndsgodkjenning fra regionale forskningsetiske komiteer (REK). Helseforskningsloven sier at all helsefaglig forskning i Norge skal ha slik godkjenning.

Var undersøkelsene til Dagbladet forskning? Ja, mente etikkomiteen NEM: 

«NEM er av den oppfatning at dette prosjektet er helseforskning og skulle hatt en forskningsetisk forhåndsgodkjenning fra REK før arbeidet startet.»

NEM sendte saken til Helsetilsynet med henstilling om behandling, siden det er Helsetilsynet som fører tilsyn med medisinsk og helsefaglig forskning.

Viser til Grunnloven 

Nå har Helsetilsynet konkludert, og gir Dagbladet medhold.

Statens helsetilsyn konkluderer med at helseforskningslovens anvendelse på journalistisk arbeid ikke er passende, og at det ikke er hensiktsmessig å føre tilsyn med journalistisk under denne loven. Den viser videre til at pressefrihet, og særlig fravær av forhåndskontroll, er grunnlovsfestet.

«Et krav om forhåndsgodkjenning vil åpenbart kunne begrense pressen i arbeidet med å belyse samfunnsproblemer», står det i konklusjonen. 

Tilsynet anerkjenner behovet for å beskytte deltakere i forskning, men mener at andre lover og forskrifter kunne gi nødvendig beskyttelse utenom helseforskningsloven.

 — En svært viktig prinsipiell sak

I en skriftlig kommentar til Khrono sier Dagbladets sjefredaktør Frode Hansen:

— Dette er en svært viktig prinsipiell sak, og vi er fornøyde med at Helsetilsynet så tydelig støtter vårt syn. Vi har hele tiden ment at journalistikken må være fri. Det er åpenbart at vi som presse må kunne innhente ny kunnskap helt uavhengig av hva forskningsetiske komiteer og Helsetilsynet måtte mene om det, sier han. 

Og videre: 

— Det er bra at det nå er slått fast at forskere ikke har enerett på metoder som kartlegging, tester og spørreundersøkelser. Vi er fornøyd med at Helsetilsynet deler vår oppfatning, og slår fast at det ikke er deres oppgave å føre tilsyn med pressens virksomhet.

NEM: Uenig i Helsetilsynets vurdering 

Leder av NEM Kari Milch Agledahl sier i en skriftlig kommentar til Khrono:

— NEM har mottatt Helsetilsynets svar, men er ikke enig i deres vurdering, og stiller seg noe undrende til svaret. 

Hun viser til at tilsynet har behandlet saken i over et år, blant annet for å få en ekstern jurist til å vurdere saken. 

— Juristen har avgitt en rapport på over 50 sider som diskuterer forholdet mellom helseforskningsloven og pressens ytringsfrihet, og rapporten konkluderer med at Dagbladet skulle ha søkt om forhåndsgodkjenning før gjennomføring av prosjektet. Helsetilsynet har valgt å se bort fra juristens vurdering, uten at det framkommer klart hvorfor. Tilsynet gir uttrykk for at de skulle avgjøre om Dagbladets arbeid skulle hatt en forskningsetisk forhåndsgodkjenning, men dette har ikke NEM etterspurt, skriver hun.

Hun skriver at NEM allerede har vurdert at  at Dagbladets arbeid var helseforskning, og dette er ikke noe Helsetilsynet kan overprøve. 

— Helsetilsynet skal følge opp slike brudd på Helseforskningsloven, og derfor valgt vi å melde saken til dem. 

Endringslogg: Oppdatert 26. april kl. 21:09 med kommentar fra leder av NEM Kari Milch Agledahl

nem helseforskning forskningsetikk dagbladet rek nyheter journalistikk
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 16 søkere vil bli toppsjef i Statsbygg

    Elise Lystad

    Åremålet til Harald V. Nikolaisen, som har vært sjef i Statsbygg i 12 år, går ut til sommeren og derfor søker Statsbygg ny leder. Det har nå kommet 16 søkere til stillingen, melder Arkitektur og Bygg.

    Søknadsfristen gikk ut den 6. februar, og var forlenget to uker på grunn av stor interesse. tidligere konsernsjef i Protan Eirik Øyno, tidligere statssekretær Erlend Grimstad, samt tolldirektør Øystein Børmer er blant søkerne.

    Det er kun én kvinne blant de 16 søkerne som er offentliggjort, én søknad er unntatt offentligheten.

    Statsbygg er involvert i mange byggeprosjekt i universitets- og høgskolesektoren, blant annet det nye livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo. I en rapport fra januar ble det slått fast at tilliten til Statsbygg er svekket blant universiteter og høgskoler.

    — Flere av institusjonene i universitets- og høgskolesektoren er misfornøyde med Statsbyggs tjenester, de føler en vesentlig maktforskjell mellom partene, og opplever å miste en stor del av sin råderett og styringsrett over sin virksomhet, sto det i rapporten.

  • Studentboliger skaper bekymring for kulturminne

    Elise Lystad

    Studentboliger i Trondheim er planlagt bygget nær en gravhaug fra jernalderen. Det bekymrer flere.

    Sit, Studentsamskipaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim, skal bygge nye studentboliger på Moholt i Trondheim. Det er rett ved en gravhaug fra jernalderen.

    Derfor møtte mange opp søndag formiddag til arrangementet Grill og gravhaug, melder studentavisa Under Dusken, arrangert av Fortidsminneforeningens studentutvalg Trondheim. De ville skape oppmerksomhet rundt situasjonen.

    Eirik Solheim, arkeolog i fylkeskommunen, sier til studentavisa at han fikk bakoversveis av utbyggingsplanene. Han mener boligene vil bygges så tett på gravhaugen at det skjemmer mye av inntrykket.

    – Dette er en av Trondheims siste monumentale gravhauger, og som sådan ett av få gjenværende vitnesbyrd i byen vår over det jernaldersamfunnet sagalitteraturen beskriver, sier Solheim.

    Arvid Skjervik er leder for prosjekt og utvikling i Sit, og sier Sit har redusert antall planlagte studentboliger med hensyn til gravhaugen.

    – Vi ønsker en god løsning for alle parter, og vil jobbe med å opprettholde en god dialog for å sørge for dette, sier Skjervik.

  • Får Prisen for unge forskere 2024

    Elise Lystad

    Stefan Riedener, førsteamanuensis ved Institutt for filosofi, vinner Prisen for unge forskere 2024 ved Universitetet i Bergen (UiB).

    — Prisen betyr mye for meg og er en viktig oppmuntring og motivasjon til å tro på det jeg gjør, sier Riedener på UiB sin nettside.

    Riedener forsker på etikk, blant annet moralske følelser som skyld og tilgivelse, og betydningsfulle relasjoner. Han har en doktorgrad i filosofi fra Universitetet i Oxford.

    Prisen går til unge forskere innenfor humaniora, for fremragende vitenskapelig arbeid utført av en forsker ved Det humanistiske fakultetet. Forskeren må være 39 år eller yngre i tildelingsåret.

    Med prisen får Riedener et beløp på 25.000 kroner, for å bruke på faglig videreutvikling.

  • Folkemusiker blir professor II

    Elise Lystad

    Susanne Lundeng, folkemusiker og komponist, blir professor II ved Norges musikkhøgskole.

    Lundeng er regnet som en av de fremste tradisjonsbærerne i nordnorsk folkemusikk, skriver nettstedet Ballade. Hun blir professor II ved fagseksjon for improvisert musikk, jazz og folkemusikk.

    – Dette er stort for oss. Vi trenger mer kunnskap om de nordlige tradisjonene våre, og håper det vil bidra til å gi oss bedre balanse i kunnskapen om folkemusikken i hele landet. Jeg tror også hun vil være en døråpner for flere samarbeid på tvers av seksjoner internt på NMH, sier leder for folkemusikkstudiet ved NMH, Unni Løvlid, til Ballade.

  • Lanserte helseklynge for Sogn og Fjordane

    Joar Hystad

    Under Helseinnovasjonskonferassen i Førde i førre veke, blei ei helseklynge som både Høgskulen på Vestlandet (HVL) og Universitetet i Bergen (UiB) står bak, lansert.

    Helseklynga består av 27 ulike aktørar (sjå eigen faktaboks) og i tillegg til HVL og UiB, står også Sunnfjord kommune og Helse Førde bak prosjektet.

    I ei nyheitsmelding på Helse Førde si nettside, uttaler administrerande direktør i Helse Førde, Arve Valden, at behovet for ei helsklynge i framtida vil vera stort.

    — Det er ein motor for å utvikle produkt og tenester i vår region, og kombinasjonen privat og offentleg samarbeid er ein arbeidsmåte alle kan tene på, seier Varden.

    Samarbeidspartane har fått på plass finansiering til eit treårig oppstartsprosjekt. Målet er å etablere ei permanent helseklynge i Sogn og Fjordane i 2028.

    — Dette er eit spennande prosjekt som vil gje gode ringverknadar for helse, næringsliv og utdanning, seier administrerande direktør i SpareBank 1 Sogn og Fjordane, Trond Teigene.

    I nyheitsmeldinga kjem det elles fram at UiB og HVL samarbeider om å skape grunnlag for ein framtidsretta helsecampus på sjukehus- og høgskuleområdet på Vie. Frå 2028 vil også medisinstudentar (Vestlandslegen) bli ein del av utdanningsmiljøet her.

  • Jusstudenter fra Innlandet vant konkurranse

    Joar Hystad

    Studentene Sanna Standal, Trisha Johansen, Fillip Johnsen Nerheim og Victor Diseth vant i helgen en europeisk prosedyrekonkurrane i Lisboa.

    Det skriver professor ved Universitetet i Innlandet, Morten Walløe Tvedt, i en e-post til Khrono.

    Konkurransen ble arrangert ved Nova School of Law i Lisboa, og studentene fra Innlandet, som alle går andre året av bachelorstudiet, vant finalen mot et lag fra nettopp Lisboa, bestående av masterstudenter.

    — Det var fabelaktig gøy å følge lagene fra tilskuerplass, skriver Morten Walløe Tvedt i e-posten til Khrono.

    Som om lagseieren ikke var nok, vant Trisha Johansen premien for beste individuelle prestasjon. På 2. plass kom en masterstudent fra Lisboa og på 3. plass kom Eline Ylvisåker, som er utvekslingsstudent til masterprogrammet på Nova School.

    Vinnerlaget fra Universitetet i Innlandet.

  • UiO øverst av de norske på omdømme­rangering

    Joar Hystad

    Universitetet i Oslo (UiO) er best av de norske på Times Higher Eduacations World Reputation Ranking, som i hovedsak handler om omdømme.

    Det britiske høyere utdanningsmagasinet har plassert UiO på 101.-150. plass, sammen med blant annet Universitetet i Stockholm.

    I sin oppsummering av rangeringen trekker Times Higher Education fram at de to hovedstedsuniversitetene og plasseringene til KTH Royal Institutt of Technology i Sverige (79. plass) og Universitetet i Helsinki (81. plass) tyder på at skandinaviske høyere utdanningsinstitusjoner viser god fremgang når det kommer til omdømme.

    Rankingen toppes av Harvard University, med Massachusetts Institute of Technology og University of Oxford på plassene bak.

    NTNU er plassert i plass-segmentet 151-200, mens Universitetet i Bergen ligger i segmentet 201.-300. plass.

    Svein Stølen kan smile etter en god plassering på Times Higher Educations omdømmerangering.

  • Vedtok å legga ned kinasenter

    Hilde Kristin Strand

    Styret ved Universitetet i Bergen vedtok 13. februar å legga ned Norsk senter for kinesisk rett. Vedtaket vart fatta utan at nokon i styret tok ordet i saka.

    Som Khrono har skrive, vart senteret oppretta ved Det juridiske fakultetet i 2017. Året etter vedtok UiB ein eigen strategi for samhandling med Kina, men denne planen gjekk ut i 2022.

    Professor Bjørnar Borvik, som har leia senteter, sa til Khrono at han meiner at slik verda ser ut i dag, treng ein meir kunnskap om Kina.

    — Ved kinesiske universitet studerer dei Vesten. I Vesten er innstillinga at «me likar ikkje Kina» og difor prioriterer me heller ikkje samarbeidet med kinesiske universitet. Det er ekstremt lite fruktbart, sa Borvik.

Powered by Labrador CMS