journalistikk 

Dagbladet vant etikksak. Journalistikken var ikke søknads­pliktig forskning 

En forskningsetisk komite mente Dagbladets undersøkelser var søknadspliktig forskning. Men nå har Helsetilsynet gitt Dagbladet medhold. 

23. oktober 2021 publiserte Dagbladet den første saken i serien, den handlet om langrennstalentet Sissel Bjerkenås som nesten slanket seg til døde
Publisert Oppdatert

Statens helsetilsyn avslutter tilsynssaken om Dagbladets graveprosjekt «En syk skinasjon», skriver avisen selv. 

Den nasjonale forskningsetiske komite for medisin og helsefag (NEM) fikk i 2022  artikkelserien «En syk skinasjon» i Dagbladet på bordet. I serien som ble publisert over tre måneder i 2021 og 2022, brukte Dagbladet «nye journalistiske metoder», som avisa selv skrev.

Metodene fikk flere til å spørre om reportasjeserien om spiseforstyrrelser i langrennssporten egentlig burde regnes som forskning.

«Vi har foretatt røntgen­målinger, hormon­tester og omfattende, validerte psykologiske tester i jakten på dokumentasjon. Vi har også undersøkt langtids­virkningene av flere års ernærings­underskudd blant utøverne. Dagbladet har i tillegg brukt spesiell teknologi og analyse av store mengder data i søket etter svar», skrev Dagbladet i sin omtale av serien.

Hadde ikke søkt om godkjenning

Men verken Dagbladet eller forskningsmiljøene de fikk hjelp av, hadde forhåndsgodkjenning fra regionale forskningsetiske komiteer (REK). Helseforskningsloven sier at all helsefaglig forskning i Norge skal ha slik godkjenning.

Var undersøkelsene til Dagbladet forskning? Ja, mente etikkomiteen NEM: 

«NEM er av den oppfatning at dette prosjektet er helseforskning og skulle hatt en forskningsetisk forhåndsgodkjenning fra REK før arbeidet startet.»

NEM sendte saken til Helsetilsynet med henstilling om behandling, siden det er Helsetilsynet som fører tilsyn med medisinsk og helsefaglig forskning.

Viser til Grunnloven 

Nå har Helsetilsynet konkludert, og gir Dagbladet medhold.

Statens helsetilsyn konkluderer med at helseforskningslovens anvendelse på journalistisk arbeid ikke er passende, og at det ikke er hensiktsmessig å føre tilsyn med journalistisk under denne loven. Den viser videre til at pressefrihet, og særlig fravær av forhåndskontroll, er grunnlovsfestet.

«Et krav om forhåndsgodkjenning vil åpenbart kunne begrense pressen i arbeidet med å belyse samfunnsproblemer», står det i konklusjonen. 

Tilsynet anerkjenner behovet for å beskytte deltakere i forskning, men mener at andre lover og forskrifter kunne gi nødvendig beskyttelse utenom helseforskningsloven.

 — En svært viktig prinsipiell sak

I en skriftlig kommentar til Khrono sier Dagbladets sjefredaktør Frode Hansen:

— Dette er en svært viktig prinsipiell sak, og vi er fornøyde med at Helsetilsynet så tydelig støtter vårt syn. Vi har hele tiden ment at journalistikken må være fri. Det er åpenbart at vi som presse må kunne innhente ny kunnskap helt uavhengig av hva forskningsetiske komiteer og Helsetilsynet måtte mene om det, sier han. 

Og videre: 

— Det er bra at det nå er slått fast at forskere ikke har enerett på metoder som kartlegging, tester og spørreundersøkelser. Vi er fornøyd med at Helsetilsynet deler vår oppfatning, og slår fast at det ikke er deres oppgave å føre tilsyn med pressens virksomhet.

NEM: Uenig i Helsetilsynets vurdering 

Leder av NEM Kari Milch Agledahl sier i en skriftlig kommentar til Khrono:

— NEM har mottatt Helsetilsynets svar, men er ikke enig i deres vurdering, og stiller seg noe undrende til svaret. 

Hun viser til at tilsynet har behandlet saken i over et år, blant annet for å få en ekstern jurist til å vurdere saken. 

— Juristen har avgitt en rapport på over 50 sider som diskuterer forholdet mellom helseforskningsloven og pressens ytringsfrihet, og rapporten konkluderer med at Dagbladet skulle ha søkt om forhåndsgodkjenning før gjennomføring av prosjektet. Helsetilsynet har valgt å se bort fra juristens vurdering, uten at det framkommer klart hvorfor. Tilsynet gir uttrykk for at de skulle avgjøre om Dagbladets arbeid skulle hatt en forskningsetisk forhåndsgodkjenning, men dette har ikke NEM etterspurt, skriver hun.

Hun skriver at NEM allerede har vurdert at  at Dagbladets arbeid var helseforskning, og dette er ikke noe Helsetilsynet kan overprøve. 

— Helsetilsynet skal følge opp slike brudd på Helseforskningsloven, og derfor valgt vi å melde saken til dem. 

Endringslogg: Oppdatert 26. april kl. 21:09 med kommentar fra leder av NEM Kari Milch Agledahl

Powered by Labrador CMS