Debatt ● Ellen Galaasen og Ragnhild Bjørknes

Dårlig politisk håndverk svekker barnevernets fremtid

Vi har i dag sendt brev til statsministeren og partilederne. Vi spør om de virkelig kan stå ansvarlig for rasering av rettssikkerheten og kvaliteten til de mest utsatte barna i Norge, gjennom å fjerne krav til formell utdanning.

Flertallet i familie- og kulturkomiteen med AP, SP og SV anbefaler at det ikke skal stilles noen som helst krav til formell kompetanse for ansatte i kommunalt barnevern, skriver forfatterne. — Dette er direkte uforsvarlig.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Barnevernet er en bærebjelke i velferdsstaten — et sikkerhetsnett for barn som trenger det aller mest. Barnevernet er en av våre mest rettsinngripende og komplekse velferdstjenester. 

Det stiller høye krav — både til profesjonalitet, etikk og faglig skjønn. 

Likevel ser vi gang på gang hvordan den politiske ledelsen svikter når det kommer til å styrke kompetansen i barnevernet. SP, AP og SV har i sine regjeringsperioder snakket varmt om barnas beste, men når det gjelder konkret politikk for å sikre faglig kvalitet og kompetanse i barnevernet, svikter de.

Det mest oppsiktsvekkende eksempelet er nå den varslede reverseringen av kravet om masterutdanning for ansatte i barnevernet. 

I stedet for å løfte barnevernet faglig, vil regjeringen tillate lavere utdanningskrav i en sektor som allerede sliter med alvorlige tillitsproblemer. Dette er ikke bare et feilgrep — det er et farlig signal til både ansatte og barn: at kvalitet og faglighet ikke prioriteres.

Den 11. juni skal Stortinget stemme over Prop. 83 L, hvor flertallet i familie- og kulturkomiteen med AP, SP og SV — anbefaler at det ikke skal stilles noen som helst krav til formell kompetanse for ansatte i kommunalt barnevern. 

Dette er direkte uforsvarlig.

Regjeringen hevder at det er behov for «praktisk erfaring» og at «lokal kunnskap» skal veie tyngre enn formell utdanning. Det er i beste fall et halvhjertet forsøk på å dekke over et mer grunnleggende problem: manglende vilje til å satse på langsiktig kompetansebygging. 

Istedenfor å gjøre utdanningene mer tilgjengelige og sikre bedre vilkår for rekruttering i distriktene, velger man minste motstands vei. Dette er ikke måten å bygge et forsvarlig barnevern på.

SP, AP og SV legger ikke til grunn ny kunnskap for sitt forslag. Tvert imot, forslaget fra komiteens flertall ignorerer både barnas behov og de mange og tydelige faglige innspillene. 

Det er ikke foretatt noen reell vurdering av alternativer. Utredningsinstruksen — som stiller krav til forsvarlig saksbehandling ved inngripende beslutninger — er heller ikke fulgt. Bufdirs utredning av spørsmålet, som hadde tydelige anbefalinger om at dette ikke er en klok politikk, er åpenbart ikke tatt i bruk.

At SV — et parti som tidligere har vært tydelig på viktigheten av kompetanse og barns rettssikkerhet — ikke setter foten ned, er oppsiktsvekkende. Det vitner om et politisk kompromiss som prioriterer regjeringssamarbeid over faglige hensyn. 

Det er i beste fall et halvhjertet forsøk på å dekke over et mer grunnleggende problem: manglende vilje til å satse på langsiktig kompetansebygging. 

Galaasen og Bjørknes

Når barnevernssaker havner i rettssystemet og krenker barns menneskerettigheter, er det nettopp manglende kompetanse og systemsvikt som ofte trekkes frem. Hvordan kan man da forsvare å svekke kravene ytterligere?

Vi trenger ikke mindre kompetanse i barnevernet — vi trenger mer. 

Vi trenger barnevernsarbeidere som er rustet for krevende vurderinger, som forstår traumer, kulturforskjeller og rettslige rammer. Vi trenger et barnevern som barn og familier kan ha tillit til. Det får vi ikke ved å senke kravene.

Barnevernet er ikke et sted for kompromisser som undergraver faglighet. Det handler om barns liv, fremtid og rettssikkerhet. Når SP, AP og SV svikter her, er det ikke bare dårlig politisk håndverk — det er et svik mot de mest sårbare blant oss.

Det vi står overfor er en forhastet og mangelfull behandling av en sak som kan få alvorlige og langvarige konsekvenser for barns liv.

Det er fortsatt tid til å gjøre det rette. Det finnes ansvarlige løsninger: stopp forslaget fullstendig eller utsett innføringen av krav om mastergrad til 2040 slik Høyre og Venstre har lagt inn forslag om. Det vil gi kommunene nødvendig tid til å tilpasse seg, samtidig som vi holder fast ved målet om høy faglig standard i barnevernet. 

En slik løsning vil i det minste vise at man tar rettssikkerhet og kvalitet på alvor.

Vi har i dag sendt brev til statsministeren og partilederne. 24 sentrale aktører står bak. Vi spør om de virkelig kan stå ansvarlig for rasering av rettssikkerheten og kvaliteten til de mest utsatte barna i Norge, gjennom å fjerne krav til formell utdanning.

Og, vi ber stortingsrepresentantene lytte til flertallet av offentlige høringsinnspill, NOU-er, og eget fagdirektorat: Barnevernet trenger ikke mindre kompetanse. Det trenger forutsigbarhet, styrket tillit og fagfolk med dyp innsikt i barns situasjon. 

11. juni har dere mulighet til å stå opp for de mest utsatte barna i vårt samfunn. Vis mot. Vis ansvar. Stopp raseringen av kompetansebyggingen — eller støtt i det minste forslaget om en utsettelse til 2040.

Powered by Labrador CMS