Forsvarer åpne skoler i Sverige
Derfor advarer hun Sverige mot å stenge grunnskolene
Sverige har en mer vitenskapelig tilnærming enn Norge når de holder skoler åpne, mener professor Agnes Wold.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Agnes Wold synes ikke å være i tvil.
— Vi har nok valgt en bedre vei enn Norge, sier hun til Khrono og fortsetter:
— Nå har vi Sverige, Island, Storbritannia og Hviterussland som har denne litt mer vitenskapelige tilnærmingen.
Wold er overlege og professor i klinisk bakteriologi ved Göteborgs Universitet. Den siste tiden har hun vært ute i svenske medier og forsvart en strategi i møte med koronautbruddet som på viktige punkt har skilt seg fra strategien i andre land.
Mens både Danmark og Norge har stengt skolene har Wold advart mot å gjøre det samme i Sverige. Senest denne uka var hun ute i Aftonbladet og advarte mot «livsfarlige konsekvenser» av stengte skoler.
«Regjeringer som skal vise handlingskraft »
Danmark og Norge er som vi vet ikke enestående, land etter land har stengt skolene på grunn av COVID-19. En oversikt fra Unesco viste onsdag at 119 land hadde stengt skoler og universiteter, 107 av dem i hele landet, 12 i deler av landet.
Flere hundre millioner studenter og elever er berørt av skolestenginger verden over.
— Over hundre land har stengt skolene, tar de feil, mens Sverige har rett?
— Ja visst, absolutt. Storbritannia har de beste epidemiologene, de sitter i London, det er verdens sentrum for epidemiologisk forskning. Det er ikke epidemiologene som har funnet på å stenge skoler, men ulike regjeringer som skal vise handlingskraft, sier Wold.
Overlege Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet sa nylig i et intervju med Dagens Medisin at forskjellene på hvordan landene håndterer det egentlig ikke er så store.
— Vårt fagmiljø ser også utfordringene med å stenge barnehager og småskoler, og vi drøftet dette i vår risikovurdering. Så er det alltid sånn at når myndigheter og politikere skal ta en slik beslutning, må de veie en rekke hensyn mot hverandre, sa han.
De norske og svenske fagmiljøene «gjør omtrent de samme vurderinger», sa han.
Men politisk har altså Sverige valgt en annen vei når det gjelder stenging av skoler. Hvorfor? Hva er begrunnelsen? Hvorfor vurderer de det annerledes?
«Ikke stor nytte i å stenge skolene »
Wold hevder som sagt at de har en «litt mer vitenskapelig tilnærming».
— Hva mener du med mer vitenskapelig?
— Det må settes inn tiltak som dels minsker smittespredningen, dels for å beskytte helsevesenet. Vi er i en fase der det viktigste er å beskytte helsevesenets funksjoner, det kommer til å strømme inn alvorlig syke mennesker nå og i måneder framover med behov for avansert helsehjelp.
Wold viser til at de har skoler på tre nivåer.
Akademikere vet at det ikke alltid er best å gjøre ting som folk kanskje tror er bra.
Agnes Wold, overlege og professor
— Det er veldig viktig at førskoler og skoler for små barn holdes åpent, ellers blir det mange foreldre som ikke vil jobbe. Alle som har hatt barn vet dessuten at du kan holde dem hjemme en uke eller to, men dette er snakk om måneder, kanskje et halvår eller et år. Det er ikke stor nytte i å stenge skolene uten at du vet at epidemien utgår fra skolene, og det er det ingenting som tyder på i dette tilfellet.
Det er noe annet med videregående skoler, mener hun.
Pendler til universitetene
Wold viser også til at Sverige har fritt skolevalg.
— I Stockholm er det helt absurd, folk som bor sør i byen går på skole nord i byen, folk som bor nord i byen går på skole sør i byen. Det er ingen som går på videregående der de bor lenger, som da jeg var ung. Det gir belastning og trengsel i kollektivtrafikken. Uten fritt skolevalg kunne man ha holdt de videregående skolene åpne.
Så hva med universiteter og høgskoler?
— Det er litt det samme, det er mange som pendler, for eksempel mellom Linköping og Stockholm, de sitter på tog fram og tilbake. Det vil man unngå.
Studenter og vgs-elever trenger dessuten ikke å bli passet, sier hun.
— Det farligste nå er om besteforeldre skal hjelpe barna sine med å passe barnebarn. Det er utrolig viktig at de som er 70 år ikke treffer andre mennesker. Stenger du førskoler og skoler for små barn er risikoen stor for at noen snille besteforeldre hjelper sine barn, da øker risikoen for å få svært sjuke inn i helsevesenet.
— Det er fortsatt mye man ikke vet, er det ikke viktig å være føre var?
— Akademikere vet at det ikke alltid er best å gjøre ting som folk kanskje tror er bra. Vanlige folk tror mange ting, alle tenker «å så bra, nå stenger vi og minsker smitten».
Skjerpet tiltakene etter rapport
Wold viser til en rapport fra britiske Imperial College, som ble offentliggjort mandag denne uka. Basert på modeller har forskerne, under ledelse av professor Neil Ferguson, sett på hvilke tiltak som har effekt for å holde smitten nede.
Der den britiske regjeringen tidligere har brukt flokkimmunitet i befolkningen som argument, svarte de mandag på rapporten med å varsle skjerpede tiltak. Onsdag ble det også klart at skoler over hele Storbritannia vil stenges inntil videre.
Dagen etter at rapporten ble offentliggjort fortalte Sveriges statsminister Stefan Löfven på en pressekonferanse at landets videregående skoler, yrkeshøgskoler, voksenopplæring, høgskoler og universiteter anbefales å drive fjernundervisning. Han varslet også at de forbereder seg på å kunne stenge barneskoler og førskoler.
Den svenske statsepidemiologen Anders Tegnell svarte på den britiske rapporten med å si at forskerne bak rapporten er dyktige, men at datagrunnlaget er usikkert.
– Ingen vet hvordan det vil bli før dette er over. Disse forskerne har regnet seg fram til et høyt tall i denne studien. De har tidligere stått bak en studie av ebolaepidemien i Vest-Afrika som slo helt feil. De er dyktige, men det viser hvor vanskelig dette er. Ingen vet, så enkelt er det, sa han til nyhetsbyrået TT.
Wold sier på sin side dette om rapporten.
Man skal aldri la politikere og synsere styre helsevesenet, det må gjøres av dem som kan det.
Agnes Wold, overlege og professor
— Dette er selvsagt bare modeller, men man ser at det er viktig at de som er syke holder seg hjemme og at de som bor sammen med dem holder seg hjemme i fjorten dager. Men man ser også at stenging av skoler har en negativ effekt, det øker behovet for intensivplasser, det handler om at det er bedre at barna er på skolen enn at de samhandler med besteforeldre.
Mener det er kontraproduktivt
Wold karakteriserer stenging av skoler som «et typisk eksempel på noe som høres bra ut men kan være kontraproduktivt». Slikt skal man akte seg for, mener hun.
— Man skal aldri la politikere og synsere styre helsevesenet, det må gjøres av dem som kan det. Det er en avansert vitenskap, men det blir ofte slik at det er politikere som rykker inn, sier Wold.
Det er likevel situasjoner der skoler må stenges også for de minste barna, understreker hun.
— Men vi er ikke der nå. Det er ikke slik at halvparten har korona, det er ikke flere barn enn voksne som har det. Det var voksne som kom hjem med smitte fra Alpene. Selvsagt finnes det smittede barn også, men dette er ikke som forkjølelse og influensa, som framfor alt rammer barn.
«Ikke vitenskapelig grunnlag »
Statsepidemiolog Anders Tegnell ved Folkhälsomyndigheten var inne på noe av det samme etter den svenske regjeringens pressekonferanse tirsdag.
— Det er for tidlig å stenge grunnskolene, sa han til Dagens Nyheter og la til:
— Det er mulig at man gjøre det senere, men det finnes ikke vitenskapelig grunnlag for å stenge skolene.
Om de blir riktig kommer an på hvordan epidemien utvikler seg, mener Tegnell. Han sier det ser veldig ulikt ut i ulike land og at man derfor må ha «stor ydmykhet for at man kan ha behov for å ta ulike tiltak framfor alt lokalt».
— Siden jeg er akademiker er jeg veldig fornøyd med at Sverige har lykkes med å holde en linje basert på vitenskap, sier Wold og viser til Tegnell.
— Mange er sinte på ham, han må tåle hat fra alle som tror at de vet hva man burde gjøre. Det er veldig bra at han har orket å stå opp og at han har hatt støtte fra regjeringen, mener hun.
Nyeste artikler
Hevdet hun var utdannet ingeniør — dømt for dokumentfalsk
Når forskning går ut over studentene
Rettigheter uten plikter
Har ikkje opplevd spisse olbogar
Vil stoppe dagens plagiatkontroll. — Departementet stikker hodet i sanden
Mest lest
Dag O. Hessen innklaget til forskningsetisk utvalg
For fem år siden vant han nobelprisen. Nå er 13 av artiklene hans trukket
Fryktar maktmisbruk og trynefaktor i rekruttering til universitetet
Om min «plagiering» og bruk av egen tekst
Realnedgang for universiteter og høgskoler, mer til fagskoler