Det startet med pizza. Nå har han lyst til å bli studentenes leder

Helgen 5. — 7. april skal landets studentledere samle seg i Tønsberg for å diskutere politikk, velge et nytt arbeidsutvalg og bestemme seg for hvem som skal overta etter Oline Sæther som «landets mektigste student». 

Fra før er det kjent at Karl Magnus Nikolai Coronus Dretvik Nyeng (37) stiller til valg på ny. Han stilte mot Oline Sæther i fjorårets valg.

En annen som har lyst til å overta vervet i Norsk studentorganisasjon (NSO), er Jens Bartnes (26). 

Bartnes ble på forrige landsmøte valgt til å være internasjonalt ansvarlig. Erfaringen fra det siste halvåret i vervet mener han kan komme godt med hvis han blir valgt til ny NSO-leder. 

— Jeg trives veldig godt med det jeg jobber med nå. Jeg sitter relativt tett på Oline og synes jobben hennes virker veldig interessant. Jeg er motivert for å være med ett år til og prøve meg på de arbeidsoppgavene som en NSO-leder har.

Valg

Stiller til valg på nytt — vil lede 250.000 studenter

Tre hjertesaker

Ønsket om å stille til valg har vokst utover høsten, forteller Bartnes, før en endelig beslutning om å kaste hatten inn i ringen ble tatt i juleferien. 

Hvis han blir valgt, mener han å ha et fortrinn over andre potensielle motkandidater. 

— Jeg vil si at erfaringen fra arbeidsutvalget er en styrke. Jeg vet hva arbeidsoppgaven handler om, og jeg har sett på nært hold hva Oline driver med. Jeg kjenner politikken vår godt, og er klar for å starte 1. juli. Det gjør at jeg muligens ikke trenger den samme opplæringsperioden som andre kandidater har behov for. 

Bartnes trekker fram studentboliger, internasjonale studenters økonomi og studiestøtte som viktige saker for ham som en potensiell leder. 

— En av årsakene til at jeg stilte som internasjonalt ansvarlig var på grunn av arbeidet jeg gjorde de to siste årene med skolepenger og stipendordninger for internasjonale studenter. Det er en sak jeg er veldig opptatt av. 

Han har også en drøm om å få et punkt om økt studiestøtte inn i alle partiprogrammer.

Før han ble ansvarlig for internasjonale forhold i NSO, var Bartnes leder av Studenttinget ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). 

— Ved NMBU er det ikke et eget velferdsting, så studentboliger er også en sak jeg har jobbet mye med. 

Ikke sjenert

Bartnes kommer fra en politisk engasjert familie.

Han er sønn av Lars Petter Bartnes, tidligere leder av Norges Bondelag, og ble tidlig engasjert i Senterungdommen. 

— Jeg har ikke vært aktiv på en stund, men det politiske engasjementet har vært der hele tiden. Engasjementet som studentrepresentant skjedde mer tilfeldig. Det var etter en forelesning det første året mitt at jeg ble spurt av en medstudent om jeg ønsket å bli med på et møte i kjelleren hvor de skulle dele ut gratis pizza. Jeg hadde lyst på pizza og ble med. Siden det har jeg vært veldig engasjert. 

Én av motivasjonsfaktorene for å stille til valg er å kunne gjøre oppgavene som en NSO-leder gjør i media og på representasjonsoppdrag.

— Jeg synes det er veldig artig, og det er kanskje noe av det mest motiverende jeg gjør i stillingen min i dag. Som leder sitter man med hånden på rattet, og får ha det siste ordet i hvordan norske studenter skal være representert utad i media og på diverse flater, sier Bartnes.

— Du er ikke sjenert av natur? 

— Nei, det vil jeg ikke si. 

Stolteste øyeblikk

Da budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene ble lagt fram i desember, kom det også en tidlig julegave til studentene. En økning på 10 prosent i studiestøtten gjør at studenter får nesten 14.000 kroner mer i året å rutte med.

Men økningen er fremdeles et stykke unna den langvarige målsettingen til NSO om å koble studiestøtte til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G). Med justeringen i forliket vil studiestøtten være på rundt 1,27 G.

— Alle monner drar, og vi har gått et spesielt gjennomslag i statsbudsjettet for 2024, men det er fortsatt mange studenter som sliter med å få endene til å møtes, eller som bruker uforholdsmessig mye tid på deltidsjobber. Det er fortsatt behov for å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden, for å sørge for at man alltid holder tritt med inflasjonen som et minimum, sier Bartnes.

— Hva er du mest stolt av i din studentpolitiske karriere?

— Da jeg ledet Studenttinget ved NMBU, fikk vi satt av midler til å ansette en koordinator for studentinnovasjon. Det var en sak som vi var veldig opptatt av, og gjorde at det ville bli lettere for studenter å få informasjon om hvordan de kan tilegne seg mer kunnskap og erfaring med innovasjon. 

digitalt vs. fysisk

4 av 10 studenter vil ha mest fysisk undervisning. — Enklere å følge med

Store konsekvenser

Forrige fredag ble det klart at forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch (Sp) måtte trekke seg etter en BI-student og E24 avslørte at hun hadde plagiert en betydelig del av masteroppgaven hennes fra 2014. 

Det skjedde etter at Kunnskapsdepartementet valgte å anke dommen i selvplagiat-saken fra Høgskolen i Innlandet til Høyesterett fordi de mener dommen vil skape en rekke uklarheter i hvordan institusjonene skal forholde seg til fusk.

I dommen ble studenten frikjent av lagmannsretten etter at hun ble utestengt i ett år for å gjenbruke sin egen tekst på en konteeksamen i et fag på praktisk pedagogisk utdanning (PPU).

Bartnes mener det er rart at det praktiseres ulike regler for studenter og akademiske ansatte. 

— Regelverket vi møter gjennom studietiden vår burde være det samme som vi eventuelt møter hvis vi går videre med en doktorgrad og blir akademikere etterpå.

Han mener det er positivt at det kommer en tydeliggjøring i den nye Universitet- og høgskoleloven, men han mener fremdeles at konseptet selvplagiat ikke gir mening. 

— Det er ingen annen plass i akademia eller i arbeidslivet der du kan bli straffet for å gjenbruke noe som er dine egne tanker. Det er også spesielt at det skal ha så store konsekvenser som utestengelse i ett eller to semestre. Det er relativt dramatisk, sier han. 

Fusk

Regjeringen vil doble fuskestraff for studenter. SV setter ned foten