Dunce-drama i regjeringskvartalet

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Man kunne knapt ha diktet det opp: Ministeren som trekker en student for Høyesterett for å ha gjenbrukt egne formuleringer i en hjemmeeksamen, har selv stjålet som en ravn fra andre studenter i sin masteroppgave. Resirkuleringen av egen tekst i den rettsforfulgte studentens hjemmeeksamen utgjorde 10 prosent; i disse passasjene hadde hun referert samvittighetsfullt til pensumlitteraturen hun parafraserte. I ministerens masteroppgave var 21,9 prosent klippet og limt fra andre studenters arbeider. Ingen av disse passasjene var utstyrt med referanser, verken i fortløpende tekst, fotnoter eller bibliografi.

Plagiert master

Sandra Borch går av

Den straffeforfulgte studenten har gjort det samme som skribenter og studenter og forskere i uminnelige tider har gjort, nemlig å bygge videre på egne notater da hun skrev sin tekst. Ministeren som forfølger henne, har ikke bare begått et av de groveste bruddene på fusk-paragrafene i UHL (universitets- og høyskoleloven) jeg kan huske å ha sett; tyveriet er også et soleklart brudd på åndsverkloven. Sandra Borch har selvsagt vært klar over sin egen forbrytelse da hun beordret at frifinnelsen av studenten skulle ankes til Høyesterett. Det eneste positive man kan si om ministerens opptreden, er at hun la kortene på bordet så snart saken ble kjent, tok sin dunce-hatt og gikk.

Som om ikke det var nok, blir det dagen etter avslørt at Borchs kollega i Helsedepartementet også har jukset seg til en mastergrad. Plagiatet er omfattende, og uomtvistelig: Mange og lange passasjer er klippet fra tidligere masteroppgaver og limt inn i hennes egen, flere av dem med tastefeil og interne referanser intakt. Men helseminister Kjerkol tar en Moxnes: Hun blånekter på det opplagte. Hun har ikke kopiert, sier hun til NRK Dagsrevyen, på direkten; likhetene skyldes at de har brukt samme metode. Dessuten har verken veileder eller sensor sagt noe om plagiat. Argumentet minner til forveksling om Groucho Marx’ berømte oneliner: «What do you believe, my words or your eyes?» Hos Marx var vitsen intendert. Helseministeren er ufrivillig komisk.

statsråd-avgang

Støre ber alle statsråder melde fra til ham om eventuelt plagiat og fusk

Det vi har vært vitne til denne helgen, kunne vært hentet fra en klassisk komedie eller et didaktisk skuespill av Brecht. Rollene er byttet om: De høye og mektige viser seg å være klovner og banditter, mens den gemene hop fremstår som hedersfolk og salomoniske dommere. Det var en BI-student som først avslørte Sandra Borchs bedrageri; motivet var nettopp hennes rolle i rettsforfølgelsen av den nå frifunne studenten. En av kandidatene som har blitt plagiert av ministeren for forskning og høyere utdanning, nekter å gjøre noe nummer av at det er akkurat hennes oppgave Borch har forsynt seg fra. Derimot er det «sentralt at befolkningen kan ha tillit til at statsråder spesielt, men også folkevalgte, opptrer med en høy grad av personlig integritet», sier hun til E24: «I motsatt fall svekkes også tilliten til det politiske systemet som helhet.» Imens klamrer Ingvild Kjerkol seg til sin taburett og dikter opp unnskyldninger som om det gjaldt livet.

Samtidig som det er begredelig å se den ene betrodde ministeren etter den andre falle for eget grep, og for åpen scene, er det også mulig å tolke maskefallet på mer håpefullt vis. For det første er det fortrøstningsfullt at «vanlige» studenter, som har vært herset med av den ene lokale utdanningsinstitusjonen mer byråkratisk-drakonisk enn det andre, viser initiativ, kompetanse, solidaritet og rettferdighetssans av beste merke. Dette er akademiske – for ikke å si universelle – verdier som er mangelvare i ledersjiktet av det vidunderlige nye universitetet. La meg minne om at Høgskolen i Innlandet (HINN), som først straffet den uskyldige studenten, selv har forsøkt å dysse ned en alvorlig plagiatsak som den selv er medansvarlig for. Og at neste instans, altså Felles klagenemnd, hadde en ulovlig oppnevnt leder da den dømte den senere frifunne HINN-studenten og en rekke andre til strenge straffer for såkalt «selvplagiering». Når kollektivt mistenkeliggjorte studenter utviser en karakterfasthet som deres formyndere åpenbart mangler, gir det grunn til å se på fremtiden med nøktern optimisme.

rettssak

Studenten vant fram i selvplagiat-saken

For det andre gir de siste dagenes viderverdigheter KD en gyllen mulighet til å trekke anken av lagmannsrettens frifinnelse av HINN-studenten til Høyesterett. Normalt skal selvsagt ikke en ministers personlige forsyndelser påvirke saker som dette. Men ministerens fall er så skandaløst og symptomatisk for hele problemkomplekset denne saken har avdekket, at her bør man se på saken på nytt og vurdere om det virkelig er verdt å utsette både studenten, departementet, den avtroppende ministeren og det norske folk for enda en akt av denne rettsfarsen. Dette er en sak staten ikke kan vinne. Den alminnelige rettsfølelsen gjør at departementet vil fremstå i et grelt komisk lys uansett hvordan den opptrer i alle videre faser av denne saken.

La meg avslutte med to velmente råd. Først til Ingvild Kjerkol: Trekk deg så snart som råd er. Innrøm at du har jukset, og la det være med det. Gjenstridigheten din gjør bare vondt verre. Det er helt utenkelig at du kan bli sittende som helseminister uten at regjeringen vil være vingestekket i alle sakene du har, har hatt eller vil kommer til å ha befatning med. Det er selvsagt tøft, men det er nødvendig. Det finnes ikke noen annen løsning på denne knuten.

Så til KD: Skrinlegg anken mot HINN-studenten, og bruk tiden og pengene dere sparer, på et helgeseminar der dere studerer frifinnelsesdommen fra Borgarting lagmannsrett. Den setter skapet på plass og inneholder referanser og refleksjoner dere bør ta med dere når dere nå skal gjennomgå både praksis og regelverk i disse sakene fra grunnen av. Ta med dere ledelsen ved Høgskolen i Innlandet, og inviter gjerne noen erfarne undervisere og forskere fra det gamle universitet til å foredra om hvordan eksamen foregår og hva det legges vekt på i vurderingen av prestasjonene. «[D]et finnes ikke noe mer rasjonelt feiltrinn enn din erfaring», skrev den peruanske dikteren César Vallejo. Modne mennesker lærer av sine feil. Det kan og bør også institusjonene gjøre.

Fusk

Mer enn en femtedel av oppgaven kan være kopiert