En mer kunnskapsbasert politikk for profesjons­utdanningene

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

For et år siden la regjeringen fram Profesjonsmeldingen og slo fast at profesjonsutdanningene hadde blitt for akademiske. Den påfølgende debatten viste at det ikke var belegg for denne påstanden. 

Men fremdeles jobbes det politisk for å korte ned profesjonsutdanninger og gjøre dem mindre akademiske. Vi ønsker oss en mer kunnskapsbasert politikk for disse viktige utdanningene.

Profesjonsmeldingen ga et godt utgangspunkt for å diskutere viktige profesjonsutdanninger som lærer, ingeniør, sykepleier og barnevern. Meldingen beskriver hvordan utdanningene har blitt mer teoretiske og akademiske, en utvikling som også har blitt grundig dokumentert tidligere. 

Men at de har blitt mer akademiske, betyr ikke nødvendigvis at de har blitt for akademiske.

stortinget

Får flertall for alle punkter i profesjons­meldingen

Profesjonsutdanningene er for akademiske hvis de ikke leverer arbeidstakerne med den kompetansen praksisfeltet etterspør, og hvis studentene mener utdanningene er for teoretiske. 

Et solid kunnskapsgrunnlag har vist at arbeidslivet i hovedsak er fornøyde med kompetansen studentene kommer ut med, og Profesjonsmeldingen konkluderer også med dette. 

Det er heller ikke grunnlag for å si at studenter generelt sett mener profesjonsutdanningene er for akademiske og ikke lærer dem det de trenger i arbeidslivet. 

Debatt ● ann mari milo lorentzen

Jeg vil at faget mitt skal utvikles — akademisk og profesjonsrettet

For eksempel viser kandidatundersøkelsen fra vårt eget universitet at kun 6 prosent mener at utdanningen har forberedt dem mindre godt for jobben de er i. Dette er målt blant de som er i yrker som er relevante for utdanningen de tok, som for eksempel sykepleieutdannede som jobber i helsevesenet. 

At utdanningene er for lange kan man heller ikke generelt sett konkludere med. I profesjonsmeldingen henvises det til en undersøkelse som viser at blant de som ikke søkte lærerutdanning var det bare sju prosent som mente at lærerutdanningen var for lang.

Hvorfra kommer så begrunnelsen for påstanden om at profesjonsutdanningene har blitt for akademiske? 

Debatt ● Peder Haug

Etter å ha følgt yrket på avstand som utdannar og forskar gjennom 50 år, ville eg i dag ikkje ha valt å verte lærar

Profesjonsmeldingen viser til at mange innspill til meldingen gir «klare signal om at mange profesjonsutdanninger i ulik grad opplever en uheldig variant av akademisering». Men en nærmere gjennomgang av innspillene tyder på at kravet om av-akademisering verken er unisont eller entydig: samlet sett er innspillene relativt tilbakeholde på dette punktet.

Enkelte aktører innenfor eksempelvis skolefeltet uttrykker riktignok en viss bekymring for at forskerkompetanse kan bli prioritert fremfor profesjonsfaglig kompetanse (se innspillene fra Utdanningsforbundet, Kommunenes Sentralforbund og Skolenes landsforbund), og noen kommuner går langt i å etterlyse mer praksis (som for eksempel Gol kommune). 

Men den tydeligste akademiseringskritikken kommer interessant nok fra fagskolene (innspillene fra Nasjonalt fagskoleråd, Interesseorganisasjon for offentlige fagskoler og Organisasjon for norske fagskolestudenter). 

Nasjonalt fagskoleråd skriver for eksempel at «Ingeniører tar ofte videreutdanning på fagskole for å få en praktisk forankring og arbeidsverktøy, og det samme gjelder sykepleiere. (....) Vi spør oss derfor om kravene til teoretisk læring i profesjonsutdanningene overskygger den praktiske tilnærmingen til profesjonen». 

Hvorvidt representantene fra fagskolene mener løsningen er at fagskolenes egne studier bør utvikles, eller at profesjonsutdanningene bør ligne mer på fagskoleutdanningene, er imidlertid ikke klart ut fra innspillene.

En uheldig akademisering av profesjonsutdanningene har dermed verken klar dekning i innspillene til profesjonsmeldingen, eller i kunnskapsgrunnlaget som meldingen bygger på.

Fagskoler

Krangler om hva barnet skal hete: — Handler om ulik kompetanse

Så hva har skjedd i den praktiske politikken, ett år etter Profesjonsmeldingen? 

Flere tegn tyder på et politisk ønske om å styre mot en av-akademisering av profesjonsutdanningene, på tross av manglende kunnskapsfundament. 

Denne retningen sees tydelig i Senterpartiets årsmøtevedtak om å åpne for treårig lærerutdanning. Men regjeringens oppfordring til utdanningsinstitusjonene om å eksperimentere med en mer fleksibel lærerutdanning kan også tas til inntekt for dette synet. 

Regjeringens forslag om å reversere kravet om masterutdanning i barnevernet kan også tolkes som et tilsvarende ønske om av-akademisering av barnevernsprofesjonen. Men som et samlet fagmiljø skriver i sitt tilsvar: «Det foreligger ikke kunnskap som tilsier et motsetningsforhold mellom erfaring, personlig egnethet og formell kompetanse på masternivå».

barnevern

Regjeringen fremmer lovforslag som tar bort master­krav i barnevernet

Påstander om at de som er formelt kompetente mangler praktisk kompetanse generelt og relasjonskompetanse spesielt, er velkjent i mange diskusjoner om profesjonsutdanninger. For eksempel er en vanlig kritikk av opptaksordningen på medisin at vi får skoleflinke leger som er dårlige på å snakke med folk. 

Men man blir ikke nødvendigvis dårligere til det ene av å være god på det andre. Studier av universitetsansatte viser for eksempel at i snitt er gode forskere verken dårligere eller bedre til å undervise enn de som forsker mindre.

I tiden etter Profesjonsmeldingen har vi også fått en ny melding om fagskolene, hvor ett av forslagene er å åpne for at høyere yrkesfaglig utdanning kan bli lenger — faktisk like lange som bachelor og mastergrader. Dette er i samsvar med innspillet Nasjonalt fagskoleråd skrev til Profesjonsmeldingen. 

Med andre ord legges det til rette for at fagskoleutdanningene skal kunne bli lenger. Dette siste må sies å være et noe pussig forslag når mye av politikken i kjølvannet av profesjonsmeldingen er innrettet for å gjøre profesjonsutdanningene kortere. 

Samlet kan det se ut som målet er å lage to relativt like og parallelle utdanningsløp på samme nivå, med lengre fagskoleutdanninger og kortere profesjonsutdanninger. Man kan spørre seg om det virkelig ligger en helhetlig tanke for et høyere utdanningssystem bak dette. 

Fagskoler

Viktige gjennom­slag for fagskolene. Vil ha raskt forslag om gradstitler

Etter vårt skjønn ville det vært mer hensiktsmessig å søke å utvikle et helhetlig utdanningssystem der det for eksempel er enklere overgangsmuligheter mellom fagskoleutdanninger og universitets- og høyskoleutdanninger, noe det allerede finnes eksempler på. Det er i alle fall viktig å gjøre en utredninger om hvorvidt dette er hensiktsmessig. 

Ett år etter Profesjonsmeldingen kan vi oppsummere og si at meldingen har bidratt til diskusjon om våre profesjonsutdanninger. Dette er bra. Samtidig er det viktig at både diskusjonen og politikken som følger er kunnskapsbasert. 

Det er den ofte ikke.

Profesjonsmeldingens konklusjon om at profesjonsutdanningene er for akademiske manglet dekning da den kom. Ett år etter er det fremdeles ikke empirisk dekning for at profesjonsutdanningene har blitt for akademiske, eller at teoretisk dyktighet utelukker praktisk dyktighet. 

Vi mener at politikken fremover bør gjenspeile det vi vet om profesjonene, og gi oss profesjonsutdanninger som kan utdanne folk som er gode både i teori og praksis.

Debatt ● Anne Hege Strand og Gunn Enli

Om hva studentene trenger og hva universitetene kan og bør tilby