Ny rapport: Samfunnet står overfor utfordringer av nasjonale dimensjoner. Derfor bør forskningen invitere til en bred samfunnsdugnad.
Forskning. Norge og verden vil møte en ny økonomi og store samfunnsendringer. Staten og Forsknings-Norge må tenke bredere og involverende for å komme fram til løsningene landet bør satse på, går det fram av ny rapport.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I 2017 leverte OECD en gjennomgang av norsk innovasjonspolitikk. Gjennomgangen viste blant annet til at norsk forskningspolitikk i framtiden må svare på tre utfordringer:
- Økonomien framover vil basere seg på flere ting enn olje og gass, og således være mer variert og gjøres robust. Et sterkt forsknings- og innovasjonssystem må til for å kunne vri økonomien i den retningen.
- Forsknings- og innovasjonssystemet må bli mer konkurransedyktig og effektivt.
- Verden står overfor flere store samfunnsmessige utfordringer. Forskning og innovasjon må kunne svare på disse utfordringene.
På bakgrunn av disse slutningene har konsulentselskapet Technopolis og Samfunnsøkonomisk analyse utarbeidet en rapport for Forskningsrådet, med tittelen «Raising the Ambition Level in Norwegian Innovation Policy» — de skal svare på hvordan å heve ambisjonsnivået for norsk forskningspolitikk.
— Et sentralt funn fra OECD-gjennomgangen er at norsk forsknings- og innovasjonspolitikk er for lite ambisiøs. Det er mye positivt som skjer, men ambisjonsnivået er ikke høyt nok, sier Erik Arnold i Technopolis, som står bak rapporten som legges fram mandag.
Det vesentlige når man skal løse store utfordringer som nå kreves, er at man lager nasjonale satsninger.
En økonomi med flere bein å stå på
For å få til et mer effektivt og konkurransedyktig forsknings- og innovasjonssystem, konkluderer rapporten med at man skal gjøre mer av det som gjøres i dag.
Forskningsrådet fungerer godt som en mekanisme som sørger for samordning av forskningen på tvers av ulike sektorer.
For å sørge for å raskere bygge opp en robust og variert økonomi, foreslår rapporten at det opprettes et nasjonalt «diversifiseringsprogram» — et program som har som mål å utvikle og fordele økonomien utover flere viktige områder.
Norge bør for eksempel ha en økonomi med flere bein å stå på enn oljenæringen. Sammenslutninger av selskaper, forskningsorganisasjoner og myndigheter bør inviteres til å utforme en plan for hvordan forskningsmidler kan fordeles på flere områder, og de som har gode forslag bør få støtte.
Må utvikle en tredjegenerasjons forskningspolitikk
Men det største spørsmålet er hvordan norsk forskning skal svare på de store samfunnsutfordringene. Nøkkelen, ifølge Technopolis-rapporten, er å tenke større.
Norge bør tenke systeminnovasjon, det vil si å kunne ta store grep som har betydning for individ og samfunn, basert på bred involvering og der flere sektorer og en rekke tiltak må til for møte utfordringer innen for eksempel helse- eller miljøområdet.
Verden står overfor endringer som er sektorovergripende og som vil endre økonomien, forklarer Arnold.
— For ti år siden ble det i forbindelse med EUs rammeprogram diskutert at man framover bør fokusere på samfunnsutfordringer. Eksempler er klimaendringer, sykdommer som HIV og aldrende populasjon. I Horisont 2020 er en vesentlig del av forskningsmidlene satt av til å jobbe med store utfordringer, og det vil videreføres i Horisont Europa. Men for å få det til, er man nødt til å gjøre store endringer i forsknings of innovasjonssystemene, sier han.
Technopolis-rapporten deler forskningspolitikk inn i tre generasjoner. Førstegenerasjons forskningspolitikk sørger for finansiering og stimulering av forskningsmiljøene, med forventning om at samfunnsmessige fordeler vil dukke opp som følge av forskningen. Andregenerasjons forskningspolitikk fokuserer på å finansiere forskning og innovasjon, med mål om å oppnå spesifikke samfunnsmessige fordeler. Spesielt gjelder dette økonomisk vekst.
Men nå er en tredjegenerasjons forskningspolitikk nødvendig. Den må kunne legge til rette for at forskning kan brukes til å svare på store, sektorovergripende utfordringer, som krever ikke bare en løsning, men som også krever at mange andre samfunnsaktører må være påkoblet. Forskningen alene klarer ikke slike store endringer, ifølge Arnold.
— Klimaendringene gjør for eksempel at vi må gå over til fornybar energi. Det krever ikke en liten innovasjon, men det skaper nye markeder, nye regler og ny vitenskap. Når bonden skal kjøpe solcellepaneler og selge strøm inn til strømnettet, krever det et nytt marked, mekanismer for å sette priser priser og nye systemer, sier Arnold.
Må tenke bredere enn bare forskning
I rapporten heter det derfor at man forventer at samfunnet og staten spiller en større rolle, ikke bare i å prioritere og å legge til rette for en viktig innsats, men også i å gjennomføre den.
Dette krever en koordinert innsats der man tenker forskning i et større perspektiv og også utenfor forskningsinstitusjonene.
For å møte utfordringene, kreves det aktiv involvering av mye mer enn forsknings- og innovasjonssystemet, så styringssystemet må gjøres mye bredere. Det betyr også å gå imot bransjenøytralitet, som er ideologisk viktig for deler av myndighetene og samfunnet, ifølge rapporten.
— Skal man takle dette, må man jobbe på systemnivå. Da sier det at vi må jobbe på en annen måte enn hvordan vi har jobbet til nå. I Norge har vi et ganske godt forskningssystem med institutter og universiteter som kan sitt, og et godt forskningsråd. Men de jobber på en inkrementell måte, sier Arnold.
Det inkrementelle, små og store framskritt og mindre økninger i budsjetter innenfor dagens forskningssystem, er ikke nok.
— Man må tenke på bransje og sektornivå, for eksempel. Det vesentlige når man skal løse store utfordringer som nå kreves, er at man lager nasjonale satsninger.
Løfter fram noen konkrete forslag
Noen spørsmål er så store, klimaendringene for eksempel, at det er begrenset hva et lite land kan få til. Likevel kan Norge gjøre store bidrag på deler av spørsmålet, og det vil både føre til samfunnsmessige forbedringer og samtidig være noe Norge kan tjene penger på, heter det.
Og tross store spørsmål og mange overordnede refleksjoner, kommer rapporten med noen konkrete forslag:
- En bred sammenslutning, som spenner fra innbyggere og bedrifter, til staten og forskningssamfunnet, må identifisere noen samfunnsutfordringer som må håndteres. Flere mulige utfordringer bør løftes fram, for å sikre legitimitet for hva man velger å prioritere til slutt.
- En seleksjonsprosess bør vurderes for å redusere antallet utfordringer til rundt seks utfordringer («half a dozen»).
- Paneler som involverer informerte innbyggere og interessenter bør deretter forutse ønskede scenarier, scenarier som involverer hva slags inngripen som må til, hva slags effekter de vil gi og hvilke bidrag Norge kan gjøre, samt se på hvilke fordeler Norge kan oppnå. Spesielt vesentlig er det at de relevante myndighetene er involvert, siden de vil spille viktige roller når det kommer til å finansiere og implementere det som skal iverksettes.
- En avsluttende seleksjonsprosess bør ende med å velge tre av scenariene, som skal iverksettes. Valget bør primært baseres på hva slags økonomisk gevinst det er sannsynlig at scenariene vil gi for Norge. Dette vil sannsynligvis være en god indikator på Norges totale bidrag for å møte de store samfunnsmessige utfordringene.
- Myndighetene bør eie denne seleksjonsprossssen og bør vie krefter til å kommunisere resultatet av prosessen tilbake til innbyggerne. Slik kan de bevise at utfordringene Norge skal satse på å løse, bunner i de opprinnelige sammenslutningene.
— Bør bestemme seg for hva man skal bruke kompetansen på
— Man må tenke bredere og på nasjonalt nivå komme fram til hva man bør prioritere. Da oljeeventyret begynte, visste vi at vi kunne bygge skip og vi brukte den kompetansen for å bygge offshoreskip og også store plattformer. Hvis man i dag tenker at man har kompetanse på å lage oljerigger og vet at vi i framtiden ikke bør bruke olje, så er jo det store spørsmålet hva vi skal gjøre med kunnskapen og kompetansen vi besitter. Det første man bør gjøre er å ta opp slike spørsmål og finne ut av hva man skal satse på, sier Arnold i Technopolis.
— Når universitetene signerer avtaler med Equinor om støtte til forskning, er det i den ånden dere tenker?
— Det er i den ånden, men hvis man virkelig skal løfte ambisjonsnivået må man gå over fra at man forsker og ser hva som blir mest relevant, til at man ser på hva vi har behov for og hva vi må jobbe med. Vi må involvere forskere og bedrifter, utvikle lover og nye prosesser, sier Arnold.
Forskningsrådet: Kan bruke suksessen fra oljeeventyret
Anne Kjersti Fahlvik, områdedirektør for næringsliv og teknologi i Forskningsrådet, sier at det norske forskningssystemet i OECDs landgjennomgang fra 2017 i utgangspunktet fikk god tilbakemelding.
Samtidig gjorde den det klart at det ikke er sikkert at måten man har organisert forskningssystemet til nå og metodene som er anvendt, er de rette framover.
— Derfor ville vi se på hvordan vi kunne rigge vår aktivitet. Hva vi kunne få mer ut av, ved å se på tvers av dages virkemidler, kriterier og strukturer, i en æra der bærekraft og digitalisering er gjennomgående, enten vi snakker om globale eller velferdsstatens utfordringer eller om omstilling og konkurransekraft, sier Fahlvik.
Technopolis-rapporten de nå har fått, ser til ulike land for beste praksis og hvilke grep som tas internasjonalt.
— OECD sier Norge har gode forsknings- og innovasjonsøkosystemer innen petroleum og havbruk, men kanskje er vi ikke like gode på viktige områder for samfunn og næringsliv som for eksempel helse og samferdsel. Hvordan skal vi få mer innovasjonskraft og samfunnsnytte på slike områder? Skal vi og kan vi ta sette i gang større prosesser som er involverende og forankrende, ikke bare for systemutvikling, men også for større systeminnovasjoner som store utfordringer krever, nevner Fahlvik som spørsmål Forskningsrådet nå stiller seg.
— Og svaret er å invitere til en stor samfunnsdugnad?
— Ja, det er vel noe av det rapporten sier. Vi har gått fra å være et av de fattigste landene i Europa til et av verdens rikeste på kort tid, og da er mye gjort riktig. En del av det var lovgivning på sokkelen og skattesystemer, blant annet, og dette sikret norsk eierskap og gode spilleregler om viktige naturressurser. En annen ting vi evnet var å se forskning og lange linjer i sammenheng med innovasjon og verdiskaping. Vi kan gjøre noe lignende på andre områder, og ved å kjøre prosesser for å involvere kan vi komme fram til områder der vi kan hente ut vårt fulle potensiale. Vi har nok til nå ikke hatt gode nok prosesser for å se på hvordan vi kan utnytte norske fortrinn og nå internasjonale markeder på nye områder. Kanskje er det er potensialer i helsedata, demografiutfordringen, grønn transport. Rapporten gir oss innsikt i andre lands mekanismer og kommer med råd om hvordan man driver prosesser legitimt og inkluderende for å få opp en ny agenda, sier Fahlvik.
Det er først og fremst en gigantisk investeringsmulighet – som kan skape vekst og fornyelse.
Må sees på som en ny mulighet
Tittelen på rapporten, hvordan å heve ambisjonsnivået på norsk forskningspolitikk, betyr ifølge Fahlvik ikke at Norge har et lavt ambisjonsnivå i dag.
— Det har skjedd mye de siste årene som har gjort at vi allerede har økt ambisjonene. Men forsknings- og innovasjonsprosessene går i den retningen at man skal involvere flere for å løse reelle problemer, og vi må se på hvordan, sier Fahlvik.
Erik Arnold i Technopolis vil ikke ta stilling til hva Norge skal satse på. Det er en nasjonal avgjørelse, slik forslagene over peker på, sier han. Men at man må jobbe på en ny måte, er altså klart.
— Haster det å tenke større?
— Ulike sosiale utfordringer krever ulike spørsmål og svar. Man må jobbe veldig fort med noen utfordringer, mens andre utfordringer haster kanskje ikke så mye. Det er et prioriteringsspørsmål, sier Arnold.
Men én ting understreker han. En ny forskningspolitikk, er en ny mulighet.
— Jeg hørte en gang på BBC, som hadde et innslag om klimaendringer og at man sannsynligvis må må legge ned kraftverkene i England og bygge et nytt kraftsystem. Men det er først og fremst en gigantisk investeringsmulighet – som kan skape vekst og fornyelse. For den enkelte nasjon handler det om å tenke hvilke utfordringer som skal takles, og hvilke utfordringer vi kan løse og tjene penger på. Innovasjon er også en økonomisk prosess, i tillegg til det tekniske. Man må finne fram til noe man kan leve av.
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Fagskole og Gatebil skal samarbeide
Fagskolen Viken og Gatebil.no inngår et nytt samarbeid. Dette skal gjøre det enklere for bil- og motorinteresserte å få innsikt i tekniske utdanningsmuligheter, melder fagskolen i en pressemelding.
– Gatebil har alltid vært et samlingspunkt for mennesker som elsker teknologi i praksis. Vi ser fram til å samarbeide med Fagskolen Viken om å løfte fram teknisk kunnskap, sier Hans Jørgen Andersson i Gatebil.no.
Gatebil er et begrep som blir brukt på en bil som er modifisert av eier. Gatebil.no er et miljø for bilinteresserte og arrangerer fem festivaler årlig. De holder til i Kongsberg.
Avtalen skal bidra til økt kunnskap om studietilbudene innen mekaniske fag, kompositt og elektriske systemer.
– Vi vet at mange som er opptatt av motor, teknikk og praktisk problemløsning har bakgrunn som fagarbeidere eller hobbybyggere. Dette er miljøer som passer svært godt for videre utdanning hos oss, sier rektor Eirik Hågensen ved Fagskolen Viken.
Samarbeidet går ut på at Gatebil.no deler saker og innhold fra fagskolens laboratorier og studiesteder. I tillegg åpner avtalen for studentprosjekter knyttet til gatebil-miljøet.
Avtalen gjelder fra mars i år og evalueres etter to år.
Rektor Eirik Hågensen (til venstre) sammen med Hans Jørgen Andersson i Gatebil.no Fagskolen Viken Banebrytande bildebok på urfolksspråk
Ei ny bildebok samlar lulesamisk, engelsk og maori i éi og same forteljing – og blir no sett på verdskartet under ei av verdas største bokmesser, melder Nord universitet.
For første gong blir det lansert ei bildebok som kombinerer lulesamisk, engelsk og maori. Initiativet kjem frå Nord universitet, som ønskjer å løfte urfolksspråk både nasjonalt og internasjonalt.
Utgangspunktet er den tidlegare tospråklege utgjevinga Ábiid plástihkat – Plasten i havet, skriven av Rita Sørly, som no er vidareutvikla til ein ny, trespråkleg versjon med tittelen Mij le ábijn dáhpáduvvamin? He aha te raruraru ki tai? What’s the Matter with the Sea?
Initiativet til boka kom frå Charlotta Maria Langejan og Maria Nayr de Pinho Correia Ibrahim ved Nord universitet. Dei har også bidrege med omsetting frå bokmål til engelsk.
— Boka spring ut av eit behov for å kople læreplanen sine krav om samiske perspektiv med ønsket om gode bildebøker i engelskundervisninga, seier førsteamanuensis Ibrahim.
Lanseringa skjer 13. april under den store barne- og ungdomsbokmessa i Bologna, der Noreg er æresgjest i 2026.
– Barn har rett til å lære og lese på sitt eige språk. Difor er denne boka viktig, seier Charlotta Maria Langejan ved Nord universitet. Adrian Svendsen Bensvik Teknologiprofessor får USN-prisen for 2025
Professor i teknologi, Lars-André Tokheim, får USN-prisen for blant annet mangeårige innsats knyttet til CO₂-fangst- og lagring.
Det skriver Universitetet i Sørøst-Norge (USN) i en pressemelding.
I juryens begrunnelse heter det at prisvinneren har gjennom mer enn to tiår vist en sjelden evne til å forene forskning, utdanning og innovasjon i arbeid med stor og dokumenterbar samfunnseffekt.
Juryen trekker ellers fram at Tokheim gjennom undervisning og veiledning, har bidratt til å utdanne teknologer med kompetanse som er relevant for det grønne skifte. Han har sikret at bærekraft, energioptimalisering og utslippsreduksjoner er integrerte deler av studiene.
— Dette var veldig hyggelig. Jeg husker jo nå at jeg ble nominert, men det er så lenge siden at det hadde jeg helt glemt. Og at prisen er på 100 000 kroner var jeg slett ikke klar over, uttaler årets prisvinner.
USN-prisen tildeles ansatte som gjennom forskning, utdanning og/eller formidling fremmer samspillet med arbeidsliv, bærekraft eller innovative løsninger for samfunnet. Prisen ble delt ut for første gang i fjor.
Juryleder og viserektor for forskning ved USN, Heidi Ormstad annonserte prisvinner fra skjerm, på instituttmøte for Institutt for prosess-, energi- og miljøteknologi. Foran: stolt instituttleder Ali Ghaderi, (som hadde to nominerte fra sitt institutt), og en glad prisvinner Lars-André Tokheim. USN Får 3,3 millioner kroner til studenters psykiske helse
Studentsamskipnaden i Gjøvik, Ålesund og Trondheim (Sit) får støtte til to prosjekter for studenter i 2026.
Det skriver Sit i en pressemelding.
Prosjektet Psykisk helse under studietiden (PUST) får 2,3 millioner kroner, mens Aktivitetsglede for studenter får 1 million kroner.
— Denne støtten gjør at vi kan være mer til stede der studentene er i hverdagen. Vi vet at mange trenger flere møteplasser og et sted å høre til, ikke bare i starten av studiet, men gjennom hele året, sier Einar Skare, leder for studenthusene i Sit og pådriver for PUST-prosjektet.
Tilskuddet kommer i tillegg til midlene Sit allerede bruker på lavterskeltiltak og helsefremmende tilbud for studenter. Støtten gir rom for å videreutvikle tiltak som allerede fungerer, og nå flere studenter, står det i pressemeldingen.
Studiestart ved NTNU i 2023. Tove Lie Deler av Bergen Arktitekthøgskole kan bli revet
Torsdag presenterte byrådet i Bergen sitt forslag til bybanetrasé gjennom Sandviken. Forslaget inkluderer riving av flere hus, deriblant deler av Bergen Arkitekthøgskole.
I en pressemelding skriver rektor Emma Nilson og prorektor Anders Rubing ved Bergen Arkitekthøgskole at planene vil få flere ulike konsekvenser for skolen dersom de iverksettes.
— Mangelen på informasjon fletter seg inn i et større sakskompleks, der Bergen kommunes planavdeling innskrenker skolens rettigheter til egen tomt og egne bygg på alle fire sider, skriver Nilsson og Rubing blant annet.
— Skolen trenger både skolebygg og utearealer for sin undervisning. I en bygge- prosess vil studentene få begrenset tilgang til skolen, og dersom forslaget får stå, vil både verkstedsareal, uteareal og undervisningsareal forsvinne, uavhengig av hvordan og hvor mye som rives, fortsetter de.
Avslutningsvis spør lederduoen om Bergen kommune egentlig ønsker en arkitekthøgskole i byen.
Les hele pressemeldingen fra Bergen arktiekthøgskole her.
Byutviklingsbyråd i Bergen, Eivind Nævdal-Bolstad (H), skriver i en pressemelding fra Bergen kommune at det er krevende å bygge ny infrastruktur i en by som allerede er bygget.
— Det er dessverre ikke til å unngå at det kan bli negative konsekvenser for enkeltmennesker, melder han.
Emma Nilson er rektor ved Bergen Arkitekthøgskole. Line Frøyland ANSA har fått ny generalsekretær
Fra 1. juni er Ingeborg Dahl-Hilstad ny generalsekretær i ANSA (Association of Norwegian Students Abroad).
Det skriver ANSA i en pressemelding.
Dahl-Hilstad kommer fra Personskadeforbundet, der hun har jobbet som generalsekretær de siste 14 årene. Hun har lang erfaring fra frivillig sektor, og er også tidligere utenlandsstudent i Danmark og Russland.
— ANSA er en veldig viktig organisasjon for norske studenter, både når man skal velge studiested og som fersk student i utlandet, uttaler den nye generalsekretæren.
— Jeg er helt sikker på at Ingeborg vil bidra stort til utviklingen av organisasjonen, og at hun vil være en stødig og engasjert ressurs i samarbeidet med hovedstyret, tillitsvalgte og ansatte, sier president i ANSA, Maud Alfstad Bjørgum.
Ingeborg Dahl-Hilstad og Maud Alfstad Bjørgum ANSA Studenter mener Legevakta var skummel etter ulykke
Over 50 utvekslingsstudenter ved NTNU satt i bussen som i november kjørte av veien i Sverige. Nå har universitetet evaluert det som skjedde.
Flere studenter opplevde et behov for helsehjelp som medisiner og røntgen da de kom tilbake til Trondheim. Men som utvekslingsstudenter var de utenfor fastlegeordningen, skriver Universitetsavisa.
Dette kommer fram i en rapport fra NTNU.
Som Khrono skrev i november, var det over 50 utvekslingsstudenter fra NTNU som satt i bussen da den kjørte av veien. Ingen mistet livet, men flere hadde behov for helsehjelp.
Ifølge rapporten påvirket manglende tilgang på helsehjelp det samlede tilbudet negativt, og studenter opplevde det som skremmende å bli avvist ved Legevakten.
Enhetsleder Hilde Lisbeth Myhre for Trondheim interkommunale legevakt mener utvekslingsstudentene ble tatt imot og vurdert på lik linje med alle andre pasienter, skriver Universitetsavisa.
— Vi hadde normal drift og kapasitet, og vi tok imot de pasientene som henvendte seg til legevakten. Vi registrerte antall studenter som skulle komme, slik at vi var forberedt, og pasientene ble vurdert på lik linje med andre pasienter. Øya legesenter tok også imot en del av disse pasientene, sier Myhre.
Bussen som veltet i Sverige var chartret av Erasmus Student Network ved NTNU, og det var utvekslingsstudenter ved universitetet om bord. Espen Halvorsen Bjørgan Flere må slutte i Norce
I november i fjor opplyste Norce at de måtte kutte 80 årsverk som følge av dårlig økonomi. Det endte med at 63 ansatte fikk sluttpakke.
Nå skriver Forskerforum at ytterligere 10-15 ansatte i administrative stillinger blir regnet som overtallige, og vil få tilbud om sluttavtale. Totalt vil mellom 15 og 20 ansatte ved Norce måtte slutte i løpet av 2026.
Norce har hovedkontor i Bergen, men ansatte i store deler av landet. Etter at frivillige sluttpakker var innvilget før nyttår, var nedbemanningen ifølge konsernet jevnt fordelt geografisk, skriver Forskerforum.
— Vi må sikre at Norce forblir et faglig sterkt og veldrevet forskningsinstitutt med evnen til å levere forskning av høy kvalitet som tas i bruk. Endringene vi gjør handler om å videreutvikle strukturer og arbeidsmåter slik at vi står stødigere, samarbeider bedre og har større strategisk handlingsrom framover, skriver konsernsjef Camilla Stoltenberg i en e-post til Forskerforum.
Camilla Stoltenberg er konsernsjef i Norce. Ketil Blom Haugstulen
- Siste
- Mest lest
Nylige artikler
Mest leste artikler
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!