Et samisk perspektiv gjennom et norsk prisme

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Hanne Hagtvedt Vik, fagansvarlig for Samenes historie (Universitetet i Oslo), Ellen Cathrine Lund, programleder for Samenes historie (UiO) og Ole Jan Larsen, prosjektredaktør (NRK) prøver i et innlegg i Khrono 21.12.12 å forklare de uklarhetene vi har påpekt om NRKs podkastserien om Norgeshistorien fra et samisk perspektiv.

Det er uklart om intensjonen var å svare på vårt innlegg i Khrono 18.12.21 ettersom bare Ánde Somby er nevnt, men vi tolker det dithen.

Selv om intensjonene for seriene er aldri så gode og velmenende, kommer de i skade for å hoppe over det faktum at norsk og samisk historie ikke er sammenfallende. Det dreier seg også om en konflikthistorie der kulturelle og individuelle overgrep avtegner seg tydelig i historiefortellingen.

Det er helt avgjørende for seriens troverdighet at samisk historie fremstår i sin egen rett og fortalt av det samiske miljøet selv. Det ikke enighet om den samiske historien i samiske miljø, noe som ikke minst henger sammen med at det er en kolonihistorie i alle de fire nasjonalstatene samene bebor.

les også

Mangfold og deltagelse i pod­kasten om samenes historie

Denne uenigheten ser likevel annerledes ut i samiske perspektiv enn framstillingen av den i nasjonalstatenes perspektiv. Det er synd at de ansvarlige bak podkastserien fremstår desorientert om internasjonal forskning på urfolk og folkerett.

Podkastseien kan i det samiske miljøet lett bli oppfattet som en ubetenksom fortsettelse av en lang historie om degradering av samenes rett til å fortelle hvem de er og selv framstille sin tradisjon. Forhåpentligvis er podkastseriens bidrag til dette utilsiktet, men i praksis likevel en videreføring av kolonitidens overgrep.

Vi venter i spenning på hvordan NRK vil forklare sin overkjøring av Steinar Pedersens bidrag til podkastserien slik han selv gjør rede for det i Khrono 21.12.21.

Til tross for et knippe med gode intensjoner bak podkastserien kan den paradoksalt nok bidra til ytterligere usynliggjøring av samenes perspektiv og plass i Norges historie.

Hagtvedt Vik, Lund og Larsen presterer å stille spørsmålet som «Hva betyr det å ta «et samisk perspektiv» på norgeshistorien i denne serien?» Det er uklart om de mener at de kan legge til grunn en ad hoc perspektivforståelse laget spesielt for anledningen og denne serien, og dermed skape seg en nødutgang fra annonseringen til serien.

Det fremstår som lite konstruktivt å løpe fra sin annonsering slik Hagtvedt Vik, Lund og Larsen gjør i Khrono. Redegjørelsen bidrar til mer og ikke mindre forvirring om podkastserien.

NRK har gjennom sin annonsering av programserien skapt store forventninger i det samiske miljøet. Nå kan det se ut til at annonseringen ikke bare skyldes uklare og motstridende språklige formuleringer, men at den skjuler en langt dypere forankring i en gammel tradisjon for historiefortelling som i en rekke internasjonale forskningsmiljø for lengst er utdaterte.

Å holde rede på perspektiv er avgjørende for å utvise respekt for det andre tenker og føler. Det kan føre til at et samfunn blir medfølende og mindre fordomsfullt. Fraværet av denne bevisstheten fører som regel til det motsatte.

Det mest konstruktive og redelige NRK kan gjøre i henhold til sin egen fremstilling av et samisk perspektiv på Norgeshistorien, er å rette opp i feilgrepet ved å love en ny serie der samenes plass i norsk historie belyses fra et samisk perspektiv.

Les også:

Endelig mandag. emil øversveen

Avkoloni­­ser­ings­­debattens polit­iske blind­­­veier

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside