Debatt ● Bassam Hussein

Et svar til NTNUs rektor om Gaza

Det tok rektor Tor Grande 120 dager for å klargjøre NTNUs standpunkt når det gjelder folkemordet i Gaza og jeg må innrømme at det svaret vi fikk var verken innlysende eller oppløftende.

Demonstrasjon med palestinske flagg.
Rektor Tor Grande skriver vakkert, men tonen var en annen fra rektoratet ved NTNU da Ukrainakrigen brøt ut, skriver kronikkforfatteren. På bildet demonstrerer en gruppe studenter foran Hovedbygningen på Gløshaugen til støtte for akademisk boikott av Israel.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det tok rektor Tor Grande 120 dager for å klargjøre NTNUs standpunkt når det gjelder folkemordet i Gaza og jeg må innrømme at det svaret vi fikk var verken innlysende eller oppløftende.

Rektor Grande skriver:

«Krigshandlingene må avløses med diplomati og dialog».

Jeg vil understreke at det som foregår i Gaza ikke er tradisjonelle krigshandlinger men et folkemord. Jeg synes at det er viktig å kalle en spade for spade, det gjør samtalen enklere og mer forståelig for alle parter. Akkurat nå er det ingenting som tyder på at dialog og diplomati bidrar til å forhindre folkemordet mot palestinerne. Det blir for sent med dialog når Israel har fullført oppgaven og er ferdig med å utslette det palestinske folket i Gaza og på Vestbredden.

Israel har ikke lagt skjul på sine intensjoner om å utslette eller fordrive palestinerne. Rektor Grande er kanskje kjent med at en minister i Israels regjering, Amichai Eliyahu, har foreslått å bruke en atombombe på Gaza, Israels president Isaac Herzog hevdet at alle palestinere er legitime mål, og at Israels forsvarsminister Yoav Gallant kalte palestinerne for «human animals».

Et folkemord blir ikke stoppet med koseprat om forsoning, menneskeverd, dialog og diplomati, men krever virkemidler. Et folkemord krever tydelige stemmer og kraftfulle reaksjoner. Rektoratet har ved flere anledninger sagt at det er ikke oppgaven til universiteter å drive utenrikspolitikk, men rektoratet overser at universiteter også har et etisk ansvar når et fullskala folkemord blir live-streamet fra et annet sted i verden. 

Hva slags «kunnskap for bedre verden» ønsker NTNU å være med å produsere i samarbeid med israelske universiteter som uttrykker støtte til et folkemord?

Det som også er oppsiktsvekkende og uforståelig for mange er dobbeltmoralen som rektoratet ved NTNU praktiserer når det gjelder Palestina-Israel sammenlignet med Ukraina-Russland.

Jeg synes at det er viktig å kalle en spade for spade, det gjør samtalen enklere og mer forståelig for alle parter.

Bassam Hussein

Rektor skriver i sin ytring:

«Vi må bruke forskningsfriheten, ytringsfriheten, og kontaktene våre til å fremme menneskeverd, demokrati og forsoning blant to folk som lever side om side. Kunnskapsdugnaden er global i sin natur, og det er i krevende tider at vi må skjerme den frie forskningen …»

Dette er veldig vakkert skrevet, men tonen var en annen fra rektoratet ved NTNU (som Grande var en del av) da Ukrainakrigen brøt ut. For to år siden skrev daværende Rektor Anne Borg følgende:

«De ansvarlige for krigen i Ukraina bryter med kjerneverdier som universitetene står for — sannhetssøken, uavhengighet og humanisme. Demokrati og folkerett blir angrepet. Derfor må vi svare. Å fryse samarbeid er et fredelig våpen, men historien har vist at det kan ha stor effekt.»

Dette var en klar og tydelig tale som bekrefter følgende:

  1. NTNU er en uavhengig institusjon som ikke trenger tillatelse fra regjeringen eller styresmakter for å ytre seg om hvilke som helst spørsmål, uansett hvor vanskelig eller betimelige er spørsmålet. Det er søket etter sannheten som skal drive vår institusjon.
  2. Enda viktigere, denne uttalelsen sier at NTNU står for humanisme. Humanisme er et livssyn som setter mennesket i sentrum. 
  3. NTNU mener at det å fryse akademisk samarbeid kan være effektivt.

Man kan ikke være selektiv på disse kjerneprinsippene (uavhengighet, sannhet og humanisme) og på valg av virkemidler, bare fordi uretten begås et annet sted, fordi den begås mot folk som har en annen nasjonalitet eller hudfarge, eller fordi uretten støttes av våre allierte.

Vi er flere som har etterlyst en forklaring på hvorfor NTNU snakker med to tunger i et så alvorlig spørsmål. Vi har fremdeles ikke mottatt et tydelig svar. Vi blir bare informert om at når det gjelder folkemordet i Gaza så sammenfaller ikke boikott med kjerneverdiene til et universitet. Men i Ukrainas tilfelle så er boikott plutselig i samsvar med kjerneverdier om sannhet, humanisme og uavhengighet, frihet og demokratiet.

Grande skriver også at «Det er ingen som kan helgardere seg mot uønsket bruk av kunnskap og kompetanse, men vi inngår ikke samarbeidsavtaler som går på tvers av NTNUs samfunnsoppdrag og våre verdier.»

Jo, det kan NTNU gjøre. Når Kongsberggruppen eier fabrikker i USA som produserer angrepsvåpen som blir brukt i et folkemord, så kan NTNU trekke seg umiddelbart fra alt samarbeid med Kongsberggruppen.

Dersom man skal anvende prinsippet om humanisme så er løsningsforslaget veldig enkelt: Avslutt samarbeid med Kongsberg gruppen så lenge de produserer våpen som blir brukt i et folkemord.

Og til slutt kudos, og ære til Fakultet for arkitektur og design ved NTNU som har avsluttet sin samarbeidsavtale med Bezalel Academy of Arts and Design i Jerusalem.

Powered by Labrador CMS