Kavliprisen
Får prestisjepris for jakten på utenomjordisk liv
Åtte forskere får Kavliprisen for sin innsats innen astrofysikk, nano- og nevrovitenskap.
Forskerne har alle «forandret
vår forståelse av det store, det små og det komplekse», heter det i
kunngjøringen fra Det Norske Videnskaps-Akademi.
Til sammen åtte forskere deler på Kavliprisen 2024.
Disse hedres for «banebrytende forskning som har ført til oppdagelse og beskrivelseav planeter utenfor vårt solsystem og deres atmosfære, grunnforskning på integrering av syntetiske nanomaterialer til biomedisinsk bruk og lokalisering av de områdene i hjernen som er spesialisert på gjenkjenning av ansikter».
Kavliprisen er en vitenskapspris i samarbeid mellom Det Norske Videnskaps-Akademi, Kunnskapsdepartementet og The Kavli Foundation i USA.
Jakten på liv
Kavliprisen i astrofysikk går til David Charbonneau (Canada/USA) og Sara Seager (Canada/USA) for oppdagelsen av eksoplaneter og beskrivelsen av disse planetenes atmosfære.
Ifølge Kavliprisen har de to gitt viktige bidrag til den store framgangen innen forskning på eksoplaneter de siste 20 årene. Eksoplaneter, eller ekstrasolare planeter, er planter som går i bane rundet andre stjerner enn sola, og som forskerne tror kan ha vilkår for liv.
Kavliprisen i nanovitenskap går til Robert S. Langer (USA), Armand Paul Alivisatos (USA) og Chad A. Mirkin (USA). De hedres for å ha revolusjonert feltet nanomedisin, og har lagt grunnlaget for utvikling av behandlingsformer, vaksiner, bioavbildning og diagnostikk, heter det.
Også Kavliprisen i nevrovitenskap deles mellom tre forskere: Nancy Kanwisher (USA), Winrich Freiwald (Tyskland) og Doris Tsao (USA).
De har oppdaget et spesialisert system i hjernen for gjenkjenning av ansikter. Disse oppdagelsene har lagt grunnlag for videre forsking på hvordan behandlingen av visuell informasjon er knyttet sammen med andre kognitive funksjoner.
— Enestående forskere
— Kavliprisen 2024
hedrer enestående forskere og deres grunnleggende forskning som bringer verden
videre. De utforsker planeter utenfor vårt solsystem, de har utvidet feltet nanovitenskap i
retning av biomedisin, og de gir oss større forståelse av det nevrologiske grunnlaget for
gjenkjenning av ansikter, sier Lise Øvreås, preses ved Det Norske Videnskaps-Akademi.
Prisen har fått navn etter gründeren og filantropen Fred Kavli (1927-2013), som vokste opp i Eresfjord i Romsdal, før han emigrerte til USA. Han tok initiativet til opprettelsen av Kavliprisen i 2005.
Prisen deles ut annethvert år til tre forskere eller forskergrupper og er på en million dollar. Disse pengene kommer fra The Kavli Foundation.
Selve prisutdelingen vil foregå i Oslo i Oslo Konserthus i september.

Nylige artikler
Hvem får definere hva som er legitim kunnskap?
Deler ut 48,2 milliarder. Krever tøffere prioritering
Rødt og SV bekymret for konsekvensene av ny finansieringsordning
La inn «KI-feller» i oppgavetekst: — Eksamen bør være rettferdig
UiS skal utrede overgang til valgt rektor. Knapt flertall
Mest leste artikler
Ouriginal fant 98 prosent tekstlikhet. Advokat mener det kun er 0,94 prosent
Førsteamanuensis ved UiT får skriftlig advarsel
Benedikte Moltumyr Høgberg er Årets navn i akademia
Eg vil vere ein langsam ambulansesjåfør
Omdiskutert læringsapp trakk hundrevis før fryktet eksamen