Felles fiende, felles kamp

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Allerede de gamle grekerne skjønte at en forutsetning for at en helt skulle lykkes, var at han hadde gode støttespillere. Jeg snakker selvfølgelig om den store sagnhelt Herakles, og hans følgesvenn Iolaos.

For de som er litt rustne i sin klassiske dannelse, er altså Herakles helten over alle helter i den klassiske greske mytologien. Han er mannemannen som overvinner ville okser, fanger menneskeetende hester og banker usårlige løver i brytekamp.

Men mot det nihodede monsteret Hydra kommer selv Herakles til kort. Hver gang Herakles kutter av ett av hydraens hoder, vokser to nye hoder fram. Og hva gjør en stakkars helt når det ikke lenger holder å være heltete?

Det er da Iolaos, Herakles’ følgesvenn kommer springende til. Med en fakkel brenner han raskt igjen såret på halsen der Herakles har hugget, så intet nytt hode kan vokse fram. Slik overvant helten og følgesvennen monsteret Hydra.

Det er jo trist å lese at enkelte vitenskapelig ansatte på mitt institutt synes min mastergrad, min lærerutdanning, mine år som universitetslektor på HiST og mitt forskningsprosjekt, på det som da het Nordisk institutt på NTNU, er bortkastede samfunnsressurser. Siden jeg nå «bare» jobber som rådgiver i administrasjonen på instituttet deres, og «bare» bruker utdanningen og erfaringen min til å forvalte den praktiske og formelle siden av deres forskning og undervisning.

Lærerutdanninga

Krasse reaksjoner på at kun fire fagmiljø må ta støyten når ansatte skal sies opp

Min bakgrunn er ikke unik. NTNU setter stadig høyere utdanningskrav når vi ansetter administrativt ansatte. De fleste i administrasjonen i dag har enten mastergrad eller lavere grader med mange års erfaring. Her på Institutt for lærerutdanning (ILU) har også mange av oss lærerutdanning.

Da jeg selv gikk fra å være vitenskapelig til administrativt ansatt, var det som slo meg imidlertid den enorme kompleksiteten og kompetansen som preget og preger høgskoleadministrasjonens arbeid. Mangfoldet av nødvendig kunnskap innbefatter både juss, kommunikasjon, IT-ferdigheter, en enorm evne til omstilling og å yte service raskt.

Nå, ti år senere, er jeg først og fremst uendelig stolt over mine administrative kolleger, over jobben vi gjør. Vi er ikke B-laget. Våre ressurser er ikke bortkastede. Vi er Iolaos.

Det er fullt forståelig at våre gode vitenskapelige kolleger på ILU kjenner på stress, sinne og frustrasjoner i denne tiden. Jeg håper imidlertid at våre vitenskapelige kolleger ved NTNU ser at NTNUs kjernevirksomhet er avhengig av både Herkules og Iolaos, og at vi heller kan stå samlet i striden. 

Det er ikke administrasjonen, men budsjettet som er hydraen.

oppsigelser

Dro fra Tyskland og fikk fast NTNU-jobb i fjor, nå kan Lilith miste jobben