Debatt ● Guldhaug, Flåtrud, Næstby, Skogvoll, Rahman og Hermansen
Fengselsbetjentene trenger høyere kompetanse
Kriminalomsorgens yrkesforbund (KY) argumenterer mot at fengselsbetjentutdanningen bør bli en fullverdig bachelorgrad. Dette er en korttenkt løsning med negative langsiktige konsekvenser, mener seks KY-medlemmer ved KRUS.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Kriminalomsorgens Yrkesforbund (KY) argumenterer mot at fengselsbetjentutdanningen bør bli en bachelorgrad i sitt innspill til justisdepartementet 26.08.24. De hevder at problemene i kriminalomsorgen primært handler om lav bemanning og ressursmangler — ikke kompetanse.
Dette er en farlig kortslutning. Når 6 av 10 innsatte lider av psykiske lidelser, og antallet øker (PriSUD, 2024), er det etter vårt syn at dagens fengselsbetjenter trenger høyere kompetanse for å håndtere en stadig mer kompleks hverdag.
Dagens fengselsbetjenter trenger høyere kompetanse for å håndtere en stadig mer kompleks hverdag
Seks KRUS-ansatte
KY begrunner sitt resonnement med at de egentlige utfordringene dreier seg om at fengselsbetjentene er satt til å operere utenfor sitt samfunnsoppdrag, som å måtte håndtere psykisk syke innsatte, at det er lav bemanning, generelt ressursmangler og at det er manglende myndighet til å gjennomføre strukturelle grep lokalt. KY konkluderer på bakgrunn av dette med at fengselsbetjentutdanningen bør bli mer praksisnær ved at rekrutteringen av ansatte skjer lokalt, og at utdanningen forblir lønnet.
Resonnementet er bakvendt. En skulle tro at slike faktorer ville være et argument for å styrke kompetansen, ettersom dette er virkeligheten vi står overfor og en samfunnsutvikling vi ikke kan påvirke. En kan ikke argumentere mot at situasjonen er krevende for fengselsbetjenter i dag.
Tvert imot har det kanskje aldri vært en mer krevende situasjon enn akkurat nå. Nettopp derfor er det viktigere enn noen gang å adressere behovet for økt kompetanse — ikke undergrave den.
Kriminalomsorgen står overfor en utfordring når det gjelder kompetanseflukt. I likhet med KY ser vi også at det er utfordrende med den lave bemanningen i fengslene. Samtidig må en stille seg spørsmålet om hvorfor det er kompetanseflukt — en årsak dreier seg om at lønna ikke står til arbeidsoppgavene som skal utføres. Et av de sikreste midlene for å kunne forhandle opp lønnen, er å kunne vise til at vi har ansatte med tilstrekkelig kompetanse.
For å kunne heve lønnen til fengselsbetjenter er det helt avgjørende å prioritere kompetanseheving. Vi må erkjenne at en god utdanning og spesialisering ikke bare øker kvaliteten på tjenestene, men også gir en solid begrunnelse for lønnsøkning. Når fengselsbetjenter utvikler sin faglige kompetanse, blir de ikke bare bedre rustet til å håndtere utfordringer i hverdagen, men de oppnår også høyere faglig anerkjennelse. Dette gir oss et sterkere forhandlingskort i lønnsforhandlinger, der vi kan dokumentere at investering i kompetanse fører til bedre resultater i kriminalomsorgen.
Å heve lønnen for fengselsbetjenter må derfor sees i lys av en satsing på utdanning og faglig utvikling, slik at vi kan tiltrekke og beholde kompetente medarbeidere som virkelig kan gjøre en forskjell.
En må også ta til vurdering at mange fengselsbetjenter ikke ønsker å jobbe med straffegjennomføring på høyt sikkerhetsnivå. Mange ønsker å søke seg til Friomsorgen eller lavere sikkerhetsnivå for å arbeide mer meningsfylt med mennesker i sårbare situasjoner. Vi ser også at det er stor politisk satsing på elektronisk kontroll og straffegjennomføring i samfunnet. Straff i samfunnet underlagt friomsorgen og bruken av elektronisk kontroll vil fordre et tverrfaglig samarbeid.
Kvalifiserte søkere fra helse — og sosialsektoren vil utgjøre stor konkurranse om disse stillingene, og søkermassen vil ofte ha høyere kompetanse enn dagens fengselsbetjentutdanning. Det ville vært synd om vi diskvalifiserer oss selv fra å innvirke på dette enorme satsingsområdet ved at vi ikke kan tilby tilstrekkelig kompetanse. Ett av målene i virksomhetsstrategien (2021—2026) er at kriminalomsorgen har en treårig bachelor som gir grunnutdanning for alle. I tillegg skal det utredes muligheten for felles master for ansatte i kriminalomsorgen.
Vi stiller oss undrende til hvem som skal kvalitetssikre utdanningen dersom fengselsbetjentutdanningen skal gjennomføres lokalt?
Seks KRUS-ansatte
Skal fengselsbetjentene komme i posisjon til å konkurrere om fremtidige stillinger i friomsorg og straff i samfunnet, så trenger de kompetanse tilsvarende nivå som de tverrfaglige aktørene. Dersom fengselsbetjentutdanningen ikke kan vise til tilstrekkelig kompetanse, kan dette bidra til at vi utkonkurrerer oss selv fra ansettelser innad i egen organisasjon.
Kriminalomsorgens høgskole- og utdanningssenter (KRUS) har i dag ansvaret for å kartlegge etatens utviklingsbehov samt bidra til forskning og analyser som gjør oss ledende innenfor straffegjennomføring og tilbakefall. KRUS bruker forskning, analyser og erfaring som beslutningsgrunnlag for hva som skal være styrende for fengselsbetjentutdanningen i tråd med virksomhetsstrategien (2021-2026).
Målet til KRUS er hele tiden å utvikle en praksis som baserer seg på kunnskap og erfaringsdeling i de ulike forskningsmiljøene. Vi ønsker å utdanne fengselsbetjenter som har en trygg hverdag, forankret i faglig kompetanse. Fengselsbetjenter som opplever at den kompetansen de har er i tråd med praksis, og at de kan være stolte av faglige vurderinger som tas for å jobbe i tråd med samfunnsoppdraget. KRUS står for kvalitetssikring av den kompetansen som blir gitt i dag.
Vi stiller oss undrende til hvem som skal kvalitetssikre utdanningen dersom fengselsbetjentutdanningen skal gjennomføres lokalt? Kriminalomsorgens fremtid er avhengig av profesjonelle, godt utdannede betjenter som kan håndtere de komplekse utfordringene de møter. Vi mener at KYs forslag vil sette oss flere skritt tilbake.
Vi trenger kvalitet over kvantitet — kompetanse som gjør at vi kan utføre vårt samfunnsoppdrag med stolthet og faglig tyngde, ikke bare «praksisnær» tilnærming.
KYs medlemmer på KRUS er bekymret over innspillet om kompetanse som ble formidlet til justisdepartementet. Vi stiller oss også undrende til om innspillet er et resultat av en bred demokratisk prosess blant medlemmene i KY, og ønsker med dette å skape engasjement og debatt blant medlemmene.
Vi oppfordrer til et ekstraordinært møte hvor medlemmene får avgitt sin stemme om kompetansen bør heves til en bachelorgrad.
Seks KRUS-ansatte
Vi oppfordrer til et ekstraordinært møte hvor medlemmene får avgitt sin stemme om kompetansen bør heves til en bachelorgrad. Vi mener det er synd at KY snur og går imot virksomhetsstrategien rett før statsbudsjettet og bevilgning av penger skal offentliggjøres. Her burde fagforeningene stått sammen.
Vårt budskap er følgende: la oss ikke konkurrere oss selv ut av fremtiden ved å undergrave den kompetansen som trengs for å lykkes med vårt samfunnsoppdrag. Straff skal ikke bare oppleves, den skal endre — og det starter med å utdanne fengselsbetjenter som har kunnskapen til å gjøre nettopp det. KYs innspill kan ta fengselsbetjentene i en retning hvor de blir nedgradert til en ren sikkerhetsrolle. Er det virkelig det som er ønskelig?
Nyeste artikler
Utsetter innføring av nytt nasjonalt vitenarkiv — igjen
Satte ny doktorgradsrekord i vår
Ingen andre har skrive avhandling om dette emnet
Nekter å sende ankesaker videre til det nasjonale granskningsutvalget
Ujevn film om Gunnar Sønstebys krigsinnsats
Mest lest
Studenter utvist fra fransk universitet. Norske Anna frykter at hun står for tur
Ansettelsessaken i Bergen: En faglig tautrekking
Slik gjekk det då professoren spurte ChatGPT om litteraturtips
Reagerte på NTNUs språkbruk i økonomisak. — Gjør meg kvalm
Svensk dom over norsk akademia: For mykje kvantitet, for lite kvalitet