Debatt ● Randi Skår og Jens Kristian Fosse

Fire punkt som må avklarast i profesjonsmeldinga

Sviktande rekruttering til viktige utdanningar, nytt finansieringssystem og framlegg til nye karrierestigar. Vi treng ei utviklingsorientert og framtidsretta profesjonsmelding som styrkar profesjonsfaga og banar veg for at arbeidslivet får dei beste kandidatane.

Den nye profesjonsmeldinga må sikre heilskap og kontinuitet, og ho må ha langtidseffekt, skriv kronikkforfattarane.
Randi Skår
Dekan, Fakultet for helse- og sosialvitskap Randi Skår
Jens Kristian Fosse
Dekan, Fakultet for teknologi, miljø- og samfunnsvitskap Jens Kristian Fosse
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Kunnskapsdepartementet skriv på sine nettsider at det har kome inn over 100 innspel til profesjonsmeldinga. Meldinga er venta no i vår og opptakten var mellom anna seks innspelsmøte ulike stader i landet våren 2023. Engasjementet verkar å vera stort, men signala har vore få frå Regjeringa no i innspurten. 

Dei nasjonalt styrte lærar-, ingeniør- og helse- og sosialfagutdanningane er særmerkte og sentrale utdanningar nær knytt til praksisfeltet, nær knytt til arbeidsliv, og nær knytt til profesjonane. I mange institusjonar er dei sjølve reisverket og ein garanti for eit velfungerande velferdssamfunn i by og bygd. I Høgskulen på Vestlandet (HVL) utgjer dei mykje av krafta i forminga av det nye profesjons- og arbeidslivsretta universitetet vi byggjer. 

I fjor vår gav HVL fleire innspel til den nye profesjonsmeldinga. Både om utviklingstrekk knytt til sviktande rekruttering, svekka økonomi, kvalitet og kapasitet i praksis, utfordringar rundt dimensjonering, barrierar kring kombinerte stillingar og rigide rammeplanar og nasjonale retningslinjer. 

Under peiker vi på fire punkt det trengst ei ekstra god retning på og avklaring rundt i profesjonsmeldinga: 

1) Det er viktig at meldinga drøftar og gjer ei nødvendig arbeidsdeling og rolleavklaring i utdanningssystemet mellom yrkesfagleg høgare utdanning og høgare akademisk profesjonsutdanning. 

2) Kjenneteiknet på profesjonsutdanningane er praksisnærleik og arbeidslivsrelevans. Førebuing til og gjennomføring av praksisperiodar og tett kopling til yrkeslivet er sentralt i mange utdanningar. Men profesjonsutdanningar skal og ta i vare både det akademiske og forskingsintensive. Meldinga må difor klargjere grunnlaget for å ta godt i vare den akademiske delen av kompetanseløpet, slik gjeldande krav i kvalifikasjonsrammeverket tilseier.

3) Yrkeskompetanse og forskingskompetanse kan vera vanskeleg å sameine. På grunn av krav til førstekompetanse kan rekruttering frå arbeidslivet vera vanskeleg. Større institusjonell fridom, og føreseielege strukturar for kombinerte stillingar trengst.

Ingen er tent med raske, kryssande politiske påfunn som endar i målkonfliktar og ei svekking av profesjonsutdanningane si kraft og rolle.

Randi Skår og Jens Kristian Fosse

4) Stramme reguleringar i rammeplanar og nasjonale retningslinjer i fleire profesjonsutdanningar er til hinder for å utvikle studia etter kompetansebehov og samfunnsendringar. Dei gir og lite rom for å styrke det tverrfaglege. Profesjonsmeldinga må få fram kva handlingsrom som ligg til institusjonane innanfor nasjonale rammeplanar og retningslinjer, og ikkje minst dei internasjonale direktiva.

Stortingsmeldingane har komme på laupande band frå Regjeringa dei siste åra. Profesjonsmeldinga står såleis ikkje åleine. Mange ulike politiske saker og prosessar står inn i forminga. Utsynsmeldinga og tildelingsbreva frå departementet peiker i retning av eit særleg stort kompetansebehov for læraryrket, sjukepleie og ingeniørfag i åra som kjem. Desse utdanningane skal prioriterast er beskjeden.

Første august er ny UH-lov klar for utskiping. Stortingsmeldinga om opptak til høgare utdanning er like rundt hjørnet. Alt no ser vi at framlegget til nye karrierestigar vil ha stor betydning også for profesjonane. Og som om ikkje det er nok; neste vår legg Regjeringa fram ei stortingsmelding om forskingssystemet som og vil leggja vilkår inn i profesjonane. Den varsla stortingsmeldinga om høgare yrkesfagleg utdanning kjem og neste vår og vil få følgjer. Å finna eit handlingsrom og meisla ut ein sunn og sterk fagprofil mellom autonomi og tillit på eine sida og styring og regulering på hi sida, er neimen ikkje rett fram. 

Utviklinga av profesjonsstudia har vore kjenneteikna av ei tolmodig og grundig satsing. Ei utvikling som har stått seg over mange år. Denne linja må byggast vidare på. Ingen er tent med raske, kryssande politiske påfunn som endar i målkonfliktar og ei svekking av profesjonsutdanningane si kraft og rolle. Den nye profesjonsmeldinga må sikre heilskap og kontinuitet, og ho må ha langtidseffekt. 

I eit tid kor offentlege budsjett er på kraftig retur og kor viktige profesjonsutdanningar er under stort press, treng vi ei stortingsmelding som klargjer og banar veg — og balanserer arbeidslivet sine behov og sektoren sine premissar. Det er i summen av dette at profesjonsutdanningane må rustast opp, tydeleggjerast og sikrast dei beste vilkåra.

profesjonsstudier meninger jens kristian fosse høgskulen på vestlandet debatt randi skår profesjonsmeldingen
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Fastrentene på studielånet går ned

    Elise Lystad

    Lånekassen melder om renteendring.

    Fra 1. november kommer nye rentesatser på den faste renten hos Lånekassen, skriver de i en pressemelding. Sist fastrenten var lavere var i juli 2023.

    Fastrentene som gjelder fra 1. november, vil være:

    • 3 års bindingstid: 4,371 prosent
    • 5 års bindingstid: 4,208 prosent
    • 10 års bindingstid: 4,275 prosent

    Fastrente må søkes om, og det kan gjøres ved seks faste tidspunkter i året. Da binder man seg til renten i tre, fem eller ti år. Det er 747 100 kunder som har flytende rente, mens 15 600 har fastrente.

    Fastrenten går nå ned fra siste søknadsmulighet som var i august.

    Fastrentene på studielånet går ned i november.

  • NHH endrer regler for konting

    Elise Lystad

    Fra høsten 2024 innfører Norges handelshøyskole (NHH) en ny ordning for konteeksamen, skriver studentavisen K7 Bulletin.

    Konting av eksamen flyttes fra slutten til begynnelsen av semesteret, skriver høgskolen i en melding til studentene. Det betyr at istedenfor å vente til slutten av neste semester for å ta konteeksamen, skal studentene nå få ta eksamen i starten av neste semester. Da slipper studentene å gå et halvt år før de får tatt opp igjen eksamen.

    Ordningen gjelder i første omgang bachelorstudenter som startet å studere høsten 2024. Prorektor Stig Tenold opplyser til Khrono at ordningen ikke gjelder studenter fra tidligere kull, men vil fortsette å gjelde framtidige studenter på deres to bachelorgrader.

    Regelendringen har vært utredet over lengre tid, og er ikke relatert til statsbudsjettet for 2025.

  • Professor medvinner av nobelpris i kjemi

    Elise Lystad

    Professor David Baker ved Universitetet i Washington vinner sammen med to andre nobelprisen i kjemi, skriver Kungliga vitenskapsakademien.

    David Baker vinner for arbeidet med databasert proteindesign, mens Demis Hassabis og John M. Jumper fra Google DeepMind vinner for arbeid med proteinstrukturprediksjon.

    – En av årets oppdagelser handler om å bygge egne spektakulære proteiner. Den andre om å oppnå en 50 år gammel drøm: å kunne forutsi proteiners struktur ut fra deres aminosyresekvenser. Begge oppdagelsene åpner for uendelige muligheter, sier Heiner Linke, leder av Nobelkomiteen for kjemi i en pressemelding.

    Nobelprisen i fysikk for 2024 gikk til professor John J. Hopfield ved Princeton universitet og professor Geoffrey E. Hinton ved Universitetet i Toronto.

    Nobelprisen i medisin for 2024 gikk til professor Victor Ambros ved Universitetet i Massachusetts og professor Gary Ruvkun ved Harvards medisinstudier.

  • Går inn i Norli Akademisk

    Elise Lystad

    Studentsamskipnaden i Østfold (SiØ) inngår kjedeavtale med Norli Akademisk fra 15. oktober 2024, skriver samskipnaden på nettsiden sin.

    SiØ skriver videre at de vil kunne «tilby et bredere utvalg av produkter og bedre betingelser for våre studenter». De understreker at bokhandlene deres forblir eid av samskipnaden.

    Flere andre samskipnader har blitt del av Norli Akademiske, blant annet vil Norli erstatte Akademika på Blindern campus. Det er Universitetet i Oslo som leier ut lokale på Universitetet i Oslo til bokhandler. Akademika kalte anbudsprosessen «uryddig».

    Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge (SSN) inngikk tidligere i år avtale med Norli Akademisk.

  • Professor søker høyesterett

    Elise Lystad

    En professor ved Handelshøyskolen BI står på søkerlisten for to utlyste stillinger som høyesterettsdommer, skriver Advokatbladet.

    Det er ti stykker på søkerlisten, derav seks kvinner og fire menn. En av disse er Marius Emberland på 54 år, som har vært professor ved Handelshøyskolen BI det siste året, samt tidligere vært forskere og førsteamanuensis ved UiO. Han har også tidligere jobbet som advokat ved Regjeringsadvokaten, skriver fagbladet.

  • NMBU: Tamt budsjett med noen lyspunkter

    Espen Halvorsen Bjørgan

    — I et tamt budsjett for forskning og høyere utdanning, er det likevel noen lyspunkter, sier rektor Siri Fjellheim ved NMBU i en pressemelding.

    — Skal vi lykkes i den internasjonale konkurransen og for en grønn omstilling av samfunnet må vi samle kreftene. Dette budsjettet kan innebære at den nødvendige koblingen mellom forskning og utdanning blir svekket. Forskning og utdanning er avgjørende hvis vi skal lykkes med å nå klimamålene vi har forpliktet oss til, sier hun videre.

    Lyspunktene i regjeringens forslag til statsbudsjett er blant annet ti flere studieplasser i veterinærmedisin og 15 millioner til forskning på bærekraftig for, skriver NMBU i pressemeldingen.

    Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

  • Mener regjeringen fortsetter uthulingen av gratisprinsippet

    Espen Halvorsen Bjørgan

    — Dette øker et allerede høyt eksamenspress. Det må være lov å ha en dårlig dag, også på eksamen. vi har ingen tro på at dette vil få studenter til å fullføre utdanningen sin raskere. Tvert imot. Med eksamensavgift vil trolig flere studenter stryke på eksamen første gang, sier Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne, i en pressemelding.

    I regjeringens forslag til statsbudsjett foreslås det å innfør en eksamensavgift for studenter som vil forbedre karakterene sine.

    Tiltaket skal spare staten for 22,3 millioner kroner, men Akademikerne-lederen tror det vil føre til at studentene i stedet bruker lengre tid på å fullføre.

    Hun mener regjeringen nok en gang angriper gratisprinsippet i høyere utdanning.

    — Det er helt utrolig at regjeringen fortsetter uthulingen av gratisprinsippet i høyere utdanning. Regjeringen bidrar til å øke de sosiale forskjellene i samfunnet ved å innføre eksamensavgift, sier Randeberg.

    Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

  • Venstre: — Vitner om en resignert statsråd

    Espen Halvorsen Bjørgan

    — Regjeringen bekrefter inntrykket av at de er en av de mest studentfiendtlige regjeringene vi har hatt, og at kunnskap, forsknings og utvikling ikke er så viktig for Støre og kompani.

    Det sier Abid Raja, nestleder og utdanningspolitisk talsperson i Venstre, i en pressemelding etter at regjeringspartiene mandag la frem sitt forslag til statsbudsjett for 2025.

    — Jeg trodde vi hadde lagt den evige kampen om å ikke kutte i studiestøtten bak oss, men regjeringen overgår seg selv. Dette er et håpløst budsjett for norske studenter, og for Venstre er det krystallklart at dette bør være Støre-regjeringens siste statsbudsjett. Regjeringen har sviktet norske studenter i tre år nå, sier Raja.

    I pressemeldingen lister Raja opp alt han mener er løftebrudd fra regjeringen.

    — De skulle bygge 3000 nye studentboliger i året, innøre 12 måneders studiestøtte for heltidsstudenter med barn under 16 år og lage opptrappingsplaner. Det har de ikke gjort. Denne regjeringen har null ambisjoner på vegne av norske studenter og akademia, og hvert eneste år har de forsøkt å reelt sett kutte i studiestøtten.

    Raja mener også det er oppsiktsvekkende at de foreslår å innføre en eksamensavgift.

    — Budsjettet vitner om en resignert statsråd. Til sammen ser det ut som Kunnskapsdepartementet er blant de som kommer aller dårligst ut av dagens budsjettforslag.

    Her kan du lese alle våre saker om Statsbudsjettet 2025.

Powered by Labrador CMS