Store lønnsforskjeller i akademia. Sjekk tallene her.
Lønn. Forskerforbundets lønnsstatisikk viser store lønnsforskjeller blant ansatte i akademia. I snitt, 150.000 kroner i forskjell mellom professorer på ulike høgskoler og universiteter. Kun rektorer, dekaner og direktører bikker en snittlønn på millionen.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
(OPPDATERT: Grafikken er oppdatert for å gi et riktigere bilde av forskjellene arbeidsplassene imellom)
De ulike organisasjonene har sittet fram til det siste for å finpusse kravene i årets lønnsoppgjør som starter i dag, tirsdag 23.april.
En del av utgangspunktet for lønnsforhandlingene er lønnsstatistikk. Det er relativt store lønnsforskjeller mellom ansatte ved landets universiteter og høgskoler, viser Forskerforbundets lønnsstatisikk samlet inn fra universiteter og høgskoler, og som viser lønna blant forbundets egne medlemmer. (Ikke alle har rapportert inn. red.mrk)
Tallene som du kan se i grafikken over, viser blant annet at det er forskjell professorer og forskere imellom. I snitt tjener en professor ved Norges handelshøyskole (NHH) 150.00 kroner mer enn en professor ved Musikkhøgskolen.
Av universitetene er Universitetet i Oslo lønnsledende med en gjennomsnittslønn for professorer på 864.000 kroner, mens snittlønn for professorer ved Universitetet i Agder ligger på bunnen, med 764.000 kroner. Snittlønn for en professor er ifølge Forskerforbundets tall 843.300 kroner.
Topp og bunn på professorlønn
Politihøgskolen: 868.275 kr
Arkitekturhøgskolen: 845.688 kr
Snittlønn: 843.300 kroner
Høgskolen i Innlandet: 776.700 kr
Universitetet i Agder: 764.344 kr
Norges Musikkhøgskole: 746.276 kr
Mer for dosenter på Sørøst enn OsloMet
Ser vi på dosentene, er det Norges ferskeste universitet, Universitetet i Sørøst-Norge, som betaler disse best, med en snittlønn på 804.000 kroner. På det nest yngste universitetet, OsloMet — storbyuniversitetet, er snittet for dosenter 90.000 kroner lavere: 714.000 kroner.
Lønnsforskjellene mellom en førsteamanuensis og en professor ligger på omlag 180.000 kroner, og er du professor med lederansvar så bør du ifølge statistikken bikke millionen.
Ellers er det kun direktører, rektorer og dekaner som har en snittlønn over 1 million, ifølge Forskerforbundets lønnsstatistikk.
Lektorer lavest ved UiB
Av de lavest lønte vitenskapelig ansatte finner vi universitets- og høgskolelektorer med en snittlønn på 587.000 kroner. Universitetet i Berger er ifølge statistikken de som betaler universitetslektorene sine minst, med en snittlønn på 552.000 kroner.
Rammen i årets lønnsoppgjør er satt til 3,2 prosent i år. Med forventet prisvekst på 2,2 prosent vil dette kunne gi reallønnsvekst for mange.
- Her kan du se resten av Forskerforbundets lønnsstatistikk.
(Tabellene er oppdatert og endret etter publisering. Red.mrk.)
Siste fra forsiden:
Kortnytt
Nytt nordisk samarbeid om helse og bærekraft
Senter for grunnforskning (CAS) har sammen med syv andre institutter for grunnforskning i Danmark, Sverige og Finland nå lansert et nytt tverrfaglig program for forskere tidlig i karrieren.
Det skriver CAS i en pressemelding.
Programmet er støttet av Novo Nordisk Fonden og vil tilby 20 to-årige fellowships innen helse og bærekraft over de neste seks årene.
— Den nordiske regionen er allerede globalt kjent for sin forskning, innovasjon og sitt samfunnsengasjement innen helse og bærekraft. Med dette nye programmet ønsker vi å styrke disse områdene ytterligere, uttaler direktør ved CAS, Camilla Serck-Hanssen, i pressemeldingen.
Camilla Serck-Hanssen. Hans Kristian Thorbjørnsen /dnva Nesten fire av fem oslostudenter er bekymret for krig
Nye tall viser at over tre av fire oslostudenter er redde for at Norge blir involvert i krig innen de neste fem årene.
Det kommer fram i en undersøkelse som Sentio har gjennomført på oppdrag for Universitas.
78 prosent av studentene svarer at de er svært, ganske eller litt bekymret for krig. 21 prosent svarer at de ikke er bekymret, mens 1 prosent svarer at de ikke vet, skriver Universitas i sin omtale av undersøkelsen.
Også tall fra Norad viser en liknende frykt generelt i befolkningen. Tre av fire nordmenn er bekymret for krig og konflikt, ifølge en undersøkelse fra januar.
Kadetter fra Krigsskolen under en øvelse på Rena. Bildet er ment som et illustrasjonsfoto. Torbjørn Kjosvold / Forsvaret Vil bygge gigantarena til flere milliarder kroner
Styret ved Miami University i Ohio har godkjent byggingen av en ny basketballarena på campus med en anslått kostnad på 242 millioner dollar, rundt 2,3 milliarder norske kroner etter dagens kurs.
Det melder flere amerikanske medier.
Den nye arenaen skal bygges på Cook Field-området og er planlagt ferdigstilt til starten av idrettssesongen høsten 2028. Arenaen skal erstatte dagens arena, som ble åpnet i 1968, men som nå har blitt for liten.
Universitetsstyret har godkjent en total ramme på opptil 281 millioner dollar for å dekke bygging og tilknyttede kostnader. Finansieringen skal blant annet komme gjennom donasjoner.
Den planlagte arenaen skal fungere som et flerbruksanlegg for både idrett og arrangementer. Prosjektet har møtt kritikk fra enkelte studenter og interessegrupper som mener universitetet heller burde prioritere akademiske satsinger.
Slik skal den nye arenaen se ut. Miami Univeristy Får pris for forskning på dråper og bobler
Førsteamanuensis Nadia Shardt ved NTNU får prisen for yngre forskere 2026 fra Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS).
Shardt mottar prisen for sin nyskapende og internasjonalt anerkjente forskning på dråper og bobler i kolloidsystemer, forskning som har betydning både for grunnleggende naturvitenskap og for industrielle og miljømessige anvendelser, melder DKNVS. Forskningen er publisert i ledende internasjonale tidsskrifter, og hun har mottatt flere prestisjefylte priser og stipender, blant annet fra ETH og NSERC.
Ifølge prisjuryen kombinerer Shardt vitenskapelig originalitet med tydelig prosjektledelse og evne til å løfte forskning fra laboratoriet til praktiske anvendelser. Prisen er på 75 000 kroner og gis til en yngre forsker i Trøndelag som har utmerket seg med høy vitenskapelig kvalitet og selvstendig forskningsinnsats.
Første disputas på eget program i Østfold
I 2022 fikk Høgskolen i Østfold akkreditert sitt første egne doktorgradsprogram, «Digitalisering og samfunn». Tirsdag 3. mars gjennomføres første disputas på programmet.
Disputasen foregår ved høgskolens campus i Halden, der kandidaten Arianna Sica forsvarer doktorgradsavhandlingen «The ethics of emotionally intelligent social robots.»
— Med dette markeres et viktig steg i utviklingen av høyere utdanning og forskning i Østfold – og et tydelig bevis på at regionen nå har etablert fagmiljøer med tilstrekkelig bredde, dybde og kvalitet til å utdanne forskere på doktorgradsnivå, skriver rektor Lars-Petter Jelsness-Jørgensen og spesialrådgiver og professor Geir Afdal i et innlegg på høgskolens nettsider.
Arianna Sica er den første som disputerer på Høgskolen i Østfolds doktorgradsprogram. Foto: HiØ NTNU har fått ny HR-direktør
Ros-Mari Berre (52) er ansatt som ny HR- og HMS-direktør ved NTNU.
Det skriver Universitetsavisa (UA).
Berre kommer fra Trondheim og er i dag kommunalsjef for barn og unge i Malvik kommune. Hun var en av i alt 17 søkere til stillingen som blir ledig når Arne Kr. Hestnes går av med pensjon i vår.
— Jeg gleder meg til å bli godt kjent med organisasjonen og alle de dyktige medarbeiderne som hver dag skaper kunnskap, sier Berre i en kommentar gjengitt på Innsida, ifølge UA.
NTNU, her representert ved Dragvoll, har fått ny HR-direktør. Skjalg Bøhmer Vold Aasland har fått ny politisk rådgiver
Ada Camilla Lassen-Urdahl blir ny politisk rådgiver for forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap).
Det skriver Alltinget.
Lassen-Urdahl, som de siste årene har jobbet som internasjonal rådgiver i AUF, overtar stillingen etter Munir Osman Humed Jaber.
Lassen-Urdahl sitter i fylkestinget for Arbeiderpartiet i Vestfold og i kommunestyret i Færder. Hun har en bachelorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo.
Ada Camilla Lassen-Urdahl har fått jobb som politisk rådgiver for Sigrun Aasland. Vestfold Ap Digital Ibsen-master ved UiO
Senter for Ibsen-studier ved UiO startar hausten 2026 eit nytt, heildigitalt masterprogram: Ibsen studies online. Programmet kjem i tillegg til den etablerte engelskspråklege masteren, som tek opp 15 studentar årleg. Det digitale tilbodet skal ta opp ti studentar, skriv Uniforum.
Undervisningsopplegget blir omtalt som asynkront, som vil seie at studentane sjølv kan velje når dei vil følgje forelesingar og løyse oppgåver. Der er ingen fellessamlingar, og Ibsen-masteren kan dermed takast heilt utan å besøke Universitetet i Oslo.
Studiet er gratis for studentar frå EU og EØS, medan studieavgifta for studentar utanfor området blir om lag 130 000 kroner årleg – rundt 70 000 kroner mindre enn den campusbaserte masteren. Senteret håpar det digitale tilbodet vil nå nye studentgrupper, også lærarar som ønskjer vidareutdanning.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!