Abelprisen:
Furstenberg og Margulis deler Abelprisen 2020
— Arbeidet til Furstenberg og Margulis har demonstrert hvor effektivt det er å krysse grenser mellom atskilte matematiske disipliner, sier leder av Abelkomiteen.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Hillel Furstenberg og Gregory Margulis tildeles Abelprisen 2020 for «banebrytende anvendelser av metoder fra sannsynlighetsteori og dynamikk på gruppeteori, tallteori og kombinatorikk».
Abelprisen deles ut for fremragende matematisk arbeid. Det er Det Norske Videnskaps-Akademi som deler ut prisen - på 7,5 milloner kroner årlig.
På grunn av koronaepidemien vil det i år ikke bli en fysisk prisoverrekkelse til Abelprisvinnerne slik det var planlagt 19. mai i år.
Karen Uhlenbeck var i fjor den første kvinnen som fikk prisen, som har blitt delt ut siden 2003.
Revet ned et skille
— Arbeidet til Furstenberg og Margulis har demonstrert hvor effektivt det er å krysse grenser mellom atskilte matematiske disipliner, og har revet ned det tradisjonelle skillet mellom ren og anvendt matematikk, sier leder i Abelkomiteen Hans Munthe-Kaas i en pressemelding.
Hillel Furstenberg og Gregory Margulis har nemlig utviklet «random walk-teknikker» for å undersøke matematiske objekter som grupper og grafer, og introduserte sannsynlighetsmetoder for å løse mange åpne problemer i gruppeteori, tallteori, kombinatorikk og grafteori.
En random walk, eller virrevandring, er en bane som består av en rekke tilfeldige steg etter hverandre, og studiet av random walks er en sentral gren innen sannsynlighetsteori.
Leder av Abelkomiteen sier at dette har åpnet opp for et vell av nye resultater, slik som eksistensen av lange aritmetiske følger av primtall, forståelse av gitterstrukturen i Lie-grupper og konstruksjonen av ekspandergrafer med anvendelser innenfor kommunikasjonsteknologi og informatikk.
Hillel Furstenberg
Hillel Furstenberg ble født i Berlin i 1935. Hans familie var jødisk, og de klarte å flykte fra Nazi- Tyskland til USA i 1939. Hans far overlevde ikke reisen, og Furstenberg vokste opp sammen med sin mor og sin søster i et ortodoks jødisk samfunn i New York.
Da han publiserte en av sine første tidlige artikler, gikk det et rykte om at han ikke var en person, men i stedet et pseudonym for en hel gruppe matematikere. Artikkelen inneholdt ideer fra så mange forskjellige områder at det vitterlig ikke kunne være mulig at dette var en eneste manns verk?
Anekdoten kan være usann, skriver Det Norske Videnskaps-Akademi i sin pressemelding: «men den illustrerer en sannhet som har blitt befestet i løpet av hans akademiske liv: Furstenberg besitter dype tekniske kunnskaper på diverse områder, og han har skapt innsiktsfulle og overraskende forbindelser mellom dem. Særlig har han gitt fundamentale bidrag til feltet ergodisk teori, som har fått vidtrekkende anvendelser innen tallteori, geometri, kombinatorikk, gruppeteori og sannsynlighetsteori.»
Etter en karriere som matematiker ved flere universiteter i USA, forlot han landet i 1965 for å arbeide ved Hebrew University of Jerusalem, der han ble frem til han pensjonerte seg i 2003. Ved å tilbringe mesteparten av sin karriere i Israel bidro han til å etablere landet som et globalt senter for matematikk. Furstenberg har fått Israelprisen og Wolfprisen.
Gregory Margulis
Gregory Margulis ble født i Moskva i 1946. Fra tidlig av viste han et unikt talent for matematikk, ifølge pressemeldingen.
I 1978 vant han Fieldsmedaljen, bare 32 år gammel, men kunne ikke reise for å motta medaljen i Helsinki fordi de sovjetiske myndighetene nektet ham visum. Han var en av de fremste unge matematikerne i Sovjetunionen, men fikk ikke jobb ved Universitetet i Moskva, idet han ble diskriminert på grunn av sin jødiske bakgrunn. I stedet ble han ansatt ved Institutt for problemer i informasjonsoverføring.
Han fikk først tillatelse til å reise til utlandet i 1979, da sovjetiske akademikere fikk større personlig frihet. I løpet av 1980-årene besøkte han akademiske institusjoner i Europa og USA før han i 1991 slo seg ned ved Yale, der han har vært siden.
Margulis har blitt tildelt Lobachevsky-prisen og Wolf-prisen. På grunn av den ti års aldersforskjellen og reiserestriksjonene fra sovjetiske myndigheter har prisvinnerne ikke formelt samarbeidet, men de har gjensidig påvirket hverandres arbeid.
Nyeste artikler
Dette vet vi om statsbudsjettet
Slik vil det høyreekstreme partiet endre akademia
Regjeringen har satt lista høyt — nå må de levere!
Kommunen skal spara pengar. Det får konsekvensar for forskarane
Det er ikke bare distriktene som gjelder
Store akademiske forlag hindrer vitenskapelig fremgang
Mest lest
«Pornoprofessor» sparka for andre gong
Fryktar maktmisbruk og trynefaktor i rekruttering til universitetet
Disse skal granske Norges mest publiserende forsker
— Det er regnearkenes seier over den sunne fornuft
Privat høgskole utelukker ikke oppsigelser. 31 årsverk skal bort
Universitetet som ikkje har råd til å vera universitet