Glad for bred enighet om akademisk frihet

Det var en fornøyd forsknings- og høyere utdanningsminister som deltok i Stortingets behandling av systemmeldingen for forskning torsdag kveld.

— Jeg registrerer med glede at det er stort overlapp mellom det flertallet i komiteen ber om og det regjeringen allerede er i gang med. Vi står foran store utfordringer, og vi er helt avhengig av forskning for å møte dem. Jeg er derfor takknemlig for at det er så bred enighet om å satse på kunnskap og forskning, sa Sigrun Aasland.

Mandag 26. mai skal Stortinget votere over meldingen og innkomne forslag.

forskning

Ber om en utredning av fond og vil ha bedre samordning

— Spesiell ramme rundt debatten

Lise Selnes har vært saksordfører for behandlingen av stortingsmeldingen om forskningssystemet på Stortinget. Den internasjonale rammen rundt debatten i Stortinget torsdag kveld satte spor.

— Jeg er så glad for at vi i dette landet har en tverrpolitisk enighet om betydningen av akademisk frihet og betydningen av forskeres frie rolle, og at dette støttes av alle partier på Stortinget. Det er en spesiell internasjonal ramme rundt debatten vår torsdag kveld, sier Selnes, til Khrono «dagen derpå».

Da Selnes gikk ut fra Stortinget torsdag kveld, fanget hun opp nyheten fra USA, der president Trumps administrasjon nå vil nekte Harvard å ta imot internasjonale grads- og utvekslingsstudenter. Dette kommer på toppen av at den samme administrasjonen har stoppet bevilgninger på 30 milliarder til samme universitet.

— Dette var dramatiske nyheter, og da blir man ekstra glad for den gode forskningsdebatten vi nå har i Norge, og den brede enigheten jeg opplever vi har vi på helt sentrale spørsmål, sier Selnes.

Vedtakene som går til Stortinget

I hovedsak slutter alle partiene seg til hovedinnholdet i stortingsmeldingen «Sikker kunnskap i en usikker verden». Men på noen punkter skiller de lag, og fire ulike vedtaksforslag sendes Stortinget til votering.

Regjeringen blir bedt om å fremme en plan for Stortinget våren 2026 med forslag til hvordan en kan sikre bedre samordning for å styrke norsk forskning, utvikling og innovasjon.

Et flertall, partiene Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, ber regjeringen vurdere hvordan statlig eierskap i virksomheter og investeringer gjennom statlige investeringsfond kan fremme intensitet innen forskning og utvikling i norsk næringsliv. Regjeringen blir bedt om å komme tilbake til Stortinget med en plan for dette.

Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre ber regjeringen gjennom en ny langtidsplan for forskning og høyere utdanning komme med konkrete forslag til hvordan en kan øke kommersialiseringen av norsk forskning.

Og til slutt alle partiene ber regjeringen i sin oppfølgingen av systemmeldingen om å vurdere tiltak for å styrke studentinvolvering i forskningen, og å tilrettelegge for studentdrevne forsknings- og innovasjonsprosjekter.

I tillegg til disse vedtaksforslagene fremmes det en rekke andre innspill og endringer som ikke har oppnådd flertall i komiteen.

— Bred enighet

Lise Selnes framhever at hun har opplevd at regjeringen gjennom behandlingen i utdanningskomiteen har fått bred støtte for hovedpunktene i denne systemmeldingen om forskning.

— Dette er jo en melding, og ikke et budsjettdokument, så det følger ikke penger med i denne runden. Samtidig vil jeg gjerne påpeke at vi i Norge bruker mye offentlige ressurser på forskning, og det skal vi fortsette med, sier Selnes.

Alle partiene har også vært opptatt av hvordan man kan få involvert næringslivet i større grad.

— Her har vi diskutert ulike fondsløsninger, skattegrep med videre. Her ber Stortinget regjeringen jobbe videre med ulike løsninger, sier Selnes. 

Selnes trekker fram at mange er opptatt av realfag og teknologi, men hun minner om at i de tider vi nå lever, er det også svært viktig å støtte opp under humaniora og samfunnsfag.

— Forskningen innen disse fagene er jo helt sentrale når vi skal bevare vårt demokrati og ytringsfrihet, for utvikling av kulturforståelse. Det er ikke bare i USA det pågår bekymringsfull utvikling. Vi ser også tendenser i land i Europa. Vi må ikke glemme humaniorafagene, sier Selnes.