Helge Østbye (1946—2025)

På sensommeren døde Helge Østbye. Han var professor emeritus ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen (UiB).

Helge kom i 1967 til Universitetet i Bergen for å studere samfunnsfag. Han var samfunnsengasjert, hadde stor kapasitet og oppnådde usedvanlige resultater. Forutsetningene ved UiB var dessuten de beste: Ny-etablerte samfunnsvitenskapelige fagområder blomstret, og hans fødselskull — det største i norgeshistorien — skulle komme til å reformatere samfunnsfagene og universitetene.

Helge kom raskt til å jobbe nært med tre norske nestorer: Stein Rokkan, Gudmund Hernes og Per Torsvik. Rokkan var opptatt av massemedienes samfunnsrolle. Hernes stod bak Maktutredningen, hvor Helge blant annet skrev kapittelet Massemedienes makt i Maktutredningen — Sluttrapport (1982).

Pressemann og akademiker Per Torsvik var viktigst for Helge. Som gymnasiast i Horten og lærer på Sunndalsøra jobbet Helge som journalist på si’. Torsvik etablerte et senter for medieforsking, en norsk avdeling for dokumentasjon av nordisk medievirksomhet (Nordicom), og han stod bak Rådet for anvendt medieforskning. Torsvik var også veileder på Helges hovedoppgave Om innføring av fjernsynet i Norge (1972). Det var i samarbeid med Torsvik og andre at Helge bar fram fagfeltet medievitenskap og etablerte et nytt institutt ved UiB.

På det nye Institutt for massekommunikasjon (1986) representerte Per Torsvik, Olav Vaagland og Helge det samfunnsvitenskapelige perspektivet. Jostein Gripsrud og Peter Larsen kom fra en humanvitenskapelig tradisjon. Helge gikk inn med driv og kraft, ble instituttstyrer, og var sentral i byggingen av det nye instituttet. Sentral var han også som visestyrer før medievitenskap og informasjonsvitenskap ble til ett institutt, Institutt for informasjons- og medievitenskap (2004). I dag inkluderer instituttet Media City Bergen, og er den største institutt-enheten ved UiB når det gjelder antall studenter.

Helges møte med nestorene på UiB ga umiddelbart midlertidige engasjementer. Han ble fast ansatt som universitetslektor i sosiologi i 1973, og professor i 1991. Han fungerte som direktør for Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste, og han tok mye byggende ansvar. Blant annet var han med i arbeidsgruppe for å få TV 2 til Bergen, en av initiativtakerne til — og første leder av — Norsk medieforskerlag, og en av de tidlige initiativtakerne til Norsk medietidsskrift. Helge har mottatt Norsk medieforskerlags ærespris.

Faglig var Helge bredt orientert, og han publiserte mye i ulike sjangere. Hans forskningsområder var først og fremst norsk og europeisk mediepolitikk, hvor han tidlig var sentral deltaker i en tidlig internasjonal forskningsgruppe. Han var opptatt av mediemakt, eierskap og mediestrukturer, samt noe han likte å pusle med på sine eldre dager; mediehistorie. Han sikret også forskningsmidler og kunne engasjere forskerrekrutter. Det er mange av oss!

Framfor alt var Helge opptatt av kunnskapsgrunnlag for et nytt fagfelt. Han etablerte kollegiale samarbeid for å skape det. To viktige bøker i den forbindelsen er Media i samfunnet (samarbeid med Ture Schwebs og Brita Ytre-Arne), og Metodebok for mediefag (med kolleger fra instituttet). Dette er pensumlitteratur som jevnlig fornyes, og som fremdeles har en sentral plass.

Helge satte stor pris på studentene, og de på ham. I møte med studentene var han ydmyk og interessert. Han var upretensiøs og satte ikke seg selv i sentrum. For ham var alle like mye verdt. Studentene opplevde ham som sjenerøs, konstruktiv og alltid godt forberedt.

Helge gikk av for aldersgrense i 2016, og brukte flittig det etter hvert overfylte emeritus-kontoret. Inntil ganske nylig kom han på lunsj-quizen og ga svar på spørsmål ingen andre hadde peiling på. Inntil det siste levde Helge sitt liv på og gjennom universitetet. Han kan med rette sies å ha vært et ekte universitetsmenneske.

Personer former institusjoner. Og institusjoner er personer. Helge er eksempel på det. Han har gitt instituttet mye å være takknemlig for. Helge ønsket ikke gravferd. Men i sitt testamente foreslo han at vi kunne ta en øl på hans regning. Om vi ønsket. Testamentet er ikke uten krav: På Helges regning får vi ikke holde panegyriske taler om ham av noe slag.

Også slik var Helge. Han har satt dype spor etter seg, både faglig, sosialt og menneskelig.

Kollegiet ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen lyser fred over Helge Østbye sitt minne.

På vegne av kollegiet

Knut Helland, professor