Private høgskoler gikk med over 220 millioner kroner i overskudd

11 av 15 private høgskoler gikk med overskudd i 2024.  Totalt beløper overskuddet seg til 221 millioner kroner, noe som igjen utgjør 9,6 prosent av tilskuddet de får fra staten via Kunnskapsdepartementet.

Dette skjer samtidig med at flere institusjoner må nedbemanne og har signert sluttavtaler med ansatte. En av disse er også privat, nemlig VID vitenskapelige høgskole.

De tre med størst overskudd

På papiret er det Høyskolen Kristiania som har best årsresultat for 2024. Kristiania gikk med 117 millioner i overskudd. 

BI hadde 66 millioner kroner i pluss. NLA Høgskolen kan vise til et overskudd på 34 millioner kroner. Dette er de tre private høgskolene med størst overskudd i 2024.

Når det gjelder BI, forklarer høgskolen i sin årsrapport at forskjellen på årsresultatet for 2023 og 2024 henger sammen med en stor tilbakeføring av en pensjonsforpliktelse i 2023. 

I 2023 kunne Høyskolen Kristiania notere seg for 167 millioner kroner, BI hadde 197 millioner kroner, men store deler av dette overskuddet skyldtes nevnte tilbakeføring av pensjonsforpliktelse, og NLA Høgskolen hadde et underskudd på nær 6 millioner.

nedbemanning

79 sluttavtaler er signert. Benedicte (48) tok en for laget

Kan ikke dele ut overskudd

Det følger av universitets- og høgskoleloven at private høgskoler som mottar tilskudd fra staten ikke kan dele ut overskudd til sine eiere. 

To av de største, BI og Høyskolen Kristiania, er stiftelser. 

Det var daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen som i 2016/2017 sikret dette gjennom en lovendring, samtidig som han skjerpet kontrollen av de private høgskolene.

— Kristiania er en uavhengig og ideell stiftelse, som betyr at vi ikke har eiere som tar ut profitt. Alle midlene går tilbake til stiftelsen og driften - og brukes til studentens beste. Det kan f.eks være faglig utvikling, godt og oppdatert utstyr, moderne fasiliteter, samt attraktive læringsarenaer sentralt i Oslo og Bergen, sier økonomi- og finansdirektør ved Høyskolen Kristiania, Pål Nakken. 

Det samme gjelder BI.

— Virksomheten er organisert i en selveiende stiftelse hvis formål ene og alene er forskning og undervisning. Alt økonomisk overskudd brukes til å styrke BIs fag- og læringsmiljø. Det er ingen eiere som mottar noe, sier Thomas Hvamstad, direktør for økonomi ved BI.

fra 2016

Skjerper kontroll av de private institusjonene

Ulike forklaringer

Pål Nakken sier til Khrono at Høyskolen Kristianias formål ikke er erverv, men å gi flest mulig tilgang til utdanning gjennom fagskole, høgskole og nettstudier. 

— Vi budsjetterer normalt med et driftsresultat på rundt 2 prosent, fordi det er avgjørende å ha en økonomisk soliditet som sikrer løpende likviditet. Kristiania må ha midler til å gjøre nødvendige investeringer etter behov, samtidig som at vi må ha nok til å tåle et par år med underskudd om det skulle oppstå, sier Nakken.

Han legger til at det er viktig for Kristiania å holde studieavgiften så lav som mulig, samtidig som de må sikre en solid drift og økonomi for høgskolen. Han sier også at Kristiania har investert deler av overskuddet i eiendommer, nettopp for å sikre gode og sentrale læringsarenaer for studentene.

— Vi ønsker å tilby studentene våre sentrale og attraktive læringsarenaer. Vi eier deler av bygningsmassen vår, og ser at det gir en god stabilitet for driften, og en forutsigbarhet for både studenter og ansatte, sier Nakken.

Hvamstad ved BI forklarer at forskjellen i årsresultatet for 2024 og 2023 henger sammen med en stor tilbakeføring av en pensjonsforpliktelse på 198,2 millioner kroner i 2023. 

Korrigert for denne tilbakeføringen, er resultatet i 2024 70,1 millioner kroner bedre enn i 2023, forklarer Hvamstad til Khrono.

— Overskuddsmaksimering er ikke noe mål for BI, men vi er opptatt av å han en sunn økonomi hvor vi balanserer resultatene som trengs for å være robuste og ha evne til å investere - blant annet i ny teknologi og topp moderne læringsfasiliteter, sier Hvamstad.

Går i minus

Lovisenberg Diakonale Høgskole skiller seg ut med et minusresultat på 12,8 millioner kroner, som likevel er 3,3 millioner bedre enn budsjettert.

Underskuddet forklares i årsrapporten for 2024 med utfasing av studieplasser som ble tildelt under pandemien. Dette påvirker den økonomiske driften vesentlig og forårsaker en krevende situasjon for høgskolen. Det er satt i gang omstillingstiltak for å øke inntektene og redusere kostnadsnivået, heter det.

VID vitenskapelige høgskole har et overskudd, men går i minus på driften. Rektor Bård Mæland sa nylig til Khrono at VID hatt behov for å justere kostnadene for å tilpasse seg lavere inntekter i årene som kommer. 

— Det er særlig utfasing av korona-tiltak og justerte prognoser for eksterne inntekter som er årsaken til dette. VID har hatt en vekst på 56 prosent siden 2019, og vi ser nå en utflating av videre vekstrate som krever justeringer av bemanningen, sa han.

I alt kutter VID bemanningen med 40 årsverk, av dette sluttavtaler tilsvarende en årseffekt på 24 ,8 årsverk.

universiteter og høgskoler

De private vokser mest: Kristiania tredoblet studentmassen på 10 år

Mange fusjoner

Når man ser på tallene må man være oppmerksom på at flere av de store, private har vært gjennom betydelige fusjoner de siste ti årene.

Siden 2014 har Høyskolen Kristiania gått fra nesten 8300 studenter til over 16.000. I 2017 fusjonerte Kristiania med Westerdals Oslo ACT, som besto av Westerdals, Norges Informasjonsteknologiske Høgskole (NITH) og Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS). I 2019 ble det som den gang var kjent som Musikkteaterhøyskolen og Norges dansehøyskole også en del av Kristiania.

VID vitenskapelige høgskole ble etablert 1. januar 2016 gjennom fusjon av fire diakonale og kirkelige høgskoler - Diakonhjemmet Høgskole, Haraldsplass diakonale høgskole, Høgskolen Betanien og Misjonshøgskolen. Den nye høgskolen fikk navnet VID, som står for vitenskapelig, internasjonal, diakonal. Fra 1. januar 2018 ble Høgskolen Diakonova også en del av fusjonen.