Har du lest disse?
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
publisering
Forskningsetisk utvalg ga en klar anbefaling. NTNU vil ikke følge den
Da Norges mest publiserende forsker ble felt for uredelighet, mente Forskningsetisk utvalg at NTNU burde kontakte tidsskriftene for å få dem til å trekke artiklene. Det vil ikke NTNU gjøre.
Publisert
Sist oppdatert
— Det synes jeg er ganske hårreisende, sier universitetsbibliotekar Per S. Refseth ved Universitetet i Innlandet, når han får høre at NTNU ikke vil følge anbefalingen.
Filippo Berto, tidligere NTNU-professor og i flere år Norges mest publiserende forsker, ble tidligere i år felt for vitenskapelig uredelighet.
Det var Refseth som varslet om Berto, noe som førte til at NTNU gransket forskningen hans.
En uavhengig granskningskomité fant at Berto i en rekke artikler hadde gjenbrukt tekst, data og analyser. Nesten like artikler ble publisert på nytt uten gode henvisninger til tidligere arbeider.
Granskningskomiteen kom med flere anbefalinger til NTNU. Disse stilte Forskningsetisk utvalg (FEU), som er organet som behandler redelighetssaker ved NTNU, seg bak og ba NTNU følge opp.
En av anbefalingene var:
«NTNU følger opp de spesifikke funnene i rapporten ved å kontakte relevante tidsskrifter for tilbaketrekning av artikler som ennå ikke har blitt trukket tilbake.»
Fra før av hadde minst 13 av Bertos artikler blitt trukket tilbake, ifølge granskingsrapporten.
Dekan mener det ikke er NTNUs ansvar
Men NTNU har valgt å ikke følge denne anbefalingen.
Dekan Vikas Thakur ved Fakultet for ingeniørvitenskap mener riktignok at de har «fulgt opp anbefalingene på en hensiktsmessig og tilstrekkelig måte».
Dette ved at de har oppfordret Berto selv til å vurdere å trekke artikler og ved at de har varslet Det nasjonale publiseringsutvalget om tidsskrifter med problematisk praksis.
Men de har altså ikke selv kontaktet tidsskriftene for å oppfordre dem til å trekke tilbake Bertos artikler.
— Det er forskeren som har fått kritikk, og jeg mener at ansvaret for å trekke artiklene tilbake ligger hos ham. Forskeren selv er heller ikke lenger ansatt hos oss, sier Vikas Thakur til Khrono.
Mener det viktigste er at artikler blir trukket
Per S. Refseth sliter med å forstå begrunnelsen.
— NTNU sitter på granskingsrapporten, hvor det er gjort et grundig arbeid med å sjekke artiklene. Da skal selvfølgelig de dele informasjonen med tidsskriftene, så artiklene kan bli trukket. Det er det som er den ferdige behandlingen av saken, mener han.
— Hvis det forskningsetiske utvalget mener at det er artikler her som ikke kan stoles på og bør trekkes, er det viktigste resultatet at artiklene blir trukket. Jeg vil si at det er viktigere enn en uttalelse om at forskeren har vært uredelig, fortsetter Refseth.
— Hvorfor mener du det er viktig at artiklene blir trukket?
— I verste fall er det artikler som ikke kan stoles på, som fortsatt blir lest og sitert. Man har forurenset litteraturen. Man lar disse fortsatt være der ute og påvirke forskningslitteraturen. Det burde være opplagt at her er man ikke ferdig før man har varslet tidsskriftene. Så er dét opp til tidsskriftene å vurdere.
— Det handler om prioriteringer
Fakultetet har kontaktet Berto og oppfordret ham til å gå gjennom de øvrige artiklene og vurdere flere tilbaketrekkinger.
— Fakultetet bruker saken aktivt i videre forebygging og systematisk arbeid knyttet til forskningsetikk og publiseringspraksis for å unngå at dette skjer igjen. Det handler om prioritering, rett og slett. Hva vi har lyst til å bruke våre ressurser på, sier dekan Vikas Thakur.
— Er det veldig ressurskrevende å kontakte tidsskriftene?
— Det kommer an på hvordan man ser på det. Men det går selvsagt ikke uten ressursbruk.
— Hvor mye ressurser krever det å kontakte et tidsskrift?
— Det kan jeg ikke svare på dette tidspunktet. Da må jeg undersøke nærmere.
— Men nå ligger det artikler der ute, signert av NTNU-forskere, som kanskje burde trekkes tilbake. Burde ikke dere gjøre det dere kan for at artikler som burde trekkes, blir trukket?
— Vi mener at ansvaret ligger hos forskeren. Vi har anmodet forskeren om å trekke artiklene tilbake, sier dekanen.
Artikler er ikke trukket
Ifølge databasen Retraction Watch har ingen artikler av Filippo Berto blitt trukket etter at rapporten om uredelighet ble offentliggjort.
— Har han svart på henvendelsen deres?
— Jeg kan ikke si noe om den dialogen, sier Thakur.
Han vil ikke svare på hvorfor han ikke vil si noe om dette.
Berto har gjort det svært tydelig at han er uenig i konklusjonen om at han har opptrådt vitenskapelig uredelig.
I en kronikk i Khrono sammenlignet han prosessen med «den mørkeste middelalderens inkvisisjon».
— Hvordan vurderer du sannsynligheten for at han følger deres anmodning?
— Jeg kan ikke svare på hans vegne, sier Thakur.
Vil ikke si hvilke artikler det er
I alt undersøkte granskingskomiteen 33 artikler. Den anbefalte at noen av artiklene, som ennå ikke er trukket tilbake, burde trekkes.
Hvilke artikler som er problematiske, vil ikke NTNU fortelle av hensyn til medforfatterne. I den versjonen av granskingsrapporten som Khrono har fått innsyn i, er navn på artikler og medforfattere fjernet.
Khrono har klaget avslaget på innsyn inn for direktoratet HK-dir, men har ikke fått medhold.
Det var professor i etikk og filosofi Bjørn K. Myskja som ledet granskingskomiteen.
Han forklarer hvorfor de anbefalte NTNU å kontakte tidsskriftene:
— Grunnen til at vi anbefalte dette, er at det er vanlig kutyme. Hvis det er artikler det er noe galt med, bør de trekkes, eller i hvert fall korrigeres, sier Myskja.
Han understreker at utvalgets rolle var å levere en rapport til Forskningsetisk utvalg, som igjen konkluderte og kom med anbefalinger på bakgrunn av rapporten.
— Jeg har ikke innsikt i hva slags overveielser NTNU har gjort. Men jeg tenker at det ville vært naturlig for institusjonen å ta kontakt med tidsskriftene, når arbeidet ble gjort på vår institusjon på den tiden, sier NTNU-professoren.
Leder av Forskningsetisk utvalg ved NTNU Rune Nydal skriver i en SMS at han ikke kjenner til at NTNU ikke har valgt å følge anbefalingene eller bakgrunnen for dette. Han henviser til uttalelsens til Forskningsetisk utvalg (FEU).
«FEU har stilt seg bak alle anbefalingene fra granskningskomiteen, inkludert å ta kontakt med tidsskrifter for tilbaketrekning. Det er imidlertid tidsskriftene som avgjør om en artikkel trekkes eller korrigeres», skriver han.
NTNU har varslet om tidsskrifter
En annen av anbefalingene var at NTNU skulle kontakte Det nasjonale publiseringsutvalget om bekymringene knyttet til praksis hos noen av tidsskriftene som er nevnt i rapporten.
Utvalget har mulighet til å degradere tidsskrifter, slik at de ikke lenger er godkjent i det norske systemet.
NTNU har varslet publiseringsutvalget. I et brev 25. september uttrykker Fakultet for ingeniørvitenskap bekymring for to tidsskrifter som Berto publiserte i.
Den ene saken handler om hvordan et tidsskrift håndterte tilbaketrekkingsprosessen. Tidsskriftet fjernet minst seks artikler der Berto var forfatter, uten noen varsling eller formell tilbaketrekking.
Da granskingskomiteen kontaktet tidsskriftet, ville det heller ikke dele informasjon om når artiklene ble fjernet eller om alle medforfatterne samtykket til dette.
Derimot justerte tidsskriftet, underveis i granskingen av Berto, sine retningslinjer, så de tilsynelatende er i tråd med internasjonale standarder.
Det andre tidsskriftet er et konferansetidsskrift som eksplisitt frasa seg ansvaret for kvalitetskontrollen, men overlot dette til konferansearrangørene.
NTNU har gitt Khrono innsyn i brevet der det reiser disse bekymringene. Men navnene på tidsskriftene har det unntatt offentlighet av hensyn til medforfatterne.