HVL betalte nesten 600.000 for artiklene til fuskefelt forsker 

Khrono skrev i september at tidligere professor ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), Jerry Chun-Wei Lin, er felt for vitenskapelig uredelighet. 

Forskningsetisk utvalg ved HVL mente blant annet at artiklene de undersøkte var preget av meningsløs tekst og irrelevante referanser.

Lin sier han har klaget på uttalelsen, så «dommen» er ikke endelig.

En stipendiat han var veileder for, og som han har publisert mye sammen med, ble også felt i samme sak.

Lin, som forsker på kunstig intelligens, var gjennom flere år Norges nest mest publiserende forsker. På det meste publiserte han to artikler i uka. Han sluttet ved høgskolen i mars.

HVL har mellom 2020 og 2023 betalt nesten 600.000 kroner for at Jerry Chun-Wei Lin skulle få publisere artikler i vitenskapelige tidsskrifter, viser en sammenstilling høgskolen har laget for Khrono. 

En av disse artiklene er blitt trukket tilbake, og flere andre er blitt «flagget» av andre forskere.

Trukket artikkel kostet 22.702 kroner 

En artikkel publisert i 2021 i Journal of Healthcare Engineering sammen med seks andre forskere fra Pakistan, Kina og Canada, handler om et dataprogram som bruker kunstig intelligens til å forutsi risiko for hjerte- og lungesykdommer basert på helsedata.

I september 2023 trakk forlaget Wiley artikkelen som en del av en stor opprydning. Wiley avdekket systematisk manipulering av fagfellevurderingsprosessen i en rekke spesialutgaver fra forlaget Hindawi, som Wiley har kjøpt opp. 

Det mente å ha avdekket fagfellenettverk, altså nettverk av fagfeller og redaktører som samarbeider for å publisere artikler uten reell kritisk vurdering, og trakk tilbake flere hundre artikler.

Til artikkelen til den tidligere HVL-professoren står det et standard tilbaketrekningsnotat om at forlaget har avdekket en eller flere av disse indikasjonene på manipulering i publiseringsprosessen: irrelevante referanser eller irrelevant innhold, manipulert fagfellevurdering, manglende samsvar mellom det artikkelen beskriver og det forskerne faktisk har gjort, manglende samsvar mellom data og det artikkelen påstår og avvik mellom artikkelens tematikk og tidsskriftets faglige nedslagsfelt.

Høgskulen på Vestlandet betalte 22.702 kroner i publiseringsavgift for at Jerry Chun-Wei Lin og hans utenlandske kolleger skulle få publisert denne artikkelen.

forskningsetikk

Professoren publiserte nest mest i Norge. Nå er han felt for uredelighet

Har betalt for 26 artikler 

Etter overgangen til åpen tilgang betaler man for å publisere forskning, og ikke for å lese den. Ved å betale en publiseringsavgift, som gjerne er på 20-30.000 kroner, gjøres artikkelen tilgjengelig for alle.

Det meste norske forskere publiserer, dekkes imidlertid av egne avtaler som institusjonene har med forlagene. Dermed betaler man ikke en sum for hver artikkel. 

Men for å publisere i tidsskrifter som institusjonene ikke har faste avtaler med, må man fortsatt betale publiseringsavgift for den enkelte artikkel. 

HVL dekker publiseringsavgiftene der deres ansatte har vært såkalt korresponderende forfatter. 

Ifølge en oversikt fra HVL har de betalt til sammen 587.559 kroner i publiseringsavgifter for 26 artikler der Jerry Chun-Wei har vært korresponderende forfatter.

Artiklene ble publisert mellom februar 2021 og mars 2023.

For å unngå plagiatkontroll? 

I tillegg til artikkelen som er trukket tilbake, er det på nettstedet PubPeer lagt ut bekymringsmeldinger om fire av de andre artiklene hans som HVL har tatt regningen for. På PubPeer kan forskere varsle om potensielt problematiske artikler.

Den profilerte «forskningsdetektiven» Guillaume Cabanac skriver i en kommentar på PubPeer at han identifisert 10 såkalte «maltrakterte fraser» («tortured phrases») i én av artiklene. Dette er uttrykk som er omskrevet på en unaturlig måte, for eksempel ved hjelp av kunstig intelligens, blant annet for å unngå plagiatkontroll.

For eksempel bruker Lin og de andre forfatterne «face acknowledgment», mens Cabanac mener det naturlige ville vært å skrive «face recognition».

I artikkelen brukes også uttrykket «profound learning», som Cabanac mener er en omskriving av «deep learning».

«Kan forfatterne forklare hvorfor de har avveket fra de etablerte uttrykkene?» spør han.

HVL har regnskapsført at de betalte 28.799 kroner for at denne artikkelen skulle bli publisert. 

forskningsetikk

Han var på verdenstoppen i publisering, men kjente ikke reglene for publisering

Artikkel om skylagring refererte til vaksineforskning 

«Nonsensiske referanser. Ble manuskriptet fagfellevurdert?» lyder en forskers kommentar til en annen artikkel.

Kommentaren viser blant annet til at Jerry Chun-Weis artikkel, som handler om skylagring av data, refererer til en artikkel om forskning på malariavaksiner.
Det er uklart hvorfor denne referansen skal være relevant. 

For at denne artikkelen skulle bli publisert, betalte Høgskulen på Vestlandet 24.608 kroner. 

Fram til i fjor fikk universiteter og høgskoler også penger over statsbudsjettet ut fra hvor mye deres ansatte publiserer, målt i antall publiseringspoeng.

Hvor mye penger artiklene til Jerry Chun-Wei Lin har utløst over statsbudsjettet, er ikke helt rett fram å regne ut, og Khrono har ikke oversikt over hvor mye det samlede beløpet er. 

Dette er inntekter høgskolen har hatt, betalt av norske skattebetalere. 

I årene 2021 og 2022 sto den tidligere professoren for så mye som rundt ti prosent av alle publiseringspoengene på høgskolen.

Det forskningsetiske utvalget ved HVL og en granskingskomite ved HVL undersøkte i alt 44 av Lins publikasjoner. Utvalget konkluderte med at «samlet sett er kvaliteten på publikasjonene påfallende lav både i form og innhold». Komiteen mente det var «svært betenkelig» at tidsskriftene hadde godkjent artiklene for publisering. 

Uenig i kritikken 

I en e-post til Khrono gjentar Jerry Chun-Wei Lin at han er uenig i innvendingene som har kommet mot artiklene hans. 

Grunnlaget for dette er nærmere forklart i hans klage til det nasjonale Granskingsutvalget, skriver han.

Lin ønsker ikke å dele klagen med Khrono. 

Han skriver videre at han ikke ønsker å prosedere saken sin i media. Men han mener det er ensidig av Khrono å kun presentere utgiftene HVL har hatt i tilknytning til artiklene, og ikke inntektene. 

Jobbet 10—12 timer daglig 

Overfor Forskningsetisk utvalg har han forklart at hans store publikasjonsvolum skyldes høy arbeidsinnsats. Han jobber 10—12 timer daglig, inkludert helgedager, har han sagt.

Han er uenig at det er meningsløs tekst i artiklene, men mener påstanden skyldes at de som gransket dem mangler kjennskap til terminologi og fagfeltet. 

Feil i referanser kan handle om tekniske vanskeligheter særlig fra uerfarne medforfattere, mener han. 

Han har forklart at han i mange samarbeidsprosjekter bidro med spesifikk kompetanse om modellene som ble brukt, og at han fokuserte på sitt eget bidrag da han gikk gjennom artiklene. Basert på en tilbakemelding fra hans leder, oppfattet han at det ikke var problematisk å gjøre det på denne måten. 

Dette sier høgskolen

I likhet med da Khrono skrev om saken i september, vil ikke prorektor for forskning Christine Øye stille til intervju, med begrunnelsen at hun ikke har tid. Hun svarer på spørsmål skriftlig. 

— Synes du nesten 600.000 kroner for disse artiklene er vel anvendte penger?

— Først vil jeg understreke at vi i HVL arbeider på lik linje som resten av universitets- og høgskolesektoren for å oppnå åpen tilgang til forskningspublikasjoner. HVLs Open Access-fond er et viktig virkemiddel for å nå målene om at vitenskapelige publikasjoner som er offentlig finansiert, skal være åpent tilgjengelig. Fondet gir HVLs forskere mulighet til å publisere i fagfellevurderte tidsskrifter som kun har åpen tilgang, men som krever artikkelavgift, svarer hun.

Som Khrono har skrevet før, var det en universitetsbibliotekar som varslet om saken.

— Vi kan vel ikke drive og finansiere sånt, og det bør vel heller ikke publiseres, var reaksjonen til Kjetil Sletteland da han oppdaget en artikkel han syntes det var mye rart i. 

Han støtte på artikkelen fordi han hadde ansvaret for godkjenning av åpen tilgang-finansiering av artikler som skulle publiseres av forlaget MDPI.

forskningsetikk

Professoren kopierte fra Wikipedia — Veldig ubetenksomt

HVL vurderer ikke kvaliteten 

Men prorektor Øye sier at HVL ikke selv vurderer kvaliteten på artikkelen for å avgjøre om de skal dekke publiseringsavgiften. Der stoler de på fagfellevurderingen i tidsskriftene og at tidsskriftene er godkjente publiseringskanaler. 

På Khronos spørsmål om hva hun synes om at HVL har finansiert de tre nevnte artiklene, der den ene er trukket og to er flagget, svarer hun: 

— HVLs retningslinjer for å dekke forfatterbetaling til åpen tilgang er fulgt i saken du refererer til, og som nevnt er kvalitetsvurderingen en del av tidsskriftenes fagfellevurdering. Så ser vi at utviklingen innen dette området innebærer at vi må ha stor oppmerksomhet på dette fremover. Denne høsten har vi startet en gjennomgang av våre retningslinjer for HVLs Open Access-fond. I tillegg tilbyr vi kurs i publiseringsetikk og redelig akademisk praksis rettet mot kandidatene i PhD-programmene og korte digitale kurs åpne for alle forskere. Jeg har ikke noe kommentar utover det, svarer prorektor Christine Øye. 

Debatt ● Jerry Chun-Wei Lin

Unjustified Criticism in Khrono