Debatt ● Silvija Seres

Infrastruktur for innsikt

Digital infrastruktur er blitt avgjørende for kvalitet i både forskning og utdanning. Men vi styrer den fortsatt som om den er støtte. Hvem setter egentlig retning for datastrukturer, tilgang og KI-bruk — og hva koster det oss når svarene er uklare?

Hvis digital infrastruktur er blitt selve motoren for forskning og utdanning, må vi også behandle den som det, skriver forfatteren. — Vi trenger sterkere samspill mellom fag og teknologi, mellom politikk og praksis.
Silvija Seres
Teknolog, investor og tidligere forsker Silvija Seres
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Tilgang til forskningsdata tar fortsatt flere uker — selv for godkjente prosjekter med klar hjemmel. Ikke på grunn av faglig uenighet, men fordi prosessen må samordnes manuelt mellom ulike systemer for identitet, tilgang, godkjenning og datasikkerhet. 

I mellomtiden mister prosjektene moment, samarbeidspartnere går videre, og forskningen blir forsinket. 

Dette er ikke unntak. Det er en kjent struktur — særlig for tverrfaglige og dataintensive prosjekter. Og det viser hvordan digital infrastruktur i praksis avgjør hva som faktisk er mulig å få til.

Prosjekter som involverer flere datasett — som helseregister, klimadata, mobilitetsmønstre og økonomiske indikatorer — møter betydelig teknisk og organisatorisk friksjon. Hver aktør har egne systemer, prosesser og regler. 

Resultatet er at verdifull tid og ressurser går med til koordinering og tilpasning i stedet for forskning. Dette er ikke et teknisk anliggende. Det er en strategisk barriere mot effektiv kunnskapsutvikling. 

Og det gjør det tydelig at digital infrastruktur i forskning og utdanning ikke lenger er støtte — men kjerne.

Og det gjør det tydelig at digital infrastruktur i forskning og utdanning ikke lenger er støtte – men kjerne.

Silvija Seres

I undervisningssektoren ser vi det samme. Når identitetssystemer er ustabile, campusnett overbelastes eller eksamenssystemer mangler skalerbarhet, går det direkte utover kvaliteten i utdanningen. Og når kunstig intelligens tas i bruk i vurdering, veiledning og læringsanalyse, stilles det helt nye krav til datastruktur, tilgang og ansvarlighet. 

Likevel håndteres mye av infrastrukturen fortsatt som drift — ikke som strategi. Mange steder er det uklart hvem som har helhetsansvaret. Investeringer skjer stykkevis. 

Og de som bygger og forvalter systemene, blir ofte trukket inn først når noe feiler — ikke når visjonene legges.

Truslene mot digital infrastruktur har også økt betydelig de siste årene. Det handler ikke bare om økonomisk kriminalitet, men om politisk motivert datatyveri, sabotasje og utpressing. Når forskningsdata er attraktive mål, blir cybersikkerhet et spørsmål om faglig autonomi og nasjonal beredskap. 

Derfor må sikkerhet bygges inn i selve arkitekturen — og forstås som et felles ansvar, ikke en spesialisert funksjon i utkanten.

Data omtales ofte som noe vi må beskytte og kontrollere. Det er riktig — men det er ikke hele bildet. I dagens kunnskapsøkonomi er data også den mest verdifulle råvaren for utvikling, læring, evaluering og innsikt. 

Det betyr at tilgang, kvalitet og delbarhet må løftes opp på nivå med faglig kvalitet og metode. Vi trenger systemer som muliggjør deling, ikke bare sikrer avgrensning. Vi trenger prinsipper som styrker ansvar, ikke bare beskytter institusjon. 

Og vi trenger styringsmodeller og finansiering som speiler den virkelige rollen infrastruktur nå spiller.

Norge har solide fellestjenester og høy kompetanse. Vi har systemer for identitet, tilgang, datadeling og cybersikkerhet som mange land misunner oss. 

Men mye av utviklingen skjer uten en helhetlig retning. 

Infrastrukturutvikling konkurrerer om midler med annen drift. Langsiktighet viker for prosjektlogikk. Og beslutninger tas ofte uten at brukere, teknologer og ledere sitter ved samme bord.

Hvis digital infrastruktur er blitt selve motoren for forskning og utdanning, må vi også behandle den som det. Vi trenger sterkere samspill mellom fag og teknologi, mellom politikk og praksis. Vi trenger klarere ansvar og helhetlig finansiering. 

Og vi trenger at dette løftes som det det faktisk er: en kjerneoppgave i kunnskapssektoren.

IT er ikke lenger støttefunksjon — det er motoren. Data er ikke først og fremst et compliance-problem — det er selve råvaren i fremtidens utdanning og forskning. Det er på tide å styre deretter.

debatt silvija seres it meninger digitalisering
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Fikk pris for beste samisk-relaterte masteroppgave

    Hilde Kristin Strand

    Árdnaprisen deles ut hvert år til den masteroppgaven ved et av UiT Norges arktiske universitet (UiT) sine masterprogrammer som best omhandler et samisk eller urfolksrelatert tema. Det er i år niende gang prisen deles ut, og i år gikk prisen til Elen Krogh Ravna. Dette melder UiT på egne sider.

    Ravnas oppgave i faget urfolksstudier tar for seg Fovsen-aksjonene i 2023, hvor sivil ulydighet ble brukt som måter å vise motstand mot menneskerettighetsbrudd overfor reindriftsdistriktet Fovsen-Njaarke Sijte.

    Prisen er på 10.000 kroner.

    To andre oppgaver fikk hederlig omtale: Jeanette Olsen Vollstad, for sin masteroppgave i begynneropplæring i norsk og Veronica de Grandis, for sin masteroppgave i urfolksstudier.

  • Har brukt sommeren på å jobbe for næringslivet

    Hilde Kristin Strand

    Studenter ved Høgskulen på Vestlandet, avdeling Haugesund, er klare for finalen i Sildikon Valley. 30 studenter har brukt de første seks sommerferieukene på å jobbe med reelle problemstillinger fra næringslivet i regionen. Dette melder Radio Haugalandet.

    Det er Haugland Vekst som står bak prosjektet, og fredag 25. juli skal prosjektene presenteres for publikum, bedriftsrepresentanter og en fagjury, med kun fem minutter til rådighet per gruppe.

  • Pusser opp studentboliger for titalls millioner

    Hilde Kristin Strand

    Sit — NTNUs studentsamskipnad, skal i gang med et stort prosjekt for å oppgradere og rehabilitere studentboliger. Det skriver Universitetsavisa. Totalt sju prosjekt skal Sit nå i gang med. Ett av dem er i Ålesund, der 31 studentboliger skal få blant annet nytt teknisk anlegg, nye overflater og nye kjøkken og bad.

    Som Khrono har skrevet, er det ventelister til studentboliger flere steder i landet. Noen steder, som i Bergen, kommer det også nye boliger. Bergens Tidende skrev nylig om et nytt prosjekt som gir plass til 170 studenter.

  • Høyesterett: Trump får si opp tusenvis av ansatte

    Joar Hystad

    Høyesterett i USA besluttet mandag at Trump-administrasjonen kan fortsette arbeidet med å avvikle utdanningsdepartemntet i USA.

    Tidligere i år la Trump fram planer som viste at rundt 1300 ansatte i departementet skulle sies opp. De ble i første omgang permittert fra stillingene sine, og måtte forlate kontorene sine innen få dager.

    Ordren ble i slutten av mai avvist av en føderal dommer i Boston, men nå har Høyesterett altså besluttet at presidentordren om å avvikle utdanningsdepartementet likevel kan bli stående, skriver New York Times og flere andre internasjonale medier.

    Høyesteretts beslutning representerer en utvidelse av presidentens makt, som lar Trump demontere den indre driften av et departement opprettet av Kongressen.

    Ordren er teknisk sett midlertidig, og gjelder kun mens domstolene fortsetter å vurdere lovligheten av Trumps avgjørelse. I praksis kan oppsagte arbeidere som en dommer i Boston hadde beordret gjeninnsatt, nå igjen bli fjernet fra jobbene sine, skriver New York Times.

    Trump på talerstol peker mot publikum
    President Donald Trump.

  • Åpner studentboliger for elever

    Hilde Kristin Strand

    Nordland Fylkeskommune og Studentinord har inngått en avtale der videregåendeelver kan få plass i studenthybler. Det skriver Bodø Nu.

    – Dette er et tiltak for å motvirke frafall og fremme trivsel, sier Lise Henriette Rånes (H), fylkesråd for utbygging og eiendom, i Nordland.

    Bodø er byen i Nordland fylke som har flest videregående elever som bor på hybel. I tillegg har de høgest leiepriser.

    – Dette tilbudet er hovedsakelig for elever på første trinn på videregående, sier Audun Bjølgerud i Studentinord.

    Det er 30 av 1100 hybler som er satt av til elever ved videregående skole.

    I år er det rekordmange som har søkt videregående skole i Bodø, på grunn av et stort kull 16-åringen. Samtidig klarer ikke Nord universitet å fylle studentboligene med studenter.

    – Vi har færre søkere enn i tidligere år, så det står flere boliger ledig, sier leder for boligutleie i Studentinord, Monica Jotun, til Avisa Nordland.

  • Æresforskar i Australia

    Hilde Kristin Strand

    Siv M. Gamlem, professor ved Høgskulen i Volda, er utnemnd til Honorary Fellow (æresforskar) ved forskingssenteret for vurdering og evaluering (AERC) på Universitetet i Melbourne. Det melder høgskulen på eigne nettsider.

    Universitetet i Melbourne er rangert som eit av dei tjue beste i verda i ei fersk rangering (QS World University Rankings).

    – Det var både gledeleg og litt overveldande å få vite at eg var tildelt denne æra. Eg er audmjuk og takksam – og svært glad for samarbeidet med dyktige forskarar ved AERC, seier Gamlem.

    Professor Gamlem, som til dagleg forskar og underviser ved Institutt for pedagogikk og leier forskingsgruppa Læringsprosessar og vurderingshandlingar på HVO, forskar spesielt på tilbakemelding som fremjar læring, og korleis vurdering kan både støtte og hemje læring i skulen.

  • Første studentdrevne rakettoppskyting

    Hilde Kristin Strand

    Om få uker skytes raketten Heimdall opp fra øyene Tarva utenfor Trøndelag. Dette blir først studentdrevne rakettoppskytning av en avansert rakett fra norsk jord. Det skriver Gauldalsposten.

    Hastigheten blir på rundt 1.800 kilometer i timen. Raketten skal 5.500 meter til værs.

    – Vi har lenge hatt en drøm om å kunne skyte opp fra norsk jord. Nå ligger alt til rette for at det kan skje, sier Joachim Schmidt, som er leder for NTNU-studentorganisasjonen Propulse, til Nordsec.

    Også studenter fra Universitetet i Agder har noe å skyte opp, skriver NRK. De skal skyte opp en satelitt.

    Satellitten er utstyrt med sensorer som skal måle akselerasjon, temperatur og luftfuktighet under oppskytingen. Målet er å teste teknologi og samle erfaring før en fremtidig satellitt skal i bane.

  • Evakuerer Høgteknologi­senteret i Bergen

    Ragnhild Bjørge

    I Bergen har naudetatane rykkt ut til Høgteknologisenteret etter at det er kome meldingar om gassalarm. Det melder både BT og BA.

    Ifylgje operasjonsleiar Ingrid Teigland Tepstad i politiet evakuerer dei bygget og brannvesenet undersøkjer området.

    Vaktkommandør Trond Landaas i brannvesenet seier til BA at dei vart varsla etter at nokon kjende gasslukt i bygget.

Powered by Labrador CMS