Kampen om språket

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

En av Donald Trumps første handlinger som president i USA, er å gå til kamp om språket. 

En slik ordliste er orwellsk, og nesten ikke til å tro. Den er en sterk inngripen i embetsverkets ytringsfrihet, selv om det selvsagt er en rett for en demokratisk valgt president å ikke være opptatt av «mangfold», miljøvern osv. Om listen skal anvendes også på forskningspublikasjoner og i akademia er det ikke til å leve med, da er vi på sovjetisk nivå med tanke på akademisk frihet.

FAKTA

De forbudte ord: En mini-serie

Kvinne, klimaendringer, diskriminering, sosioøkonomisk status, bekreftelsestendens.

Trump-administrasjonen har beordret at en rekke ord skal begrenses eller unngås i føderale dokumenter og institusjoner. 

Khrono har invitert et knippe norske akademikere til å skrive om ett eller flere av disse ordene og begrepene, og hvorfor det er viktig å bruke dem i akademia.

13. mars: Lars Fr. H. Svendsen
14. mars: Kristian Gundersen

Foto av Donald Trump: The White House

Trumps liste er et grep fra ytre høyre, men det var likevel venstresiden som startet språkkontrollen. 

NRK har for eksempel en liste over «forbudte» ord der «tilrettelegging» er flagget gult, det skal hete «universell utforming». De to begrepene har helt ulikt saklig innhold. 

Noen av de begrepene som er flagget av Trump er trolig fremmedgjørende for folk flest, slik som for eksempel «breastfeed person», og det er legitimt å ikke bruke dem i statens kommunikasjon. 

Man må også ha lov a mene at begreper som LGBTQ+ er aktivistiske og strategiske konstruksjoner. De nye Trump-reglene skriver om til LGB, som vil omfatte bare lesbiske, mannlige homofile og bifile. Man skal huske på at også mange homofile føler at betegnelsen LGBTQ+ ikke passer for dem. Konstruksjoner som LGBTQ+er nok ment å lage en slags universell utforming av språket så det inkluderer selv den minste minoritet, f.eks. ammende menn. 

Liksom annen universell utforming har et slikt fremmedgjørende språk en pris, og det er et politisk valg om en regjering vil bruke dette i sin egen kommunikasjon.

På tross av at Trump-administrasjonen ikke fant opp denne strategien og heller ikke er alene om den, er deres utformingen svært grov og overtydelig i sitt utvalg av ord. Anvendes det strengt vil det rett og slett ikke bli mulig for statlige etater å snakke om ulikheter i samfunnet eller miljøvern i det hele tatt. Det er nok hensikten.

Mange av ordene er generiske og å flagge dem gir ikke mening, kanskje «kvinne» er en «favoritt» hos meg. Skulle jeg undervise i fysiologi ville jeg få problemer med «barriere» om jeg skulle snakke om blod-hjerne barrieren.

Som mye ved Trump-administrasjonen er dette amatørmessig og brutalt, «Der Zauberlehrling» har inntatt Det hvite hus. Dersom statens ledelse ikke ønsker å drive med inkludering, mangfold, ulikhet og miljøvern, måtte dette ønsket kunne oppnås ved langt mer generelle retningslinjer.

De forbudte ord ● Lars Fr. H. Svendsen

Kritisk tenkning er som gift for Trumps regime