Debatt ● SIGMUND OLAFSEN
Kjære Wygeya Balarajah
Mastergraden skal ikke bare være en unik mulighet til selvstendig personlig og faglig utvikling, det skal også være en hyggelig opplevelse som man ser tilbake på med glede, skriver forsker Sigmund Olafsen.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Det var trist å lese innlegget ditt i Khrono. Jeg har vært så heldig å få følge 19 studenter til mastergraden som ekstern veileder. Og det er virkelig mitt håp at ingen av mine studenter har opplevd noe sånt som du beskriver. Mastergraden skal ikke bare være en unik mulighet til selvstendig personlig og faglig utvikling, det skal også være en hyggelig opplevelse som man ser tilbake på med glede. Det har vært mitt mål, om jeg har lykkes får andre bedømme.
Etter min oppfatning skal masteroppgaven være slik at studenten får noe å strekke seg etter, men som er innenfor rekkevidde. Det kan være en fordel at studenten har en ekstern veileder i tillegg til den interne på universitetet. Etter min oppfatning skal ikke masteroppgaven være en ren produksjonsjobb, da kommer man fort i den situasjonen at studenten ikke får det ønskede resultatet. Det må være rom for at studenten får et uventet resultat. Om det er gjort gode notater og registreringer underveis kan det hende at studenten har kommet til ny kunnskap.
Jeg pleier å si til studentene: Du skal høre på universitetets veileder, og du skal høre på meg, men det er din oppgave, og det er du som bestemmer hva du skriver.
Sigmund Olafsen
Helst vil jeg starte samarbeidet med en ny student med at vi tar en kopp kaffe. Innen en student har kommet så langt at masteroppgaven skal startes har hen vært gjennom så mange tester og nåløyer at det er på tide å slutte med sånt. Veileders oppgave (etter min oppfatning) er å støtte studenten. Det er ønskelig at studenten gjør ting annerledes. Det er bare bra om en mastergrad inneholder noe nytt. Det er også fint om studenten får innspill fra ulike hold. Jeg pleier å si til studentene: Du skal høre på universitetets veileder, og du skal høre på meg, men det er din oppgave, og det er du som bestemmer hva du skriver. Det å skrive masteroppgave bør være en fulltids beskjeftigelse. Det er såpass kortvarig at jeg håper det er mulig. For mange kan masteroppgaven være den eneste muligheten på lang tid til å gjøre et slikt prosjekt.
Det er også viktig at næringsliv og offentlig forvaltning kjenner sin besøkelsestid og tilbyr masteroppgaver og veiledning. Spesielt gjelder det hvis man har ubesvarte faglige spørsmål eller er i tvil om det som er gjeldende standard i faget egentlig er riktig. Studenter kan (og vil!) se på ting med friske øyne. På masternivå og videre oppover finnes ikke riktige og gale svar, bare bedre grunnlag for å vurdere og ideer til enda bedre kunnskap. Min erfaring er at det har vært en stor personlig berikelse for meg å få følge studenter til mastergraden. Jeg håper også det har vært en gevinst for studentene å få innspill fra andre steder enn universitetet på slutten av masterstudiet.
Til slutt noen ord om rettighetene til studentens arbeid. Studenten eier sin masteroppgave, og det er helt uakseptabelt av en veileder å stjele det. Et minimum må være at masteroppgaven blir ordentlig referert, gjerne på en måte som blir godkjent av studenten. Om det er praktisk mulig bør studenten være første- eller medforfatter.
Nyeste artikler
Venstre frykter at Norge havner på B-laget i forskning
— Det hadde vore ein draum å få Maria Toft som statsråd
Doktor først, verdensmester i jiu-jitsu etterpå
Stipendiat tapte rettssak, må betale 250.000 kroner
Menneskene først: Teknologiens sanne verdi ligger i å forstå virkelige problemer
Mest lest
Fem personer har sluttet på kort tid i prestisjeprosjekt
Bekymret over norske politikeres lave utdanning
Han underviser for tomme saler. Vil ha studentene tilbake på campus
Svindlerne fikk napp hos Sintef. 9 av 25 ga fra seg passord
Professor trekker seg i protest: —Kommer ikke til å være høflig og hyggelig mot Elon Musk