Verdenskjent skoleforsker  granskes for fusk

Den newzealandske professoren John Hattie har hatt svært stor innflytelse på skoler over hele verden.

Politikere og skoleledere, også i Norge, har stadig henvist til professoren ved Universitetet i Melbourne for å begrunne ulike skoletiltak.

Gir for eksempel nivådeling i skolen, lekser og lengre lærerutdanning bedre læring for elevene? Ikke ifølge John Hattie.

Men nå har Universitetet i Melbourne formelt åpnet gransking av forskningen hans, skriver nettstedet Retraction Watch. 

Bakgrunnen er påstander framsatt av den britiske forskeren Stephen Vainker. Vainker har beskyldt Hattie for omfattende plagiat, betydelige feil og for misvisende presentasjon av data.

Han har blant annet kalt Hatties forskning for «pseudovitenskap» og skrevet at hans berømte bok Synlig læring «ikke er et akademisk verk» og at «Hattie er ingen akademiker». 

Vainker mener å ha funnet flere hundre tilfeller av plagiat og datafeil i Hatties forskning. 

forskningsetikk

Kjent skoleforsker beskyldt for plagiat. Svarer med søksmål

Universitetet tok stikkprøver 

Først tok det australske universitetet stikkprøver. Det fant noen feil og problematiske siteringer, men konkluderte med at det ikke var fusk og la bort saken.

Men etter at Vainker pekte på 11 konkrete eksempler på det som skal være nær ordrett kopiering av andres tekst, åpnet universitetet likevel en formell gransking. 

En ikke-navngitt ansatt ved universitetet sier til Retraction Watch at disse eksemplene har ført til bekymring hos universitetet. Det innhenter nå informasjon fra Hattie og vil deretter avgjøre om det skal gå videre med saken. 

I et brev til Vainker skriver universitetet at det undersøker om han har brutt Australias retningslinjer for ansvarlig forskningspraksis. 

Vainker har publisert flere blogginnlegg og artikler som skal bevise plagiat. Her er et eksempel (Hatties tekst til venstre, det han skal ha kopiert fra til høyre):

— Dette er ikke slurv 

Vainker skriver: 

«Dette er ikke slurv, det er ikke bagatellmessig, det er rett og slett å kopiere andres forskning og framstille den som sin egen. Hattie kan ha tenkt at han ville slippe unna med det fordi originalkilden er lite kjent (nesten ikke sitert) og vanskelig å finne. Hvis en student gjorde dette bare én gang, ville det fått alvorlige konsekvenser. Men tilsynelatende kan en toppakademiker gjøre det gang på gang uten at det får følger.» 

Hattie sier han støtter at universitetet gransker saken, da det er universitetets policy å undersøke slike saker. 

Til avisen The Herald Sun og Retraction Watch har han tidligere avvist alle anklager. Han uttalte at han aldri har plagiert noen og mener Vainker «troller» ham med «skandaløse påstander om plagiat». 

Han mener det ligner nettmobbing, og at hans innlegg på sosiale medier er grovt ærekrenkende. I fjor stevnet han Vainker for retten og krevde at han fjernet artikler og innlegg på sosiale medier. Saken er ikke avgjort. 

Vainker har også funnet en falsk referanse i forordet til en bok Hattie nylig ga ut.  Vainker mener referansen er laget av kunstig intelligens. Forlaget har nå fjernet referansen. 

Hattie sier at det er vanlig å rette feil i slike bøker, og at det ikke er noen bevis for bevisst uredelighet. Han sier han ikke vet hvordan det skjedde, men nekter for at referansen er KI-generert. 

Referansen i bok-forordet er ikke en del av universitetets gransking. 

vitenskapelig uredelighet

Forsker felt for å stjele ide. Førte opp kona som forfatter på artikkelen

Norske politikere refererte til Hattie 

Det var særlig på 2010-tallet at Hattie var i vinden. Hatties hovedverk, boka Synlig læring fra 2009, har solgt mer enn én million eksemplarer. 

Han omtaler det som verdens største kunnskapsgrunnlag for hva som virker i skolen, basert på data fra mer enn 400 millioner elever.

Her har han gått gjennom over 800 metaanalyser med nesten 50.000 studier. I boka har Hattie beregnet læringseffekten av 138 ulike variabler, som får en verdi på mellom - 0,34 og 1,4. Tiltak med mindre læringseffekt enn 0,4 bør vi ikke prioritere, mener han. 

Og med dét fikk politikere, byråkrater og rektorer en «fasit» de kunne slå i bordet med.

I Norge viste Henrik Asheim (H) for eksempel til Hattie da han i 2015 argumenterte mot Arbeiderpartiets satsing på økt lærertetthet, mens Trond Giske har vist til Hattie for å argumentere for det motsatte. 

Arbeiderpartiet og SV har brukt Hatties bok til å kritisere Høyres nivådeling av elever. Hattie ble brukt som argument for å legge ned små skoler og for forsøk med å kutte lekser.

Kritikere mener man ikke kan generalisere på tvers av land, fag og aldersgrupper slik Hattie gjør.

forskningsetikk

Store deler av artikkelen var plagiat: — Ikke veldig alvorlig