Siste fra forsiden:
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Redaksjonelt regnskap
#USA#tullestudier #juks #geopolitikk #beredskap
Her er Khronos redaksjonelle regnskap for 2025.
Tove Lie tove.lie@khrono.no
Dette er en kommentarartikkel som står for forfatterens mening
Det har bestandig vært en glede å lage oppsummering av året som gikk i Khrono. Det samme er det i år.
Og helt ubeskjedent: Det er mye å være stolt av.
Mens 2024 var preget av statsråder og andres juks på masteroppgaver, har 2025 vært preget av langt alvorligere ting. Blant annet den geopolitiske situasjonen i verden, og innsettelsen av ny president i USA, som fra dag én gikk til frontalangrep på universitetene og den akademiske friheten innen høyere utdanning og forskning.
En urolig verden gir også ringvirkninger inn i vårt fredelige akademiske hjørne i nord. Problemstillinger som forbudte ord og bøker ved amerikanske universiteter, knallhard politisk styring av universitetene i USA og utrygghet for både studenter og ansatte, har preget Khronos spalter. Det kan hende vi burde kåret «forskerflyktning» til årets ord i akademia 2025.
Med presset mot den akademiske friheten i USA, men også i store deler av resten av verden, øker frykten for framtida. Hvem kan man stole på og hvem kan man samarbeide med i norsk akademia, har vært sentrale spørsmål.
Der «robust» var et «buzzword» for noen år siden, tett fulgt av «bærekraft» noen år senere, har nå beredskap, totalforsvar og «kunnskapsberedskap» tatt over, uten at sistnevnte er spesielt tydelig definert eller en prioritert satsing fulgt av økonomiske rammer.
«Relevans» har også vært et fremtredende ord det siste året. Kunnskapsberedskap og relevans kan være vanskelige å forene. Relevans betyr gjerne kortsiktig nytte, mens kunnskapsberedskap er noe samfunnet trenger på lang sikt, slik mange forstår det.
Relevans og opprustning
For ikke å snakke om opprustning, militær forskning og «dual use» (flerbruksmateriell). De er også hyppig i bruk, tett fulgt av sikkerhetsklarering. Penger flyttes og omrokeres hos norske myndigheter. Akademia og høyere utdanning i regi av Kunnskapsdepartementet, er ikke lenger blant de høyest prioriterte sakene til regjeringen. Det er Forsvarsdepartementet og den militære opprustningen som rår over en stor del av pengene.
Og flere har opplevd konsekvenser i praksis. Dagen etter at Donald Trump var innsatt som president i USA, møtte Norges universitets- og høgskoleledere statsminister Jonas Gahr Støre. Han understreket for eksempel at Norge fortsatt skulle ha forskningssamarbeid med Kina og Russland, til tross for advarsler.
Kort tid etter kom Khrono med nyheten om at flere forskningsprosjekter mellom Norge og USA var i trøbbel. Og sånn har det i grunnen fortsatt.
Trumpadministrasjonens herjinger med universiteter, forskning og høyere utdanning, først — og senere resten av verden, har vært viktig redaksjonell satsing for Khrono i 2025.
Rundt påsketider sendte Khrono en reporter til New York for å snakke med ansatte i sektoren. Der møtte vi oppgitte og skremte akademikere. 2025 ble også året hvor Khrono fikk på plass en egen stringer — frilanser — i USA, som kunne besøke campuser rundt omkring, samt direkterapportere.
Og med dette som bakteppe: Aldri før har det vært viktigere med en avis som Khrono enn akkurat nå. Avisen er unik, og de 14 universitetene og høgskolene som nå er med på å finansiere avisen via medlemskap foreningen i Kunnskapsavisen Khrono, har gjort noe veldig viktig og riktig.
De har bidratt til å skape, utvikle — og forhåpentligvis videreutvikle — en avis som ene og alene produserer nyheter, debatt, bakgrunn og analyse fra norsk og internasjonal akademia i en urolig verden. En verden der forsvaret for akademisk frihet og ytringsfrihet blir stadig viktigere.
I det mange kaller det sunne demokratiske Norge, har vi lett for å tenke at det som nå har skjedd og skjer i USA, for eksempel, ikke kan skje her. Men mange trodde heller ikke det kunne skje i USA. Det er ingen grunn til å ikke være i beredskap her hjemme.
På god vei inn i 2026 er budskapet fra forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland mer styring. Ordet tillitsreform er det en stund siden sist var i bruk. Universitets- og høgskolerådets leder og rektor ved NTNU, Tor Grande, er bekymret for detaljstyringen fra myndighetene og kaller det et paradigmeskifte. Så, det murres også her hjemme.
Økonomien til universiteter og høgskoler blir mer og mer aktuelt for hvert år som går. 2025 var ikke noe unntak. På årets kontaktkonferanse fikk statsråd Aasland mange anledninger til å understreke at det ikke var eller ville bli kutt i budsjettene i akademia, men det ville heller ikke bli vekst. Med andre ord er det frys som gjelder, ifølge statsråden.
Flere saker
Khrono har i 2025 publisert en rekke saker om andre tema enn utenriks og økonomi også. Vi har blant annet sett på såkalte sidegjøremål, altså ekstraverv og stillinger som ansatte i akademia har ved siden av jobben. Det skapte en del debatt.
Et haltende publiseringssystem har også vært under lupen, og Khrono har publisert en rekke artikler som har vist at stadig flere blir tatt i fusk eller plagiat innen vitenskapelig publisering. Vi har intervjuet «fuskedetektivene» som avslører jukserne, og har sett på tidsskriftene som publiserer eller trekker vitenskapelige artikler med feil. Vi har også omtalt enkeltforskere som har vært på topp av publiseringslister, men som senere er blitt beskyldt for, eller tatt for, fusk.
I 2025 publiserte vi også en KI-skole for leserne våre. Professor Morten Goodwin ved Universitetet i Agder hadde det faglige ansvaret for innhold og pedagogikk. Og KI-skolen ble tatt godt imot av leserne, og den fortsetter inn i 2026 — det skjer stadig ny utvikling på temaet kunstig intelligens.
Lesertall m.m.
Khrono hadde i 2025 i snitt 22.000 unike brukere per dag, helger og ferier inkludert. Det er 1,5 prosent flere enn i 2024. Antallet brukere økte gjennom hele året, og høsten 2025 hadde snittet økt til 24.000 brukere per dag.
Nyhetsbrevet sender vi nå ut til nærmere 23.000 mottakere per dag. Det er 45 prosent flere enn for ett år siden.
I 2025 ble tallet på sidevisninger 19.158.639, en nedgang på 4,7 prosent fra toppåret 2024. Det er likevel godt over 2023.
I 2024 har Infomedia registrert 2570 sitater/ omtaler av Khronos saker i media — sosiale medier holdt utenom.
Årets navn i akademia
For sjette året på rad har avisen delt ut prisen Årets navn i akademia. Den ble i 2025 tildelt jussprofessor Bendikte Moltumyr Høgberg ved Universitetet i Oslo. Historikere for Palestina og professor Iver B. Neumann var også i finalen.
Utgiverpris
Khronos eiere fikk tildelt utgiverprisen under utdelingen av Fagpresseprisene våren 2025. Fagpressens utgiverpris skal ifølge statuttene gå til en eier/utgiver som:
legger best mulig til rette for at fagmediet dekker sitt område med uavhengig og kritisk journalistikk, med tydelig forankring i Redaktørplakaten.
gir redaktør og redaksjon gode rammer for å lage et fagmedium som skaper interesse og debatt i målgruppen, og tar mål av seg til å sette dagsorden overfor et bredere publikum.
Annet stoff som slår godt an i Khrono, er artikler og nyheter om psykisk helse i akademia.
Da psykolog Svein Øverland i august sammenlignet den mentale helsen til dagens unge under 35 år med klimakrisen, og mente at de er «helt ødelagte» og han fryktet at alt ville gå til helvete, var også det en vinnersak blant Khronos lesere.
En annen meget godt lest sak i 2025, var intervju med vidunderbarnet Laurent Simons. Femtenåringen vekket oppsikt ved at han allerede er i gang med sin andre doktorgrad.
Debattåret
Et av avisens fremste mål er å skape debatt. Dette er et prioritert område for Khrono, og mye redaksjonell innsats legges ned i å invitere lesere inn i spaltene gjennom innsendte debattinnlegg.
Tilstrømmingen er god — og den oppleves som økende — og vi opplever å måtte takke nei til stadig flere tilsendte bidrag av kapasitetshensyn.
I debattspaltene i Khrono møtes studenter, administrativt og vitenskapelige ansatte, universitetsledere, politikere, statsråder og foreningsfolk. Redaksjonen prioriterer debattstoff fra bredden i den norske UH-sektoren og vil jobbe for å løfte frem nye stemmer.
Å få fram stemmer fra grunnplanet ved universitetene og høgskolene står sentralt i debattprioriteringen i Khrono.
En av disse debattene var den om «de langsomme professorene», som engasjerte mye etter at USN-professor Birgitta Haga Gripsrud skrev innlegget «Jeg vil være en langsom professor. Vil du?» i november. Det viste seg at det ikke var alle som ville det.
Av andre viktige debatter i året som har gått, vil vi også trekke fram «tullefag»-debatten som kom i kjølvannet av Peter C. Frølichs mye omtalte utspill om at Norge har for mange «tullestudier». Tillitsvalgte, rektorer og filosofer var blant de mange som ga Høyre-politikeren svar på tiltale.
Som ellers i avisen, er også det internasjonale nyhetsbildet mye debattert. Kunnskapssamarbeid og akademisk frihet i det globale akademia engasjerer norske lesere og meningsytrere.
Da Donald Trumps «fyordliste» ble kjent i mars, inviterte avisen et knippe akademikere til å velge seg ett eller flere av disse ordene og skrive om hvorfor de er viktige. Khronos mini-debattserie «De forbudte ord» var en annerledes måte å omtale et dramatisk skifte i forholdet til den akademiske friheten hos en av norsk akademias fremste samarbeidspartnere: USA.
Klamt og kleint
Ikke alle innlegg i debattspaltene er like alvorlige. Da sommerheten sto på som verst, fikk en fakultetsdirektør ved Universitetet i Stavanger nok av internett. «Klamt og kleint på LinkedIn», skrev han — og det endte i en liten gressbrann og en lite klein debatt om forskningsformidling i debattspaltene.
Ulike formater finner også plass i debattspaltene — fra de korte til de lange. Det desidert lengste bidraget i fjor var Anders Johansens tekst «Store fri er over». I denne teksten, republisert med tillatelse fra tidsskriftet Prosa og med lån av historiske bilder fra Billedsamlingen ved Universitetsbiblioteket i Bergen, malte sakprosaprofessor Johansen et bilde av fordums studietid. Mye har endret seg.
Anders Johansen ble med dette forfatter av det mest leste debattinnlegget i Khrono i 2025.
Lesertallene for øvrig var jevnt over gode. I 2025 ble debattinnleggene i Khrono lest over 2,2 millioner ganger. Dette er litt ned fra toppåret 2024, men høyt over 2023. Årsaken ligger i de svært høye lesertallene Khrono hadde våren 2024, og faktisk var lesertallene for debatt i andre halvdel av 2025 de beste noensinne, sammenliknet måned for måned.
Vi ser også at forholdstallet mellom debattinnlegg og nyhetsartikler holder seg relativt jevnt: Nesten 1 av 5 leste Khrono-saker er et debattinnlegg. Dette viser, mener vi, at Khronos debattstoffet i 2025 var både aktuelt og leseverdig.
Priser og SKUP
I 2025 fikk Khrono to priser. Den ene var utgiverprisen fra Fagpressen, som en heder til Khronos eiere som legger til rette for en solid avis.
Sølvparaplyen gikk til Khronos journalist Njord Svendsen og fotograf Ketil Blom Haugstulen under en lokalaviskonkurranse i Bergen.
Og med det takker jeg for meg etter over 13 år som ansvarlig redaktør i Khrono. Det har vært hard jobbing, mye morsomt, men også noen krevende saker. Akkurat slik det skal være i en avis som tør utfordre. Jeg takker for tilliten så langt, og fortsetter som politisk redaktør i Khrono, og ønsker all mulig hell og lykke og SKUP-priser til alle som kommer etter! (Det siste der fikk jeg dessverre ikke til i denne omgang).
18 på topp i 2025
Her er de 18 mest leste sakene i Khrono i 2025
- Så mye får du i lønnsøkning. Pengene kommer i desember.
- Psykolog om studenters mentale helse: — Jeg tror det går til helvete og at det er for seint å snu
- Laurent er 15 år. Nå skal han forsvare doktorgraden
- Ble avkrevd 190.000 kroner midt i semesteret. Måtte avbryte studiet
- Rapport: Nord universitet skulle aldri godkjent turen som endte med dødsfall
- Original fant 98 prosent tekstlikhet. Advokat mener det kun er 0,94 prosent
- Delstaten Florida boikotter fem norske universiteter
- Store fri er over
- Høyre-topp vil «tullestudier» til livs: — Er det keiserens nye klær?
- Professoren publiserte nest mest i Norge. Nå er han felt for uredelighet
- Direktør med uheldig «klaps» på direktesendt TV
- Benedikte Moltumyr Høgberg: — Konspirasjonsteoretiker er et hedersord!
- Fransk kjendisfilosof om Trumps utdanningspolitikk: — Rent ut latterlig
- Legepar saksøker staten for å få godkjent dansk utdanning
- Komiker erstatter Nicolai Tangen
- Trump truer Harvard med kutt på nesten 100 milliarder
- Elon Musk blir ikke kastet ut av vitenskapsakademi
- Ny rapport: Utdanning lønner seg lite i Norge