Skivebom av Frølich

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

 Stortingsrepresentant Peter C. Frølich (H) gir uttrykk for at studier som handler om «sosial bærekraft» og «kjønn, seksualitet og mangfold» har liten samfunnsmessig verdi. 

Jeg lurer på hvor belegget for å mene dette kommer fra? I en verden med økende utfordringer og hvor den sterkestes rett kommer til syne ser vi at mennesker som er underrepresentert i samfunnet lider stort. Dette reiser viktige spørsmål om hvordan vi vurderer nytteverdien av ulike fagfelt i høyere utdanning.

I en verden preget av økende ulikhet og sosiale spenninger, er det nettopp innsikt i mangfold, inkludering og sosial rettferdighet som bidrar til å styrke demokratiet og samfunnets evne til å håndtere komplekse utfordringer. 

politikk

Høyre-topp vil «tulle­studier» til livs: — Er det keiserens nye klær?

Lovgivning knyttet til likestilling, rettigheter for skeive, mangfold i arbeidslivet og kulturell forståelse er eksempler på områder hvor slik kompetanse har hatt stor betydning.

Slik undertegnede ser det så ligger det mye makt og økonomiske interesser bak det som forgår (Trumps handelskrig, grusomme kriger — hvor man i større grad ser konturer av økonomisk gevinst som bakgrunnsteppe, skult bak begrunnelser som frykt for invadering av eget land, mm). Dette til fordel for å skape trygghet i en ellers meget urolig verden. 

Debatt ● Ottar Michelsen og Even Næss Bergseng

Skremmende av Frølich

Frølich poengterer også at vi må bruke penger på de viktigste utdanningene i Norge. Hvem bestemmer så hvilke utdanninger anses som de viktigste og på hvilket grunnlag vil dette være basert på? Han ønsker altså større politisk styring som (in)direkte betyr at autonomien innen UH-sektoren svekkes.

Tilbakemelding fra både privat og offentlig sektor er tydelig på at kompetanse som f.eks. samarbeid med andre mennesker, generell forståelse for ulike kulturer, konflikthåndtering, mm verdsettes først og dernest kompetanse innen det gitte yrket den enkelte skal jobbe innen. Se blant annet «NOU 2025:1 — Felles ansvar, felles gevinst» — hvor det poengteres at slike ferdigheter er avgjørende for å sikre høy sysselsetting, redusere ulikhet og styrke konkurranseevnen i norsk arbeidsliv.

Og til sist: at Norge bruker for mye penger på høyere utdanning må vel kunne sies, selv fra et rent økonomisk perspektiv, å være overdrevet om man skal sammenligne pengebruken opp mot andre poster i statsbudsjettet.

Kommentar

Tove Lie: Nå må vi slutte å tulle