Debatt ● Ottar Michelsen og Even Næss Bergseng

Skremmende av Frølich

Frølich har tydeligvis på egen hånd funnet ut hvilke utdanninger Norge trenger. Utspillet er ikke provoserende — det er heller skremmende når det kommer fra en så sentral folkevalgt.

— Millimetermålene fra Frølich må legges bort, skriver forfatterne.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Høyres Peter Frølich har studert opptakstall for høyere utdanning og fyrer løs på sosiale medier om at det er for mange ‘tullestudier’ i Norge. Til Klassekampen tar han dette enda videre og svarer bekreftende på at han mener at studiene heller ikke er faglig solide. Dette er skremmende holdninger.

Frølich mener at han (i egenskap av å være stortingsrepresentant?) kan vurdere den faglige kvaliteten på studier bedre enn universitet og høyskoler kan selv, og også bedre enn Nokut som jo nettopp er satt til å kontrollere utdanningskvaliteten.

Frølich mener videre at mange av utdanningene er irrelevante og etterlyser mer styring over hvilke studier som skal prioriteres. 

For det første så virker det som om Frølich ikke har satt seg inn i hvordan utdanningstilbudet i Norge er organisert. Universitet og høyskoler kan ikke opprette nye tilbud på eget forgodtbefinnende og vi vil oppfordre Frølich til å se på de årlige tildelingsbrevene fra departementet. I tildelingsbrevet til NTNU for 2025 trekkes helse og IT fram. 

Flere plasser her betyr færre på andre områder. Vil han ha ytterligere detaljstyring?

Enda mer underlig er den manglende tilliten Frølich og Høyre har til studiestedene og ikke minst studentene selv. Høyre har ivret for langt flere spesialiserte videregående skoler i Norge. De støtter altså at 16-åringer er i stand til å ta et valg og stake ut kursen for hva de vil bli. 

Når de samme ungdommene har blitt 19 eller eldre og eventuelt skal ta høyere utdanning, da har de visstnok mista evnen til å ta rasjonelle valg og må ‘reddes’ fra å utdanne seg til irrelevans. 

Mangelen på logikk hos Frølich er skremmende. Ironien blir enda mer iøynefallende når flere av studiene Frølich trekker fram, tilbys av private høyskoler som jo Høyre har heiet fram nettopp for å øke bredden og valgmulighetene i studietilbud.

Det vitner om en total mangel på forståelse for utdanningssektoren og en oppsiktsvekkende mangel på respekt for de faglige vurderingene universitet og høyskoler tar hver eneste dag

Michelsen og Bergseng

Vår største bekymring er ikke plasser på de ‘store’ fagene som helse og IT. Finansieringa til universitet og høyskoler er tett knytta til antall studenter. Hvis det er mulig å øke antallet plasser på slike studier så er det lønnsomt for sektoren og plassene kommer. 

Utfordringa er alle de små fagene som vi også trenger, men hvor det er dyrt å utdanne studenter siden kullene er og bør være små, nettopp for å unngå å utdanne ungdom til arbeidsledighet. Vi må gi universitet og høyskoler mulighet til å prioritere også disse, men da må millimetermålene fra Frølich legges bort.

Frølich skrev på sosiale medier at han kanskje kom til å tråkke på noen tær. Utfordringa med utspillet er ikke at det er provoserende, utfordringa er at det vitner om en total mangel på forståelse for utdanningssektoren og en oppsiktsvekkende mangel på respekt for de faglige vurderingene universitet og høyskoler tar hver eneste dag, og de valgene studentene selv tar. 

Frølich har tydeligvis på egen hånd funnet ut hvilke utdanninger Norge trenger på kort og lang sikt og vil bidra til at studentene ikke går seg bort. Det er ikke provoserende — det er heller skremmende når det kommer fra en så sentral folkevalgt. 

PS — Ottar Michelsen og Even Næss Bergseng er begge ansatt på NTNU som hhv. professor ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse og stipendiat ved Institutt for Institutt for moderne samfunnshistorie

Powered by Labrador CMS