Tull om «tullestudier»

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Peter C. Frølich fra Høyre stiller nylig på LinkedIn spørsmål ved om vi har «for mange tullestudier» i Norge. Det er sterke ord. Ord som vitner om en forenklet forestilling om hva høyere utdanning er og bør være. 

Det er mulig dette utspillet er ment å provosere. Det lykkes det i så fall med. Men det treffer også en alvorlig nerve i en viktig og kompleks debatt — om hva slags kompetanse vi som samfunn trenger.

Dimensjonering av høyere utdanning er ikke et regnestykke med ett riktig svar. Det er et samspill mellom studentenes interesser, samfunnets langsiktige behov og arbeidslivets utvikling. 

politikk

Høyre-topp vil «tulle­studier» til livs: — Er det keiserens nye klær?

Ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) har vi et tydelig samfunnsoppdrag: Vi utdanner lærere, sykepleiere, ingeniører, økonomer og andre med profesjonsrettet kompetanse som trengs i regionen og landet vårt. Men vi utdanner også kandidater i disiplinfag og tverrfaglige programmer — blant annet innen bærekraft, mangfold og interkulturelle relasjoner — fordi disse utdanningene også gir viktig kompetanse og ferdigheter.

Frølich nevner studier som «sosial bærekraft» og «kjønn, seksualitet og mangfold» som eksempler på hva som angivelig er unyttig. 

Men hva forteller dette oss egentlig? At samfunnsutfordringer knyttet til inkludering, folkehelse, likestilling eller sosial ulikhet ikke fortjener akademisk oppmerksomhet? At kritisk tenkning, tverrfaglig forståelse og innsikt i sosiale prosesser er overflødig i framtidens arbeidsliv?

utdanning

NTNU-professor gir Høyre-topp delvis rett om «tullestudier»

Ved USN — og i sektoren for øvrig — arbeider vi kontinuerlig med å justere og utvikle våre utdanningstilbud. Vi etablerer ikke nye studier uten grundige vurderinger av behov i arbeidsmarkedet, samfunnsutviklingen og søkernes interesser. Nedlegging av studier skjer også, men det krever ansvarlige og faglig funderte prosesser. 

Vi er rammestyrte og har stor autonomi, og vi tar vårt samfunnsoppdrag på dypeste alvor. En nylig gjennomført kandidatundersøkelse viste at 85 prosent av USNs kandidater er i jobb enten før eller innen tre måneder etter endte studier. 

Det er med andre ord lite tull og mye relevans i den kompetansen våre kandidater opparbeider seg.

Vi vet at ingen med sikkerhet kan forutsi hvilke kompetanser Norge vil trenge om 20—30 år. Det vi vet, er at evner som kritisk refleksjon, analytisk tenkning, kommunikasjon og etisk vurderingsevne vil være avgjørende — uansett bransje. Disse evnene utvikles i mange ulike studieretninger, også de som i dag kanskje ikke umiddelbart gir «titteljobb» i en bestemt næring.

Derfor er det så viktig at vi ikke lar oss friste til å redusere utdanningslandskapet til et spørsmål om hva som gir mest lønnsomhet på kort sikt. Høyere utdanning er mer enn en produksjonslinje for arbeidskraft. Det handler også om å utvikle samfunnet vårt — og oss som mennesker.

Politikere har naturligvis en rolle i å styre sektoren. Men dersom vi virkelig ønsker en mangfoldig, bærekraftig og fremtidsrettet kunnskapsnasjon, bør vi bruke virkemidler som utviklingsavtalene Kunnskapsdepartementet inngår med hvert enkelt universitet aktivt og strategisk. 

Vi trenger ikke mindre mangfold i sektoren — vi trenger mer gjennomtenkt mangfold.

Kanskje er det på tide å spørre hva som er det virkelige «tullet»: Studier som bidrar til et mer inkluderende, bærekraftig og demokratisk samfunn — eller en politisk retorikk som gjør narr av disse ambisjonene?

Debatt ● Per Øyvind Torvik

Norge trenger flere «tullestudier», ikke færre