Norge trenger flere «tullestudier», ikke færre

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

La oss være ærlige: Norge trenger flere såkalte «tullestudier», ikke færre.

Av og til dukker det opp politikere fra høyresiden som trekker frem sin gamle traver: «Vi må satse på utdanning som gir jobb!», «Vi må effektivisere!», «Nok tullestudier nå!» 

Og som vanlig, det handler om marked, spesialisering, korteste vei fra A til B og selvfølgelig mest mulig avkastning for minst mulig innsats.

politikk

Høyre-topp vil «tulle­studier» til livs: — Er det keiserens nye klær?

Men la meg spørre: Hvem bestemmer egentlig hva som er «tull»?

Er det «tull» når en litteraturstudent forstår den kulturelle konteksten som påvirker krig og fred? Er det «tull» når en sosialantropolog avdekker hvordan velferdsordninger faktisk fungerer på bakken? Er det «tull» når en religionsviter forklarer de dyptgående identitetskonfliktene som preger store deler av verden? 

For politikeren, som kun måler verdi i kroner, studiepoeng og etterspørsel på arbeidsmarkedet, er svaret kanskje ja.

Men det er en farlig og snever virkelighetsforståelse.

Debatt ● Heidi Østbø Haugen

Tullestudier, Frølich?

De store gjennombruddene, enten det gjelder teknologi, medisin, samfunn eller klima — springer sjelden ut av én enkelt spesialists innsikt. De oppstår i krysningspunktene mellom fagfelt, mellom perspektiver, mellom erfaring og ideer. 

Det er ofte generalistene, de med bredde og tverrfaglig forståelse, som finner de nye løsningene. De som har lest både filosofi og informatikk. De som kan se sammenhengen mellom musikk og matematikk, mellom ingeniørkunst og etikk.

Dette er ikke bare teori. Leonardo da Vinci malte mesterverk og tegnet opp tidlige utkast til helikoptre og anatomiske modeller. Elon Musk kombinerer fysikk, design, programvare og økonomi. I dag forskes det på tverrfaglige løsninger for klimakrisen, hvor biologer, jurister, teknologer, økonomer og statsvitere må samarbeide. 

Det holder ikke lenger med én spisskompetanse, vi trenger team med bred kompetanse.

Politikk

Reagerer på «tullestudier»-utspill: — Dette er importert USA-politikk

Mange av de mest kreative menneskene kombinerer ulike interesser og ferdigheter. De henter innsikt fra kunst, musikk, idrett eller filosofi og driver selv ofte med dette på imponerende nivå. Dette gjør dem i stand til å koble av, tenke nytt, se problemer fra andre perspektiv og stille de spørsmålene spesialisten aldri vurderte.

Og i en norsk kontekst? Når høyresiden krever «effektivisering» og færre «tullestudier», bygger de på en feilslutning: at verdi kun måles i lønnsomhet. 

Men de utfordringene vi står overfor demokratisk tilbakegang, kunstig intelligens, psykisk helse, polarisering og klima, så kreves det mer enn det arbeidsmarkedet etterspør akkurat nå. De trenger generalister, tverrfaglighet og en universitetssektor som tør og får lov (økonomisk) til å utdanne folk med bredde i kompetansen sin.

For hvem løser egentlig klimakrisen? Ikke én spesialist, da ville det vært gjort for lengst. 

Løsningene krever samarbeid på tvers av fag, samfunnsvitere, jurister, teknologer, økonomer, biologer og formidlere må jobbe sammen. Men dette skjer bare hvis vi tør å satse på kunnskap som ikke alltid virker «nyttig» i øyeblikket.

Debatt ● Ottar Michelsen og Even Næss Bergseng

Skremmende av Frølich

Et godt eksempel kommer fra NASA. Når de møter problemer de selv ikke klarer å løse internt, med sine egne verdensledende eksperter — åpner de opp. De legger utfordringen ut som en «open innovation challenge» og inviterer folk utenfra til å komme med forslag. 

Og gang på gang viser det seg: løsningen kommer fra uventet hold. Da NASA skulle forbedre effektiviteten i solcellepaneler, kom det vinnende forslaget ikke fra en romfartsingeniør, men fra en ekspert på radiosendere for mobilnettverk. Han hadde nok kunnskap til å forstå problemet — men ikke så mye at han var fanget av bransjens etablerte tankesett.

Det er dette bredde i kompetanse handler om: Å forstå at tverrfaglighet, bredde og annerledes tenkning ikke er luksus, men avgjørende for fremgang. Det gjelder i romfart, klimakamp og det gjelder i utdanning.

Universitetenes oppgave er ikke først og fremst å fylle hullene i næringslivets Excel-ark. De er og må være arenaer for kritisk tenkning, dannelse, intellektuell nysgjerrighet og samfunnsforståelse. 

Å redusere høyere utdanning til en produksjonslinje som skal spytte ut arbeidstakere til lavest mulig pris, er ikke bare et fattig samfunnssyn, det er også farlig.

De største utfordringene vi står overfor i dag, demokratiske tilbakeslag, kunstig intelligens, sosial ulikhet, geopolitisk uro, klimakollaps, kan ikke løses med smal spesialisering. De krever innsikt fra humaniora, samfunnsvitenskap, naturvitenskap og kunstnerisk praksis, i samspill.

Kommentar

Tove Lie: Nå må vi slutte å tulle

Utdanning skal koste. Og det skal det få lov til.

Det er en merkelig idé at utdanning først og fremst skal være «lønnsom». Hvis det eneste vi ser etter i utdanningssystemet er kortsiktig avkastning, er det et tegn på hvor dårlig det står til med vår evne til å tenke langsiktig.

Ja, utdanning koster — og det skal den gjøre, MYE! Det er framtiden vår! For det koster å utdanne folk som kan tenke kritisk, stå opp mot populisme og forstå verden i dybden. Det koster å utvikle en kultursektor, et velferdssamfunn, et rettferdig rettsvesen og en bærekraftig fremtid. Det er en investering i et sivilisert samfunn, ikke en budsjettpost for effektivisering.

utdanning

NTNU-professor gir Høyre-topp delvis rett om «tullestudier»

Til slutt: Det er ikke for mange «tullestudier». Det er for få mennesker som tør å stå opp for dem.

La oss ikke la markedslogikk, søkerstatistikk og høyrepopulisme styre vår forståelse av hva utdanning er til for. Vi trenger flere som tør å bruke tid på «unyttig» kunnskap. For det er ofte den kunnskapen som viser seg å være mest nyttig når verden virkelig roper etter løsninger.

Kanskje vi trenger litt mer «tull» og litt mindre tunnel?

Debatt ● Mari Lund Eide

Gi meg noen minutter og jeg skal forklare deg hvorfor verden trenger flere humanister