Serbia

Universiteter risikerer å bli lagt ned: — Vi er under hevnangrep

— Myndighetene har presset oss opp i et hjørne, sier visedekan Aleksandra Krstitsj ved Universitetet i Beograd.

Visedekan ved fakultetet for statsvitenskap ved Universitetet i Beograd Aleksandra Krstitsj står foran den blokkerte inngangen til universitetet. — Myndighetene sitter med all makt. De kan ta fra oss lønnen og universitetene, men de kan aldri ta fra oss vår evne til å tenke kritisk, vår kunnskap og vår solidaritet, sier hun.
Publisert Sist oppdatert

Beograd (Khrono): — Presset er enormt nå. Vi er under et massivt hevnangrep. Offentlige universiteter risikerer å bli lagt ned.

Det sier Aleksandra Krstitsj. Hun er visedekan for forskning og internasjonalt samarbeid ved Fakultet for statsvitenskap ved Universitetet i Beograd.

Khrono møter henne i Beograd litt over seks måneder etter at studentdemonstrasjonene startet i Serbia. Studentene har innført blokade av universitetet. Ved inngangen til fakultetet er det hengt opp bannere og hjemmelagde plakater. På utsiden sitter to studenter i trappen. Rett innenfor døren sitter andre studenter og bestemmer hvem som slipper inn.

Takkollapsen i byen Novi Sad, der 16 personer ble drept 1. november 2024 var startskuddet for studentenes demonstrasjoner mot regimet.  

Studentene har en rekke krav. De ønsker blant annet en uavhengig gransking av hva som skjedde og offentlig publisering av alle dokumentene knyttet til anskaffelsen og byggingen av togstasjonen i Novi Sad. I vår begynte de også å kreve nyvalg.

Allerede i begynnelsen av desember begynte de første studentblokadene på universitetene. Etter hvert sluttet alle universitetene i Serbia seg til demonstrasjonene og blokaden.

På alle fakultetene som er spredd rundt i Beograd henger det plakater og bannere som vitner om blokaden.

Spenningen mellom demonstrantenes støttespillere og myndighetene øker stadig. 

Studenter blokkerer veier i Serbia hver dag i 16 minutters stillhet for å minnes de 16 ofrene i Novi Sad. Veiblokadene begynner 11.52, som er samme tidspunkt som da taket raste ned, og varer til 12.08.

Vil lage ny lov for høyere utdanning

Mange ser seg over skulderen, og det er risikabelt å snakke fritt om det som skjer, men Krstitsj velger å gjøre det likevel.

Vi er utslitt. Det har vært krisehåndtering 24/7 de siste seks månedene

Visedekan Aleksandra Krstitsj ved Universitetet i Beograd

Ansatte ved Universitetet i Beograd presses stadig hardere av myndighetene. De siste to månedene har de kun fått en brøkdel av lønnen de skulle hatt, og nå har regjeringen iverksatt et arbeid for å endre loven for høgskoler og universiteter.

FAKTA

Serbia

  • Serbia er en republikk på Balkan og er den klart største av de tidligere jugoslaviske delrepublikkene. 
  • Landet grenser til Ungarn, Romania, Bulgaria, Nord-Makedonia, republikken Kosovo, Montenegro, Bosnia-Hercegovina og Kroatia.
  • Landet har 6,6 millioner innbyggere.
  • Serbias grunnlov er fra 2006. Landets politiske system er parlamentarisk.
  • Serbias statsminister er Djuro Matsjut. Han har en doktorgrad i medisin og er gjesteforeleser ved Universitetet i Athen og ved Universitetet i Skopje.
  • Presidenten er Aleksandar Vutsjitsj. Han har sittet siden 2017. Fra 2014 til 2017 var han statsminister i Serbia.
  • På 1980-tallet vokste det fram nasjonalisme i flere av de jugoslaviske delrepublikkene. I Serbia ble Slobodan Milosjevitsj formann i det serbiske kommunistpartiet i 1986 og president i 1987.
  • Da Slovenia og Kroatia hadde erklært seg selvstendige i 1992, brøt det ut krig. Det ble opprettet serbiske løsrivelsesrepublikker både i Kroatia og Bosnia Serbia støttet utbryterrepublikkene.
  • I 1998 ble både albanere og serbere drevet på flukt av kamphandlinger mellom serbisk hær og gerilja. 
  • NATO startet i mars 1999 bombing av mål i hele Serbia. Serbiske styrker responderte med å fordrive flere hundre tusen kosovoalbanere. 
  • Kilde: snl.no, srbija.gov.rs og Wikipedia

— Målet er å svekke de offentlige universitetene. Alle mine kolleger er bekymret for hvordan dette vil utvikle seg over sommeren, sier Krstitsj.

Frykten er at regjeringen blant annet vil ta bort akkrediteringen og økonomisk støtte fra de anerkjente offentlige universitetene, begrunnet med at de ikke har hatt undervisning eller eksamener de siste seks månedene på grunn av blokaden. Myndighetene vil heller støtte private, regimevennlige universiteter.

— Disse private universitetene tilbyr tvilsomme grader av lav kvalitet, sier Krstitsj.

Akademikerne vet ikke om de får lønn

Myndighetene har sagt at det vil komme et lovforslag allerede i august. De ansatte ved serbiske universiteter går svært usikre tider i møte. De aner ikke om de i det hele tatt vil få noe lønn denne måneden og om universitetet vil bestå.

— Akademikerne må kjempe sammen tilbake, men hvordan skal vi kunne kjempe mot regimet om vi strever økonomisk og er uten et universitet? spør Krstitsj.

Den serbiske regjeringen innførte nylig en ny regel som gjør at ansatte ved universitetene ikke kan få betalt for mer enn én time forskning per arbeidsdag

I tillegg har de kuttet lønnen til de ansatte drastisk.

— I april fikk vi 50 prosent av lønnen vi skulle hatt. I mai måned var dette redusert til 12,5 prosent. Dette er ikke noe våre ansatte kan leve av. Mange har barn, de har huslån, sier hun og legger til:

— Myndighetene gjør dette for å straffe oss for at vi har støttet studentene våre.

Det er opprettet et fond for å hjelpe ansatte på universitetene med å betale regningene sine, men Krstitsj tror de færreste av akademikerne vil benytte seg av dette.

— Jeg vet for min egen del at jeg ikke tok doktorgrad og har jobbet hardt for min akademiske karriere for å få almisser fra andre. Da tar jeg heller opp et ekstra lån, slik tror jeg det er for de fleste av de vitenskapelig ansatte. Det er skikkelig vanskelige tider nå, sier hun.

Aleksandra Krstitsj tar til tårene, men henter seg raskt inn igjen.

Ønsker kompromiss med studenter

Visedekanen har et fast blikk, rak rygg og raske skritt. Hun er tydelig på at de ansatte helhjertet støtter studentenes kamp for rettferdighet etter Novi Sad-ulykken.

Krstitsj mener myndighetene gjør det de kan for å tvinge de ansatte ved universitetene til å overbevise studentene om å slutte med demonstrasjonene.

— Vi støtter helhjertet studentene og deres kamp for rettferdighet, men vi må tenke på hva vi kan gjøre for å sikre at de fortsetter, samtidig som vi redder universitetene.

Studentenes kamp for rettferdighet har stor støtte i befolkningen, men ikke er alle er like glade for veiblokaden. Noen tuter, mens andre velger å gå ut av bilene for å vise sin støtte.

Krstitsj, hennes dekan, andre lederkollegaer og rektoren jobber iherdig for å få til et kompromiss med studentene, slik at de kan ha noe undervisning og på den måten redde universitetene, samtidig som demonstrasjonene fortsetter.

— Regimet har presset oss inn i et hjørne. Vi jobber hardt for å klekke ut andre ideer for hvordan vi kan kjempe mot, sier hun og legger til:

— Jeg vil gjøre alt for mine studenter, men vi må redde universitetet som institusjon. Vi må kjempe sammen. 

Tiden er heller ikke på studentenes side. Om det ikke starter opp igjen noen form for undervisning innen det har gått et år siden blokaden startet, vil også studentene ifølge retningslinjene miste sin studentstatus og retten til å ta opp studielån.

Skeptisk til å gi etter for press

Studentdelegat Veljko Aleksitsj (21) er ikke overbevist om at universitetene bør starte med noe undervisning for å redde dem fra å legges ned.

Mange av studentene er imidlertid skeptiske til å åpne opp for noen som helst form for undervisning og mener det vil være et knefall for regjeringen.

— Dersom vi gir oss nå, vil ikke universitetene gå tilbake slik de var. Det vil bli en verre situasjon med mye mindre akademisk frihet ved universitetene. Det må bli verre for at det kan bli bedre, sier studentrepresentant for demonstrantene ved fakultetet for statsvitenskap ved Universitetet i Beograd, Veljko Aleksitsj, til Khrono.

Han mener også det er en reell sjanse for at regjeringen kan ta bort universitetenes akkreditering.

— Kanskje det da er en mulighet for at det internasjonale akademiske samfunnet likevel kan anerkjenne de offentlige universitetene. Men vi håper først og fremst at det internasjonale samfunnet, inkludert EU, kan presse på for at universitetene ikke mister akkrediteringen, sier han.

Studentene styrer hvem som slipper inn

Krstitsj beskriver situasjonen for de ansatte ved universitetet ved Beograd som svært krevende under blokaden.

— Vi er utslitt. Det har vært krisehåndtering 24/7 de siste seks månedene. Tilstanden er både sensitiv og turbulent. 

Studentblokadene ledes av direkte demokratier ved hvert fakultet. Det er opp til studentene å bestemme hvem som slipper inn på universitetene. 

Ansatte ved universitetene må forbi studentvakter på vei til sine kontorer. Studentene ved noen fakulteter forbyr ansatte å holde møter i universitetslokalene, mens andre tillater arbeid, så lenge det ikke er undervisning. Journalister har ingen adgang.

Bønn til internasjonalt akademia: Snakk om Serbia

På fakultetet for statsvitenskap ved Universitetet i Beograd der Aleksandra Krstitsj jobber, har de et godt samarbeid med studentene. Her kan alle ansatte gå rett inn i bygget, uten å signeres inn.

Likevel mener hun studentene med fordel kunne åpnet opp for samarbeid med professorene før. Dette skjedde først i april, flere måneder etter at blokaden startet.

— Det ville vært en fordel for studentene om de hadde åpnet opp for å lytte til våre råd før. Mange av studentene er svært unge første- og andreårsstudenter.

— Akkurat nå opplever vi armageddon ved universitetene, sier visedekan Aleksandra Krstitsj. Her forklarer hun og noen av studentdemonstrantene forklarer hva de ulike plakatene som henger foran den blokkerte inngangen til universitetet betyr.

Krstitsj er på jobb på fakultetet for statsvitenskap hver eneste dag og har møter med de ansatte, studenter, sivilt samfunn og stiller opp for mediene.

— Jeg mener det er viktig å stille opp for mediene. Vi trenger å rope høyt om hva som skjer på universitetene.

Men det er ikke uten risiko. Mange av de vitenskapelige ansatte og studentene, som har uttalt seg, har blitt utsatt for svertekampanjer i de statskontrollerte mediene.

Ifølge pressefrihetsindeksen fra reportere uten grenser, skårer Serbia dårligere en noensinne, på 96. plass blant totalt 180 land. Norge topper listen. 

— Er det noe det internasjonale akademiske samfunnet kan gjøre for å hjelpe?

— Bruk deres fora til å snakke om det som skjer her i Serbia, sier hun

I tillegg oppfordrer akademiske kolleger til å komme til Serbia for å se med egne øyne hva som skjer og til å snakke med professorene der.

— Myndighetene sitter med all makt. De kan ta fra oss lønnen og universitetene, men de kan aldri ta fra oss vår evne til å tenke kritisk, vår kunnskap og vår solidaritet. Det er mer solidaritet mellom studenter og undervisere nå enn det noen gang har vært.

Khrono har kontaktet Serbias regjering for tilsvar, men har ikke fått noe svar.

Powered by Labrador CMS