Debatt ● Morten Tønnessen

Farvel, sivilisasjon

Hvilken livsfilosofi, hvilket fremtidssyn, hvilket mål bestemmer retningen? Hva er det Norge vil? Synes du vi rettferdiggjør verdenshistorien her hvor vi sitter som fruktene av tre hundre generasjoners drømmer, blod, svette og tårer?

— Nå har altså kulturen utspilt sin rolle. Mentaliteten hos de unge er allerede på god vei mot ingeniørens holdning til bjørkeskogen som står i veien for fremtiden, skriver forfatteren i en kommentar til Høyres «tullestudier»-utspill. Teksten lener seg på Peter Wessel Zapffes «Farvel Norge» fra 1958.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Høyre-politikeren Peter Christian Frølich har ytret seg om studietilbud med diskutabel samfunnsmessig verdi. Blant eksemplene som nevnes er bærekraft og kultur og interkulturelle relasjoner. I deres sted tar Frølich til orde for å prioritere studier som leder fram til nyttige jobber som samfunnet har behov for. Erna Solberg har tidligere i sommer kommet med lignende utsagn.

Jeg tilhører vel en utdøende mennesketype, og skal saktens ikke stå i veien for Die norwegische Apparatlandschaft. Jeg sier det på tysk, siden Tyskland er en viktig handelsforbindelse, og gode på ingeniørkunst. 

Her i Norge kan det jo skorte litt på kulturen iblant, mange av fossefallene i norsk mentalitet er for lengst borte, og alt vi står igjen med er disse fjolleveiene gjennom fjellet.

Og nå har altså kulturen utspilt sin rolle. Mentaliteten hos de unge er allerede på god vei mot ingeniørens holdning til bjørkeskogen som står i veien for fremtiden. Man vil ikke utsette seg for disharmoniske hikst i fremskrittsjubelen, fellesskapets sjelelige gnagsår til tross. Landet har ganske enkelt ikke råd til å la slike inntektskilder ligge uutnyttet.

Så farvel, sivilisasjon. Vår metafysiske orientering blir heretter rasjonalisert til nyttetenkning. Tidens gud heter Multiplikator, øvrige verdier har vi alt i stor grad arkivert. Livsinnhold er det nå dårlige markedsutsikter for. 

Og man skal huske på at hvis barna våre ble bikkjer, ville de ikke savne Beethoven, skjønt overgangen vil ta litt på.

I dag veier det norske folk 440.000 tonn. Utviklingen er blitt en selvstendig kraft og roper på flere kilowatt og mer industri. Nasjonens eneste felles mål er å øke, fordoble, mangedoble kjøttvekten; fremtidens nordmenn må komme til verden for ikke å bli tatt av russerne.

Ennå har vi spor av kultur her i Norge, men snart er ryddejobben ferdig og vi står igjen med en mengde nyttige nordmenn med høyre hjernehalvdel nedskjært fra fødselen av. Hele mennesker kan vi ikke lenger ta oss råd til, det ble for dyrt i lengden.

Enkelte motforestillinger til tross, er det nok til syvende og sist til alles beste at sivilisasjonen avvikles, og vi går en mer ukomplisert fremtid i møte. Livsproblemene forsvinner jo ikke av seg selv.

Med takk til Peter Wessel Zapffes «Farvel Norge» (1958).

Powered by Labrador CMS