Krise for lærerutdanningen i Nord-Norge

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Faresignalene har vært mange. Nasjonalt sett har det vært en nedgang i søkertallene for ulike lærerutdanninger over flere år. I Nord-Norge er situasjonen kritisk. 

Selv går jeg andreåret på lærerutdanningen for 5.—10. trinn ved UiT Norges arktiske universitet, i Tromsø. Av 80 studieplasser er vi 25 studenter. På førsteåret går det er i skrivende stund 18 studenter. Det vil si at av til sammen 160 studieplasser, er det bare 43 som er fylt opp. Hvor mange av oss som fullfører mastergraden, og får jobb i Nord-Norge, er høyst usikkert. Sannsynligvis vil det ikke gjelde alle. 

lærerutdanning

1275 ledige studieplasser for grunn­skole­lærere

Det er spesielt oppsiktsvekkende at det er så lave studenttall i Tromsø, Nord-Norges største by med 65 000 innbyggere. Ofte beskrevet som en attraktiv studentby, med fjell, ski og fine turområder.

Universitetet har et samfunnsoppdrag med å levere høy nok kvalitet på utdanningen, slik at man både beholder og rekrutterer lærerstudenter. Instituttleder for lærerutdanning og pedagogikk, Siv Skrøvset, ble spurt hva som skal til for å rekruttere lærerstudenter i et intervju i fjor høst. Fra universitetets side, kan de gjøre utdanningen så god som mulig, fornøyde studenter rekrutterer best, sier hun. 

Universitetet lykkes dessverre ikke. Studiebarometeret viser hvert år hvor fornøyd studenter er. Lærerstudenter er blant de minst fornøyde, dette gjelder også hos UiT. Det er et paradoks fordi lærerutdanningen burde være blant landets fremste i å legge til rette for læring, mestring og motivasjon.

På lærerutdanningen 5—10 skal man til sammen velge tre fag man ønsker å få kompetanse i. I teorien er det mulig å velge mellom alle fagene i grunnskolen. Med høye studenttall ville man utdannet lærere med ulike fagkombinasjoner, slik at alle fagene blir representert

På grunn av det lave antallet studenter blir det tilbudt færre fag. Fagvalg gjennomføres etter man har kommet inn på utdanningen Det medfører at studentene må velge fag eller fagkombinasjoner som ikke var deres førstevalg. Det kan gjøre at universitetet utdanner mindre motiverte lærere, fordi et genuint faglig engasjement er viktig for å holde ut i utdanning og senere i arbeidslivet.

Debatt ● Karl Øyvind Jordell

Akutt behov for kraftige tiltak mot lærermangelen i utkantene

For eksempel er det ingen som har KRLE på mitt studentkull. Verre er det når større fag ikke blir avholdt. UiT har nå for få studenter på førsteåret og andreåret på 5-10-utdanningen til å tilby norsk som fag. Det største faget i grunnskolen ble avlyst av UiT i siste liten. Personlig ønsket jeg norsk så sterkt at jeg på egen regning betaler reiser til Alta for å få ha norsk som fag, samtidig som jeg er fulltidsstudent her i Tromsø.

I Alta kom jeg i møte med mine medstudenter i norsk. Til sammen var vi tre stykk. De opplevde også at de må ta andre fag enn det de egentlig ønsket. Hun ene ønsket å ha engelsk som ett av sine fag, men må ta til takke med naturfag. I samtalen i lunsjen møtte jeg de andre studentene på førsteåret på 5—10. Hele seks stykker var de til sammen. For dem var det samme problematikk: de utdanner seg til et annet fag enn førstevalget.

Ingen andre utdanninger har et system der man risikerer å måtte studere helt andre fag enn det man ønsker. Det blir et slags lotteri over hvilke fag man får. Det er med god grunn at lærerstudenter er misfornøyde.

Universitetet er klar over problematikken, og programstyret for grunnskolelærerutdanningene har diskutert saken. De skriver i et referat: 

«Studenttallene er noe nedadgående nå, og det er behov for å jobbe mer med rekruttering. Tallene gir grunn til uro, lave studenttall gjør det også vanskeligere for studentene med tanke på fagvalg.»

Debatt ● Karl Øyvind Jordell

Lærermangelen øker, men UiT tar omsider grep

En så stor underdrivelse har jeg sjelden sett før. Det brenner på dass. Universitetet utdanner nesten ikke lærere, sammenlignet med for få år siden. Studentene er misfornøyde, og universitetet mislykkes i stor grad. Det er på tide at andre også blir kjent med problemet.

Konsekvensene av lav studentrekruttering i læreryrket er stor. Professor i pedagogikk Karl Øyvind Jordell peker på at i fremtiden vil elever i Nord-Norge stille svakere fordi det ikke blir utdannet nok lærere, og noe av undervisningen vil bli gjort av ufaglærte voksne. Tar man i betraktning utslitte lærere og høy vikarbruk, tror jeg vi allerede er der nå. 

Selv søkte jeg vikarjobb via en generell søknad på 2—3 setninger til Tromsø kommune. Dagen etter ble jeg ringt av to skoler og en barnehage. Dette var før jeg begynte på lærerstudiet. Tror du meg ikke? Søk jobb selv og jeg kan garantere at du får jobb på en skole som assistent eller vikar. Utdanning er ikke så nøye så lenge du liker å jobbe med barn. 

Og hvis prognosene til Jordell stemmer vil det i fremtiden bli mye verre.

Regjering, politikere, universitet, Utdanningsforbundet og mange andre er bekymret for læreryrket. Nå er det på tide å innrømme at det er fullstendig krise, og at vi trenger konkrete handlingstiltak. Imens skal jeg gjøre mitt ytterste for å utvikle kompetanse til å lære og danne den kommende generasjonen av barn i Nord-Norge.

Debatt ● Raymond Lillevik

Lærerutdanning i Nord: Kan forslaget forbedres?