La oss gjenopplive universitets­demokratiet ved UiO – sammen!

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Det brenner i akademia. Nye politiske strømninger, kombinert med strammere økonomiske rammer, utfordrer gamle strukturer og utdaterte vaner. 

Vi står overfor viktige veivalg, og har sårt behov for klarsynt og modig ledelse. Universitetet i Oslo har akkurat valgt ny rektor, og kommende uke skal universitetsstyrets representanter for studenter og ansatte velges. 

Jeg stiller til valg som representant for de midlertidig ansatte fordi jeg ønsker å bidra til et solidarisk UiO som er sitt samfunnsansvar bevisst.

UiO

Hun ønsker seg en periode til i UiO-styret

I skrivende stund sitter jeg på et bibliotek på Harvard University, der jeg for tiden er på forskningsopphold som stipendiat i sosialmedisin. Foran meg ligger et ark der det står at biblioteket ikke er et sted for politisk markering. 

Dette er samme bibliotek der flere titalls studenter ble kastet ut og senere mistet tilgang til bibliotekene på campus ut året etter å ha stille sittet i keffiyeh og lest palestinsk litteratur. Faste ansatte som, i solidaritet med studentene som ble straffet, deltok i samme aktiviteter, ble møtt med samme konsekvenser fra universitetets side. 

Debatt ● Laura A. Janda

Strid på universitetene: — USA trenger å overhale systemet for universitetsstyring

Blikket mitt går til pride-flagget på mobilen min, og jeg lurer på hvor grensen går for hva som regnes som politisk markering. Denne usikkerheten deles av mine kolleger og studenter. 

Effekten er en avkjøling av åpen, engasjert akademisk debatt og kritisk kunnskapsutvikling.

Forskjellene mellom Harvard og Universitetet i Oslo er heldigvis slående, både når det gjelder ivaretakelse av ytringsrommet og prosessene for å bestemme hvor universitetet står i møte med en ustabil verden. Ved UiO er det ikke donorer og håndplukket ledelse som bestemmer hvordan universitetet forholder seg til sentrale verdispørsmål. 

Makten ligger hos universitetsfellesskapet. Studenter og ansatte velger sine representanter, og er med dette med på å forme både universitetets fremtid og posisjon i samfunnet. I en tid der våre kjerneverdier utfordres, er valgdeltakelse viktigere enn noen gang.

Strukturene som i dag sikrer medbestemmelse ved norske universiteter, inkludert fagforeninger, styrer og valgt ledelse, er fruktene av vår forgjengers arbeid. Vi må fortsette å livsnære disse kollektive beslutningsprosessene, spesielt i lys av de antidemokratiske strømningene som ligger i både nyliberalismen og det autoritære. 

Demokratiet kommer til live når studenter og ansatte kartlegger veien videre, sammen. Sånn sett er demokrati best forstått som en kontinuerlig praksis, og vi må alle handle for å ivareta det. Våre formelle demokratiske institusjoner, som universitetsstyret, er sentrale i å tilrettelegge for slik samhandling.

Av disse grunnene mener jeg at universitetsstyrets primære formål bør være å legge til rette for at studenter og ansatte kan delta i beslutninger som påvirker deres studie- og arbeidshverdag og hvordan deres universitet handler som premissleverandør og verdikommunikator både nasjonalt og globalt. 

UiO

Dette brukte rektor­kandidatene på valgkampen

Viktigheten av dette formålet styrkes av universitets rolle som en skole for nettopp demokrati. Gjennom studieløpet og etter uteksaminering bør våre studenter ta med seg robust erfaring med kritisk tenkning og aktiv samfunnsdeltakelse, uavhengig av hva de studerer eller hvilken jobb de skal ut. 

Universitetets øverste ledelse, inkludert universitetsstyrets representanter, bør være rollemodeller når det gjelder å opptre engasjert, respektfullt og demokratisk. 

Får vi dette til styrker vi samhandlingsevnen i storsamfunnet. Glemmer vi dette ansvaret er vi med på å la det demokratiske forvitre.

rektorval

Rektorval i full gang. — Ho har eg aldri høyrt om

Hvert år skrives det om lav valgdeltakelse og lite engasjement for universitetsstyrets prosesser. Jeg har de siste ukene opplevd en annen side av denne virkeligheten. 

Ved å invitere til åpen kontortid og ved å gjøre meg synlig tilgjengelig for mine kolleger har jeg kommet i kontakt med et hjertevarmende antall midlertidig ansatte som lengter etter sterkere universitetsfellesskap. De følger tett med på utfordringene som akademia står overfor og ønsker å være med på å finne gode, etiske løsninger. 

Heller enn å fokusere på engasjementet som mangler, burde vi gjøre alt vi kan for å rekke ut en hånd.

Debatt ● Aksel Tjora

Valgt eller ansatt rektor ved NTNU? Et bidrag til en grunnleggende diskusjon

I praksis krever dette lydhør og dedikert ledelse, på alle nivåer, som evner å inkludere ansatte og studentene der de er og på deres premisser. Dette begynner med måten vi tilnærmer oss valgkamp og varer så lenge vi tilhører universitetsfellesskapet.

Jeg håper mine kolleger vil stemme på meg, og jeg lover å gjøre det jeg kan for å være en proaktiv forkjemper for universitetsdemokratiet. Demokrati krever løpende handling, og styrerepresentantene burde både tilrettelegge for kollektiv diskusjon av styresaker blant studenter og ansatte, samt jobbe sammen med de som ønsker å fremme saker for styret. Dette er noe jeg har erfaring med og får glede av å gjøre. 

Når det er sagt, er det aller viktigste for meg at vi gjenoppliver universitetsdemokratiet, med universitetsstyret-valg som grunnpilar. Bli med og hev stemmen din for et mer demokratisk og rettferdig Universitetet i Oslo. Godt valg!

UNIVERSITETET I OSLO

UiO møtte demonstranter: Ingen nye avtaler med Israel