Debatt ● Bent Ronny Mikalsen

Mangel på radiograf­kompetanse er en skjult krise i helsevesenet

Vi trenger å utdanne flere radiografer for å unngå krise. Først og fremst må frafallet fra studiet begrenses og her hviler det et ansvar på utdanningsinstitusjonene og på praksisfeltet.

Uten tilstrekkelig antall radiografer og stråleterapeuter, risikerer vi forsinkelser i diagnostisering og behandling, skriver forfatteren.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I en tid hvor helsevesenet står overfor mange utfordringer, er det en krise som går under radaren: mangelen på radiografer. Radiografer spiller en avgjørende rolle i diagnostisering og behandling av sykdommer, det er nå en økende mangel på denne gruppen og flere sykehus melder om få eller ingen kvalifiserte søkere til utlyste radiografstillinger.

Radiografer og stråleterapeuter er helt sentrale innen utredning og behandling av kreft. Skal for eksempel den nylig framlagte kreftstrategien lykkes behøver Norge også en strategi for å utdanne og tiltrekke seg personell til tjenestene!

Statistisk sentralbyrås framskrivninger (Helsepersonellkommisjonen NOU 2023: 4) om radiografbehov tilsier en underdekning på opp mot 600 radiografer i 2040. Er det et høyt tall? Ja, i en yrkesgruppe med i overkant av 3000 avtalte årsverk i dag, vil en mangel på 600 representere en betydelig utfordring for helsetjenesten generelt og for sykehusene spesielt! 

Vi ser nå begynnelsen på en slik utvikling.

Radiografer er ansvarlige for å utføre medisinske bildediagnostiske undersøkelser som røntgen, MR, CT-skanninger og nukleærmedisin/PET -CT. Bildene er essensielle for å diagnostisere alt fra beinbrudd til komplekse tilstander og sykdommer, som kreft. Radiografene utfører også stråleterapi, da som stråleterapeuter. 

Uten tilstrekkelig antall radiografer og stråleterapeuter, risikerer vi forsinkelser i diagnostisering og behandling. Et høyt spesialisert felt, samt at radiografer har særskilt plass i strålevernlovgivingen, gjør at radiografer i større grad enn andre helseprofesjoner er sine egne vikarer. Mange radiografer og stråleterapeuter arbeider allerede mye ekstra for at tjenestene skal gå rundt.

En mangel på radiografer vil føre til lengre ventetider for bildediagnostiske undersøkelser. Dette kan forsinke diagnostisering og dermed behandling. Forsinket diagnostisering av kreft vet vi vil forverre pasientenes prognose.

Det er flere faktorer som bidrar til mangelen på radiografer. For det første er utdanningskapasiteten begrenset med et kandidatmåltall på 154 i 2023. 

Nå tas det vanligvis opp mange flere studenter enn måltallet skulle tilsi, men i de senere år har vi sett stort frafall fra studiet og kullet for nyutdannede radiografer våren 2025 ligger an til å bli det laveste på om lag 10 år, og godt under måltallet. I tillegg er det mange radiografer som nærmer seg pensjonsalder, og det er ikke nok nyutdannede til å fylle tomrommet de etterlater seg.

Først og fremst må frafallet fra studiet begrenses og her hviler det et ansvar på utdanningsinstitusjonene og på praksisfeltet, for å ivareta et samlet kvalitativt godt utdanningstilbud for kommende radiografer.

Fra forskrift om nasjonal retningslinje for radiografutdanning leser vi at: «Formålet med radiografutdanningen er å utdanne ansvarsbevisste, reflekterte og faglig kompetente radiografer som selvstendig og i samarbeid med andre utøver radiografi. Utdanningen skal være kunnskapsbasert, profesjonsrettet og praksisnær og i tråd med samfunnsmessig, vitenskapelig og teknologisk utvikling. »

Kanskje kan mulighetene som kunstig intelligens åpner for profesjonen bidra til at flere radiografstudenter velger å fullføre studiet?

Bent Ronny Mikalsen

Formuleringene speiler og rimer godt med den plass moderne bildediagnostikk har fått i helsetjenestene, les; moderne og effektiv sykehusdrift vil ikke fungere uten den kjernekompetanse radiografer og stråleterapeuter representerer. Den teknologiske utviklingen akselererer og i de senere år er radiografer og stråleterapeuter tett involvert i å ta i bruk teknologi som bygger på kunstig intelligens. Dette har bidratt til mer effektive tjenester for pasientene og for sykehusene. 

En lovende utvikling på dette feltet må ikke begrenses av at vi ikke klarer å utdanne nok radiografer. Kanskje kan mulighetene som kunstig intelligens åpner for profesjonen bidra til at flere radiografstudenter velger å fullføre studiet? Da må utdanningene og praksisfeltene synliggjøre og oppdatere sine mål for radiografutdanningen; tilpasset en ny tid.

Powered by Labrador CMS