Debatt ● Jan Borgen
McCarthy hjemsøker Berkeley
Føljetongen om Trump-administrasjonens aggressive innstramming mot propalestinsk aktivisme, internasjonale studenter og akademisk frihet på universiteter over hele USA, har nådd et nytt lavmål.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
University of California, Berkeley var arnestedet for Free Speech Movement (FSM) på 1960-tallet. Bevegelsen vokste fram som en reaksjon mot tradisjonen for politisk kontroll og frykt for dissens som hadde preget USA siden McCarthy-tiden på 1950-tallet.
Mccarthyismen skapte en kunstig frykt for kommunisme, innførte politiske lojalitetstester og svartelister og fremmet et klima for selvsensur på universiteter, i forvaltningen og i kulturlivet. Senator Joseph McCarthy og hans støttespillere fremsatte ofte grunnløse og anonyme anklager for å øke frykten.
Selv etter senatorens død i 1957 levde fryktkulturen videre i institusjoner og regelverk.
Ved Berkeley mobiliserte studentene tidlig på 60-tallet mot universitetsregler som begrenset ytrings- og akademisk frihet. Konflikten ble utløst da universitetet forbød politisk aktivitet på campus — et tiltak som særlig rammet grupper som støttet borgerrettsbevegelsen og som kritiserte USAs politikk i Sørstatene.
Studentene kunne i en viss forstand oppfatte forbudet som en videreføring av McCarthy-tidens undertrykking av dissens. FSM samlet tusenvis i protester, sit-ins og massemøter. De krevde ikke bare opphevelse av universitetets regler, men at campus skulle være et sted der fulle konstitusjonelle rettigheter gjaldt — inkludert ytringsfrihet og organisasjonsfrihet.
Bevegelsen markerte et tidsskifte: fra 1950-tallets frykt og politisk konformitet til en ny generasjon som krevde retten til å utfordre autoriteter, støtte borgerrettigheter og stille spørsmål ved USAs rolle i verden.
Sterkere aksept av ytringsfrihet og toleranse for avvikende meninger ble etter hvert kjerneverdier ved universitetet.
Jeg hadde et par års forskningsopphold der på 1980-tallet, og fulgte blant annet John Searles forelesninger; elev av J.L. Austin og forfatter av Speech Acts (1969), en grunntekst i moderne språkfilosofi. Searle var ung professor ved Berkeley på 60-tallet, støttet studentene og var av de første faste fakultetsansatte som sluttet seg til FSM.
Searle ble kjent for å delta aktivt i debattene og forsvare studentenes rett til politisk aktivitet. Han forsvarte studentenes krav om at campus ikke bare var et lærested, men et sted hvor fulle konstitusjonelle rettigheter — særlig ytringsfrihet — måtte gjelde.
Interessant nok, Searles filosofi viser hvordan ytringer ikke bare er informasjonsoverføring, men handlinger som former sosiale relasjoner og institusjoner. Dette gir et dypere grunnlag for å forstå hvorfor politisk tale ikke kan begrenses til «meninger», men må ses som en aktiv deltakelse i demokratiet.
I FSM ble nettopp dette synlig: studentenes talehandlinger var politisk handling, ikke bare retorikk. Slik står Searle, som fortsatt lever, som et sjeldent eksempel på en filosof som både utviklet en teori om språkets kraft og samtidig deltok i en konkret kamp for ytringsfrihet.
Hvorom allting er, siden 60-tallet har UC Berkeleys ledelse sett det som sitt ansvar å verne retten til å uttrykke skarpt divergerende synspunkter. Free Speech Movement står som et symbol på viktigheten av å beskytte og bevare ytringsfrihet og akademisk frihet.
Men raskt og brutalt opplever universitetet nå en ny, skremmende McCarthy-lignende reaksjon mot nettopp ytrings- og akademisk frihet. Ledelsen ga helt nylig Trump-administrasjonen navnene på 160 ansatte og studenter som skal etterforskes for «påståtte antisemittiske hendelser».
Angiveri, med andre ord.
I kjent Kafka-stil blir selv anonyme anklager tatt til følge av myndighetene.
I brev til de berørte har universitetet opplyst at universitetets jurister har oversendt navnene deres til Utdanningsdepartementet i Washington D.C. Blant de navngitte er Judith Butler. Hun er den fremtredende jødiske forskeren og queer-teoretikeren mange kjenner, og som er kjent for sin kritikk av Israels krigføring i Gaza.
Hun ble informert om at hun etterforskes for «anklager om antisemittisk trakassering og diskriminering», og at universitetet krever at det fremlegges omfattende dokumentasjon.
Mange rammede er utenlandske studenter, muslimer og palestinere som har uttrykt støtte til Palestina. Ingen av dem er informert om grunnlaget for anklagene. I kjent Kafka-stil blir selv anonyme anklager tatt til følge av myndighetene.
De berørte frykter for hvordan informasjonen som er delt med Trump-administrasjonen vil bli brukt av denne. Vil de bli utsatt for press, ikke bare på campus, men også i privatlivet? De frykter utvisning, ekskludering, tap av jobb, trakassering og overvåkning.
Det store spørsmålet er hvorfor ledelsen ved nettopp dette universitetet med sin stolte «liberale» tradisjon så lett har gitt etter for Trump-administrasjonens destruktive intensjoner, og ikke har stått opp for sine prinsipper og verdier.
Føljetongen om Trump-administrasjonens aggressive innstramming mot propalestinsk aktivisme, internasjonale studenter og akademisk frihet på universiteter over hele USA, har nådd et nytt lavmål.
