«STUDENTENES BESTE ÅR»

Mener debattinnlegg minner om aprilspøk:
— Livet fungerer ikke slik

Et debattinnlegg som hevder at 2021 kan bli studentenes beste år, har gitt sterke reaksjoner.

— Poenget med at studentene ikke har noe annet å gjøre, og derfor kan bruke all tiden sin på å studere, syns jeg også er litt for lettvint, sier Pinar Heggernes.
— Poenget med at studentene ikke har noe annet å gjøre, og derfor kan bruke all tiden sin på å studere, syns jeg også er litt for lettvint, sier Pinar Heggernes.
Publisert Oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

«Vår opplevelse er at faglige ansatte i altfor stor grad viser forståelse for studentenes vanskelige situasjon i stedet for å hjelpe dem til å se mulighetsrommet,» skrev fire vitenskapelig ansatte ved Høyskolen Kristiania nylig i et innlegg i Khrono.

— Hadde dette vært publisert 1. april hadde jeg trodd at innlegget var en spøk. Det var såpass mye å reagere på, sier leder for Institutt for informatikk ved Universitetet i Bergen, Pinar Heggernes til Khrono.

De ansatte —Thomas Haugen, Hilde Skjerve, Anette Sørensen og Espen Tønnessen, påpeker i innlegget at studenter aldri har hatt mer tid enn nå, og at dette gir grunn til å tro at 2021 kan bli et kjempegodt studieår. De mener studentene kan la seg inspirere av de norske landslagssvømmerne, som har oppnådd veldig gode resultater den siste tiden, på tross av koronarestriksjoner.

Heggernes, som også er en del av rektorteamet til Margareth Hagen, mener dette innlegget er problematisk på så mange nivåer at det nesten er vanskelig å vite hvor hun skal begynne å kritisere.

— For det første: De sammenligner studenter med toppidrettsutøvere. Det er veldig upassende. Toppidrettsutøvere lever av å prestere, og har en indre motivasjon som få av oss andre har. De representerer en ufattelig liten del av befolkningen, og dette er en urettferdig sammenligning, sier Heggernes til Khrono.

Mener det digitale læringsmiljøet ikke kan sammenlignes

Hun mener også at innleggsforfatterne viser en manglende forståelse for psykiske problemer.

— Mange studenter bor alene på små hybler, og har kanskje ikke rukket å få seg venner i en ny studieby. De fikk bare en liten introduksjon til studielivet, før alt forsvant. De har gledet seg til å være student, og så må de bare sitte hjemme foran en skjerm, sier hun.

Hun forteller at de stadig får tilbakemeldinger om hvor vanskelig situasjonen er.

— Poenget med at studentene ikke har noe annet å gjøre, og derfor kan bruke all tiden sin på å studere, syns jeg også er litt for lettvint. De har ingenting annet å gjøre, så da kan de like godt bare lese, lese, lese, liksom. Selv jeg bruker mer tid på ting jeg ikke burde nå. Livet fungerer ikke slik de skisserer, at det bare er å stå opp tidlig og så studere til man legger seg, sier hun.

Det mest problematiske synes Heggernes er at det framsettes en idé om at et digitalt læringsmiljø er minst like godt som et fysisk læringsmiljø.

— Hvis det var slik, hadde vi ikke trengt universiteter og høgskoler. Vi kunne bare lagt alt ut på nett. Et fysisk miljø der studenter kan treffe hverandre, fagpersoner, være en del av et forskningsmiljø, dra på foredrag og så videre er veldig verdifullt for læring og for å bli dannet som voksne mennesker, sier hun.

— Går det an å ha en for stor forståelse?

Også professor ved Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen, Atle Rotevatn har latt seg provosere av innlegget.

— Jeg syns det er en arrogant holdning å redusere effekten av pandemien for studenter til «mer tid», sier han og fortsetter:

— Går det an å ha en for stor forståelse for situasjonen studentene er i nå? Innlegget framstiller det som om underviserne har gjort en kjempegod jobb, og brukt masse tid og krefter, mens studentene nærmest er late, som ikke har brukt tiden sin mer effektivt. Da overser man store utfordringer som studentene sliter med under pandemien. Man overser også at læring handler om mer enn å bare sette seg foran en skjerm og stirre på en forelesning, eller å lese en bok. Det handler også om aktivisering, diskusjoner, og det å være en del av et fagmiljø, sier han.

Haugen, Skjerve, Sørensen og Tønnessen skriver i innlegget at studentene bør få veiledning i å planlegge sin studiehverdag. «Mer tid til egenstudier krever en «treningsplan» på lik linje med svømmerne. Når skal man stå opp og spise frokost? Når skal man ha egenstudier, være til stede på Zoom-undervisning og kollokvier? Når skal man spise lunsj? Når skal man ha fritid, se på serier og være på sosiale medier?»

Rotevatn reagerer også på dette:

— Man skal nærmest lære studentene når de skal spise frokost. Det er en nedlatende holdning.

Forskjell på å være student og å være studerende

Innlegget har også provosert flere studenter.

— Jeg opplever at innleggsforfatterne bagatelliserer hvor tøff situasjonen faktisk er for studenter. Så er det sikkert noen som får til en bedre dynamikk enn andre, men mange har det ekstremt vanskelig nå. Jeg syns også det er uheldig å sammenligne studenter med toppidrettsutøvere. Det er ikke rimelig i denne konteksten, sier nestleder i Norsk studentorganisasjon, Felipe F. Garcia.

Nestleder i Norsk studentorganisasjon, Felipe F. Garcia.
Nestleder i Norsk studentorganisasjon, Felipe F. Garcia.

NTNU-student og nestleder i Liberale studenter, Andreas Hammer Håversen påpeker at å være student handler om mer enn å studere.

— Å være student handler også om å engasjere seg, ta på seg verv, og å få seg et sosialt nettverk. Om man bare studerer, er man en studerende. 2021 kan sikkert bli et bra år å studere for noen, men det er ikke et bra år å være student, sier han til Khrono.

Håversen forteller at det i dagens studiesituasjon er vanskeligere enn ellers å få til faglige diskusjoner med medstudenter og interaksjon med fagstaben.

— Og den digitale undervisningen har ikke holdt den samme standarden som den fysiske undervisningen, sier han.

Studenter trenger trygghet

Også Håversen reagerer på sammenligningen med toppidrettsutøvere.

Nestleder i Liberale Studenter, Andreas Hammer Håversen.
Nestleder i Liberale Studenter, Andreas Hammer Håversen.

— Toppidrettsutøvere har et helt apparat rundt seg, og de har helt andre forutsetninger enn mange studenter. At noen kommer med en slik sammenligning, viser at de ikke har god nok forståelse for situasjonen studenter nå er i. Det er nok særlig vanskelig å være førsteårsstudent. Vi som har studert i noen år har tross alt hatt mulighet til å bygge oss opp et nettverk, sier han.

— Men studentene har jo mer tid i år. Er ikke det er poeng?

— Det kan man si, men for å få utnyttet dette, trenger man og å føle seg trygg. Man må ha gode forutsetninger for å investere den tiden i lesing. Det har man ikke nødvendigvis hvis man har mistet jobben sin, og må leve av sparekontoen. Det ligger også en implikasjon her om at studenter er late. Når studenter ved Universitetet i Oslo avla rekordmange studiepoeng i 2020, holder det ikke å si det, sier han.

Powered by Labrador CMS