Mener mange ikke blir hørt i arbeidsplass-spørsmål

— Det virker som de ansvarlige for statens bygg er vaksinerte mot denne typen forskningsfunn. Derfor er det viktig med tiltak for å redusere problemene.

Det sier nestleder i Norsk Tjenestemannslag (NTL), Ellen Dalen, til Khrono.

Forskerduoen Tom Sterud ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og førsteamanuensis Therese Nitter Moazami ved OsloMet har sett nærmere på hvordan ulike kontortyper påvirker inneklimaet og helsesituasjonen til de ansatte på norske arbeidsplasser. Studien deres analyserte data fra 7.968 norske kontoransatte. Alle hadde minimum 50 prosent av arbeidsdagen sin på kontor. Statistisk sentralbyrå samlet inn data i 2016 og 2019, altså før pandemien.

Åpne kontorlandskap er blitt vanlig på flere norske arbeidsplasser, og forskningen deres viser at det er i disse landskapene at inneklimaet oppleves som dårligst av de ansatte.

Ulike preferanser

Overfor Khrono presiserer Therese Nitter Moazami at arbeidstakere har veldig ulike preferanser.

— Noen fryser fort, andre trives best når de jobber i mørke, og noen liker å jobbe med høy musikk på ørene. Det er også kjønnsforskjeller når det gjelder hvordan vi opplever inneklimaet, sier hun.

Men jevnt over viser altså forskningen at det er i åpne kontorlandskap, eller på kontor med over 24 ansatte, at inneklimaet oppleves som dårligst.

NTL-nestleder Ellen Dalen sier at funnene fra OsloMet og STAMI ikke er overraskende.

— Tidligere forskning viser også at sykefraværet er større i bedrifter der de ansatte sitter i delte lokaler og åpne kontorlandskap enn på hvert sitt kontor, sier Dalen til Khrono.

Hun formidler videre at NTL er tydelige på at de ønsker at alle medlemmene deres skal ha en fast fysisk arbeidsplass som gir gode arbeidsvilkår.

— Hvert enkelt medlem har selvfølgelig ulike personlige preferanser, men problemet er jo at det er ikke noe valgfrihet. Alle må inn i samme type lokaler uavhengig av hva man mener selv passer best til oppgaver, arbeidsform og inneklima, sier Dalen.

Vis meg ditt kontor

Vil heller dele kontor med rektor enn å sitte i åpent landskap

— Redusert effektivitet

Leder i Forskerforbundet, Steinar A. Sæther, er også en forkjemper for at de ansatte skal ha sin egen kontorplass og mulighet til å jobbe uten å bli forstyrret av lyder og dårlig luft.

— Konsentrasjonskrevende arbeid i åpne kontorlandskap gir redusert effektivitet, lavere produktivitet, mindre tilfredse medarbeidere, økt stress og økt sykefravær. Nå er det på tide å ta dette kunnskapsgrunnlaget på alvor, sier han til Khrono.

Han forteller at spørsmålet om åpent kontorlandskap er noe Forskerforbundets medlemmer er svært opptatte av.

— Mange opplever dessverre å ikke bli hørt i spørsmål om utforming av arbeidsplassen, og at problemene forskningen dokumenterer blir oversett. Ofte trumfer kortsiktige økonomiske hensyn det som skaper gode arbeidsvilkår over tid, sier Sæther, som legger til at han også selv trives best å sitt eget kontor.

— Jeg liker å ha tilgang til bøker, muligheten til å ta imot kolleger, snakke i telefonen uten å forstyrre andre, og ikke minst kunne lese i fred og ro, sier forbundslederen.

Heftig debatt

Debatten om kontorplasser har blusset opp med jevne mellomrom de siste årene, blant annet ved Høgskulen på Vestlandet og NTNU.

Rektor ved sistnevnte institusjon, Tor Grande, er klar på at det er viktig med godt inneklima på jobb, men presiserer at det er både krevende og kostbart å oppgradere eldre bygg til dagens krav.

— Når det gjelder diskusjonene rundt enekontor versus åpent kontorlandskap, må vi forholde oss til de fysiske og økonomiske rammebetingelsene for arealutforming, sier Grande til Khrono.

Han peker på at NTNU og andre høyere utdanningsinstitusjoner har mange ansatte med ulike oppgaver, og at det dermed er mange ulike behov knyttet til fysisk arbeidsmiljø.

— Men det viktigste er selvsagt at alle ansatte har et godt inneklima og et godt fysisk arbeidsmiljø, uavhengig om de sitter på kontor for seg selv eller sammen med andre, sier Grande.

Ved NTNU er målet at minst 40 prosent av alle ansatte i nye bygg skal ha enekontor.

— Har du selv eget kontor?

— Rektoratet ved NTNU sitter i åpent landskap, og jeg trives godt med det. Når det er sagt er arbeidshverdagen vår nokså annerledes enn for vitenskapelig ansatte. Det er sjelden alle er til stede, vi er mye ute og farter eller i møter, men jeg ser nytten av å kunne ha uformelle samtaler i landskapet, svarer sier NTNU-rektoren, som nylig viste fram sitt kontor i Khronos serie Vis meg ditt kontor.

vis meg ditt kontor

Rektor sitter på et kontor mange ansatte skyr som pesten

Psykolog: — Prioriterer sosial informasjon

Tidligere i år besøkte vi en av Grandes ansatte ved NTNU, psykologiprofessor Christian A. Klöckner på hans kontor ved Institutt for psykologi.

Klöckner uttalte da at han heller ville dele kontor med rektor enn å sitte i åpent kontorlandskap, og da Khrono kontakter ham i forbindelse med denne saken, utdyper han med følgende:

— Jeg trives desidert best på mitt eget kontor. Det er viktig for meg å kunne lukke døra når jeg trenger ro, å kunne plassere skrivebordet mitt slik at jeg få lyset som jeg trenger og kunne styre lufting av rommet slik jeg ønsker, sier Klöckner, som med glimt i øyet understreker at han ikke er noen inneklimapsykolog, men at han gjerne uttaler seg om temaet.

— Som sosiale vesener er vi vant til å prioritere sosial informasjon, så å sitte i et åpent kontorlandskap vil ofte trekke oppmerksomhet bort fra oppgavene vi egentlig jobber med. Felleskontor fungerer ganske bra for oppgaver hvor du jobber sammen om en felles oppgave, men dårligere når alle skal jobbe konsentrert med sitt, sier psykologiprofessoren.

NTNU

Regjeringa vil ha minst 40 prosent enekontor

Disse vil klage fortere

Studien fra OsloMet og Stami (Statens arbeidsmiljøinstitutt) viser, kanskje ikke overraskende, at godt inneklima er viktig og avgjørende for helse og trivsel på arbeidsplassen.

— Inneklima favner ganske bredt, og dekker blant annet luftkvalitet, termiske omgivelser, støy og lysforhold. For å finne konkrete årsaker så må man gå inn å studere ulike arbeidsplasser og yrkesgrupper. Det er ingen «one size fits all-løsning», sier forsker Therese Nitter Moazami.

På spørsmål om hva man kan gjøre for å bedre inneklimaet i åpne kontorlandskap, svarer hun at det er essensielt å finne årsaken — som naturlig nok varierer fra arbeidsplass til arbeidsplass.

Men:

— Vi vet at ansatte som ikke har mulighet til å justere inneklimaet sitt selv — eksempelvis ved å justere temperaturen, åpne et vindu, lukke en dør eller øke eller redusere belysningen — fortere vil klage på inneklimaet enn de som sitter på kontor alene. En annen ting som også er svært viktig er å sørge for at luften som tilføres rommet er dimensjonert for det antallet som skal oppholde seg i rommet, sier Moazami, som ikke tror at man i fremtiden vil se en dreining tilbake til flere alenekontorer.

— Det er det også mange gode grunner til, sier førsteamanuensen.

Annerledes i 2025

Hun peker ellers på at vi i 2025 bruker kontorene annerledes enn før i tiden, og trekker fram hjemmekontor en eller flere dager i uken som en faktor som kan gjøre det vanskelig å argumentere for at man skal betale leie for tomme cellekontorer.

— På den annen side så håper jeg jo at i yrkesgrupper hvor konsentrasjon og privatliv er helt nødvendig for å kunne være effektiv, kan tilrettelegge for at ansatte fortsatt skal kunne få sitte på cellekontorer. På en kontorarbeidsplass er nemlig lønnskostnader til ansatte ofte den største utgiften, og det å tilrettelegge for fornøyde ansatte, og ikke bare tenke energieffektivisering, kan kanskje være mer lønnsomt i lengden, sier Moazami.

— Men det her ikke jeg studert, legger hun til.

Høgskulen på Vestlandet

Opphetet debatt om kontorplasser