Rektor sitter på et kontor mange ansatte skyr som pesten

Vi lister oss så lett på tå når Khrono skal inn på Tor Grandes kontor. Som i andre åpne kontorlandskap er stillheten nesten påtrengende. Vil noen hysje på oss?

Her, i Hovedbygningen, sitter rektoren sammen med tre prorektorer, en direktør og en stabssjef. Han sitter innerst i kontorlandskapet ved vindusrekka. Vi er så langt unna de tradisjonelt romslige rektorkontorene med hjørnevindu, som det går an. 

— Det er ikke så veldig mye plass til personlige eiendeler her, det er liten plass å utfolde seg på. Og så har jeg kanskje ryddet mer enn vanlig, innrømmer han. 

Men de tingene vi finner der, vitner om at rektoren både har internasjonale kontakter, fornøyde stipendiater og er en familiemann. 

Skygger unna

Grande sitter altså på en type kontor mange andre ansatte kjemper mot med nebb og klør. 

— Det å sitte i åpent kontorlandskap kan ha en verdi i seg selv. Spesielt når mange ikke ønsker en slik utvikling. Da viser vi at det går an å for ansatte med tungt lederansvar å sitte slik. 

Han tilføyer at arbeidshverdagen hans er veldig ulik den vitenskapelige ansatte har som veileder og underviser. 

— Da er perspektivet et annet, det skjønner jeg. De fleste er vant med cellekontor. Jeg kjenner også til vitenskapelig ansatte som har prøvd å sitte i svært store kontorlandskap. Det tror jeg er utfordrende på et universitet. 

Fikk pris 

Av de få tingene som smykker kontoret, er det likestillingsprisen han er mest stolt av. Da mottok han en keramisk skulptur av kunsthåndverkeren Ingun Dahlin, som står sentralt plassert sammen med et diplom.

Prisen fikk han i 2009 da han var instituttleder, og rekrutterte kvinner slik at kvinneandelen økte fra to kvinnelige ansatte til ytterligere fire kvinner i vitenskapelige stillinger. 

— Den priser en jeg glad for. Det er rart å tenke på at det allerede er 16 år siden jeg fikk den og at problemstillinga er like relevant. Dette er noe jeg er opptatt av og ei påminning om at jobben ikke er ferdig. 

Original kaffekopp

Grande er teknolog på et teknologitungt universitet. Motivet på kaffekoppen hans overrasker derfor ikke. 

— Vi ser et bilde av røntgendiffraksjon, som er tatt opp på en bestemt strålelinje i Grenoble. Jeg fikk det av Vivian, som jeg var medveileder for, og som disputerte for et halvår siden. 

Grande glemmer ikke navnene på de han har vært veileder for. Vi kommer innom en annen artikkel i Khrono der stipendiatene gjerne ville se kontoret hans. De navnene husker han også, Nora og Caren.

— Godt å være alene

— Hvordan har du det på kontoret?

— Jeg trives godt. Mange spør hvordan det er å flytte fra cellekontor til å sitte i åpent kontorlandskap med seks personer. Vi er ofte opptatt på hver vår kant. Når vi treffes alle, er det small talk ved kaffemaskinen. 

— Endelig alene! Er dette noe du tenker de gangene du sitter alene her?

— Nei, men av og til er det behov for å være alene. Vi er naturlig nok avhengige av at det er ro, men det hender at vi har typiske møtefrie dager mot slutten av uka. Da kan jeg sitte her alene. Av og til er det godt. Har vi digitale eller vanlige møter, går vi ut av kontoret. 

Kontorlandskapet blir også brukt som møterom på rektoratmøtet tirsdagene. Da er det veldig kort vei til møterommet, mildt sagt. 

— Har dere noen regler for å hindre at noen skravler i vei om hva de gjorde i helga?

— Vi klarer å finne balansen ganske lett. Vi har ulik døgnrytme, der noen er tidligere på jobb enn andre. Vi har også anledning til en hverdagsprat, gjerne på morgenen og på slutten av dagen.

Noen stusser 

Det rektor Grande savner mest, er et mer staselig møterom for representasjon enn de som er i Hovedbygningen i dag. Han legger også merke til at internasjonale gjester stusser når de ser kontoret hans. 

— Det er noe nordmenn ikke reagerer på, men jeg se at de internasjonale gjestene har en forventning om at rektor skal sitte på et staselig kontor. 

— Vindusrekka her er staselig, nyter du utsikten mens du sitter her og ser hva som foregår rett utenfor Hovedbygningen?

— Jeg er mest fascinert av den symbolske verdien Hovedbygningen har. Det er nesten alltid folk på utsida som tar bilder. Det skjer noe her hele tida. Om våren kommer det bunadskledde folk forbi daglig for å feire doktorgradsdisputas og fullføring av grader. Det er mye stolthet. 

Det har vært jevnt og trutt med demonstrasjoner til støtte for Palestina de siste to årene. De kan han også bivåne fra kontorpulten. 

— Jeg kommer tett på universitetet og kan se utover byen. Det skjer at jeg titter ut. Det er lytt. Skjer det noe blir jeg nysgjerrig, og det skjer noe ganske ofte, forteller Tor Grande.

5 kjappe

— Hvordan ville du klart deg på et lukket kontor?

— Jeg har klart begge kontorsituasjoner uten store problemer

— Bortsett fra PC-en og telefonen, hva er det viktigste du har på kontoret?

— Notatbok og saksdokumenter. Jeg like fortsatt papir. 

— Hjemmekontor eller jobbkontor — hva foretrekker du?

— Jobbkontor.

— Hva klarer du deg ikke uten på kontoret?

— Kaffe.

— Hva forteller kontoret om deg som person?

— At jeg er sånn passe ordensmenneske.