Arkeologen har kontor i en borgerskaps­leilighet

Gjennom et bygg, opp en lang trapp, ikke ta til høyre, for der sitter filosofene. Dersom man har gjort dette riktig, kommer man til det som må være et av Universitetet i Bergen (UiB) sine vakreste kontor. Her er det fire meter under taket og buede vinduer, nesten som i en kirke.

Kanskje ikke så rart. 

UiB skriver i sin egen forvaltningsplan at i sin tid var Sydnesplassen 12—13 blant Nygårdshøydens flotteste leiegårder. Byggmesteren lot seg inspirere av arkitekturen til Victoria terrasse i Oslo, og ville lage tilsvarende leiligheter hvor Bergens borgerskap kunne bade i luksus. Arkitekten var Schak Bull, som også tegnet Troldhaugen.

Fikk nesten en hel etasje

— Dette må være en gammel stue.

— Det var faktisk et soverom, sier professor Christopher Henshilwood.

Han leder SapienCE, Senter for tidlig sapiens-atferd, som er et senter for fremragende forskning. Da SapienCE fikk finansiering fra Norges forskningsråd i 2017, ble det bestemt at det skulle ligge i disse lokalene på Sydnesplassen. Senteret fikk nesten en hel etasje.

— Det var ganske slitt her, så vinduene måtte byttes ut. Og instituttlederen sa til meg: «Christopher, du får to kontor», sier Henshilwood og ler. 

Man kan se i taket at rommet en gang hadde vært delt i to.

— Har du det alltid så ryddig?

— Ja, jeg liker å ha et ryddig skrivebord. Hvis ikke, finner jeg ingenting! Men jeg har også et kontor hjemme. Det er ikke fullt så ryddig …

— Hva liker du best, hjemmekontor eller å være her?

— Jeg foretrekker å være her. Det er her forskerne er, så det er en livlig atmosfære her. Men jeg pensjonerer meg neste år, så da må jeg flytte ut.

Friergaver

Professoren tilbyr kaffe, og sier unnskyldende at det tar litt tid — den nye kaffemaskinen har gått i strømsparemodus. Hvitt til kaffen henter han i et lite kjøleskap i det ene hjørnet av kontoret.

— Det stod her da jeg flyttet inn, sier han og smiler.

Kontoret hans inneholder blant annet bilder av de arkeologiske grottestedene som teamet hans graver ut. 

Henshilwood oppdaget et av stedene, Blombos-hulen, ved en tilfeldighet i 1991 under doktorgraden sin ved Cambridge universitet. Siden 1992 har han utført utgravninger her. Den siste utgravningen var i 2025. Grotten ligger omtrent 300 kilometer øst for Cape Town. 

Henshilwoods forskning har avslørt at Homo sapiens, mennesker som oss, levde i denne grotten, og i flere andre i samme område, for mer enn 100.000 år siden. Han peker på et bilde og viser hvordan forskerne må klatre for å komme til en av grottene de nå graver ut, Klipdrift Shelter, som ligger i De Hoop naturreservat 250 kilometer øst for Cape Town.

— På mange måter er det logisk at folk bodde her på sørkappkysten, her var det jo mat å finne?

— Ja, vi har funnet mange rester av dyrebein, fiskebein og skalldyr. Det var altså marin mat her, men det var også et sted landdyrene både samlet seg og kunne jaktes på. 

Forskerne tror at et sted mellom 15 og 30 mennesker, spredt over flere generasjoner, bodde i hver hule i korte perioder. De beveget seg også i landskapet, kanskje noen ganger for å møte andre jeger- og sankergrupper — og kanskje til og med skaffe seg en partner, eller for å besøke moren, slekten eller broren sin.

— Så hadde de sannsynligvis med seg gaver, sier professoren og viser fram en stor plakat.

Han har tatt Khronos journalist med til styrerommet, som ligger vegg i vegg med hans eget kontor. Her er det om mulig en enda finere utsikt. Veggene er dekket med bilder som viser forskere i arbeid, og en stor plakat viser oppdagelser forskerne har gjort i hulene. 

Blant oppdagelsene er forseggjorte halskjeder, gravert oker og steinspisser som er mer enn 75.000 år gamle.

— Vi har publisert mange artikler, inkludert den tidligste kjente tegningen fra Blombos-hulen, laget for 73.000 år siden. Vi har publisert denne i Nature, sier Henshilwood.

Vil ikke dele

På sitt eget kontor har han, i tillegg til et veldig ryddig skrivebord og et kjøleskap, en sittegruppe. Herfra har han utsikt over Bergen.

— Vakkert, sier han.

Sittegruppen brukes blant annet til å holde små møter.

— Det er forskere som må dele kontor. Kunne du delt med noen?

— Nei.

— Hvorfor ikke?

— Nei, det har jeg aldri gjort. Hvis jeg måtte ha delt, ville jeg ikke ha kommet til kontoret. Jeg vet at det er noe mange sier, men det er noe med å ha sin egen plass og ikke måtte dele den.

Ingen bøker? 

Det er en ting som kanskje skiller Henshilwoods kontor fra en del andre: Det er ikke mange hyllemeter med bøker her. Er dette en professor som ikke har bøker?

På ingen måte. På kontoret har han bare noen få bøker om arkeologi, sier Henshilwood.

— I huset vårt i Cape Town har jeg et helt bibliotek. Noen av disse bøkene er så gamle at ingen vil ta imot dem lenger, så jeg vet egentlig ikke hva jeg skal gjøre med dem. Og i huset vårt her i Bergen har kona mi, Karen, og jeg små bokhyller i nesten alle rom.

Karen Loise van Niekerk er seniorforsker ved UiB/SapienCE og den neste direktøren for SapienCE. Hun tar over i april 2026. De to kjøpte en hytte på Hundvin nord for Bergen for noen år siden, sier Henshilwood.

— Har dere bokhyller der også?

— Ikke så mange. 

Han legger til:

— Det er feriehuset vårt — så vi rømmer dit.